Én endring som få har lagt merke til kan spolere ferien for sensorene

En ny universitets- og høyskolelov er rett rundt hjørnet. 

30. januar har Utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget frist for å levere sin innstilling til ny lov, og deretter skal den etter planen behandles på Stortinget 6. februar. 

Men det er flere som nå setter spørsmålstegn ved et endringsforslag i loven. 

I avsnittet om studentenes rett til å be om begrunnelse på karakteren sin, har loven fastslått at en begrunnelse normalt skal gis innen to uker. I det nye lovforslaget er ordet normalt fjernet. 

— Dette er en uheldig endring etter min mening. Studentene har rett til å få en begrunnelse, men det er tatt lite hensyn til de vitenskapelig ansattes arbeidstid, sier Gunhild Raunsgard. Hun leder enhet for eksamen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). 

Raunsgard mener det særlig vil få konsekvenser for ansatte før, og i, fellesferien i juli.

— Hvis det blir vedtatt, vil det i praksis bety at en student som ber om en begrunnelse for en sensur som er gitt i slutten av juni, må få et svar i fellesferien i juli. I dag er det i loven rom for at sensorene kan gi en begrunnelse i august når de er tilbake fra ferie, sier Raunsgard.

Hvordan skal det tolkes?

Det er flere som innrømmer at lovforslaget har gått dem hus forbi, og som mener det burde vært en større diskusjon om konsekvensene av endringen. 

Juridisk rådgiver ved Handelshøyskolen BI, Anita Tøien, hadde ikke hørt om innskjerpingen og måtte før jul sende et brev til Kunnskapsdepartementet for å få oppklart hvordan endringen skal tolkes. 

— Vi stusset over at det i den nåværende loven er brukt «tre uker» om fristen for sensur og «to uker» om fristen for klagebegrunnelse. For sensurfristen spesifiserer forarbeidene til ny lov at dette i sektoren har vært tolket som 15 virkedager og at dette er riktig tolkning, men at det nå endres i ny lov slik at det skal bli tydeligere. For klagebegrunnelse er ikke tolkningen av «to uker» kommentert. 

Tøien ville derfor oppklare hvordan ordlyden skulle tolkes. 

— Jeg tenkte derfor at det i lys av dette var to måter å forstå ordlyden på. Fordi disse fristene er korte og ofte sammenfaller med helligdager, er det svært relevant om det er snakk om kalenderuker eller virkedager. Jeg ønsket å spørre departementet om tolkningen fordi jeg lurte på om dette var noe som var gjennomtenkt eller om det var en detalj som var blitt glemt i lovarbeidet, sier Tøien.

ny uh-lov

Vil at universitetene og høgskolene skal miste rett til å legge ned studiesteder

Underkommunisert

Kunnskapsdepartementet opplyser i sitt svarbrev at forslaget om å fjerne «normalt» fra lovteksten skal regnes som en innskjerping av reglene. Departementet viser til at forslaget har vært ute på høring i forbindelse med Universitets- og høyskoleutvalgets gjennomgang av loven i «NOU 2020:3». 

Akkurat dette mener Tøien kunne vært gjort bedre. 

— Det spesielle med forslaget til ny universitets- og høyskolelov er at loven som helhet ikke er sendt på høring. Det vises til en rekke tidligere høringer som bakgrunn for lovforslaget. Jeg mener at lovforslaget som helhet burde vært gjenstand for høring da det er en rekke endringer som verken for seg selv, men i alle fall ikke sett i sammenheng, er blitt hørt. Den aktuelle endringen som er nevnt i brevet til KD er ett slikt eksempel på en endring som ikke har vært en del av noen høring, men som i praksis får store konsekvenser for sektoren.

Også Raunsgard ved HVL mener at dette er en større endring enn departementet ser for seg. 

Styrker rettssikkerheten?

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) sier til Khrono at den nye universitets- og høyskoleloven er et regelverk som er mer forståelig og tilgjengelig for både studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler. 

— Dette vil styrke studentenes rettssikkerhet. At studenten får begrunnelsen raskt, vil gjøre at studenten raskere kan ta stilling til om han eller hun vil klage på karakteren, og dermed raskere kan komme seg videre i studiet, mener Borch. 

Tøien ved BI skjønner at formålet med å stramme inn, er å sikre studenters rettssikkerhet. Men hun er uenig i at en innstramming av fristen er riktig måte å gjøre det på. 

— Jeg tror en bedre løsning ville vært å stille høyere krav til karakterbegrunnelsenes innhold og heller gitt frister som tok hensyn til helligdager og ferie. Dette medfører i realiteten at fristene vil bli så korte at vi må legge om på vår eksamensgjennomføring for å klare å overholde dem dersom vi ikke skal bryte ferieloven. 

Kan gjøres underveis

Kunnskapsdepartementet mener at løsningen for å unngå at sensorene skal bruke ferien sin til å skrive karakterbegrunnelser, er å utarbeide begrunnelser samtidig med karakterfastsettelsen. 

— Bak ethvert sensurvedtak ligger det allerede en grundig vurdering til grunn, så vi mener det ikke er for inngripende å kreve at institusjonen skal begrunne sensurvedtaket overfor studenten innen to uker etter at studenten har bedt om det. Dersom institusjonene ser at fristen kan bli problematisk opp imot ferie for de ansatte, så kan de utarbeide begrunnelser samtidig med karakterfastsettelsen. Begrunnelsen kan gis både muntlig og skriftlig, sier Borch. 

Tøien er ikke sikker på om dette er riktig løsning. 

— Løsningen som departementet viser til med å gi samtidige begrunnelser kan fungere på noen eksamener, men all den tid de ikke gikk for et krav om samtidige begrunnelser så er det interessant at det er dette er løsningen de foreslår for å klare å oppfylle kravet.

Debatt ● are oust

Begrunnelse på endelig karakter er ikke til det beste for læring

Bør stilles krav

Høgskolelærer Janne Borlaug på vernepleiestudiet ved HVL er en av sensorene som blir påvirket av lovendringen. Hun mener en lovendring vil bli ugunstig for ansatte og føre til mer press. 

— En lovendring gjør at vi ikke kan kontrollere, styre eller skyve på fristen i perioder der det er for mye. Studentene venter, emnet skal publiseres, pensum må inn og timeplanen må planlegges. Dette er oppgaver vi ikke har rom for å utsette. En begrunnelse bør ikke likestilles med andre frister som bør få høyere plass i prioriteringsbunken.

De siste to årene har Borlaug sett en økning i spørsmål om en begrunnelse fra studenter, og det er stadig flere med karakterer fra C og opp til A som spør etter begrunnelse for karakteren.

Borlaug forteller at hun bruker mye tid på sin sensorveiledning, og sier at det ofte blir en repetisjon av det hun har skrevet i sin tilbakemelding når hun gir karakterbegrunnelse til studentene som har fått en høy karakter. 

— Det bør stilles krav tilbake til studentene om å gi en begrunnelse for hvorfor de ønsker ytterligere kommenterer og tilbakemelding på karakteren, med en henvisning til sensorveiledningen og hva de mener den ikke skildrer, sier hun.

På debattsidene i Khrono har det den siste vært en debatt om hvorvidt studentene bør betale for å klage, siden klagesystemet av mange oppleves som svært ressurs- og tidkrevende. Universitetslektorene Pål Jom og Eirik Bergli ved Nord universitet tok til orde for å innføre et klagegebyr.

Forslaget fikk blant andre Norsk studentorganisasjon til å reagere. 

Debatt ● Arve Hjelseth

Det er blind klagesensur som er problemet