Debatt ● Tom-Daniel Laugerud

Fra teori til (lønnet) praksis for studenter

Norge skryter av sitt sterke fokus på utdanning, men gjør vi nok for å støtte studentene i praksis? Mange opplever økonomisk press, og å be dem «jobbe mer» er en kortsiktig og urealistisk løsning.

— Ved å sikre lønn under praksis, kan vi gi studenter insentiver til å søke faglig relevante jobber tidlig i studieløpet og gjøre det lettere å se sammenhengen mellom teori og praksis, skriver forfatteren.
Tom-Daniel Laugerud
Student ved Norges Idrettshøgskole Tom-Daniel Laugerud
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vår undersøkelse blant NIH-studenter viser at 64 prosent av studentene ikke kunne ha vært studenter uten inntekten fra jobben. Mange av disse studentene kombinerer allerede studier med litt eller svært faglig relevante jobber (73 prosent), noe som burde være en ressurs for både utdanningsinstitusjonen og samfunnet. 

Ser man på nasjonale tall, ser man at 65 prosent har en svært faglig relevant jobb. Videre rapporterer 1 av 5 studenter at de jobber 16—24 timer i uka, selv under forelesningsperioden. Statistisk Sentralbyrå peker på at studenter som jobber over 10 timer ukentlig, bruker mindre tid på studiene, noe som kan påvirke læringsutbyttet negativt.

Norge henger etter land som Frankrike, hvor studenter får lønn for praksis over to måneder, og Canada, hvor kampanjen «Unpaid is unfair» har fremhevet viktigheten av økonomisk støtte under praksis. Betalt praksis gir ikke bare økonomisk trygghet, men forskning viser at det også fører til raskere ansettelse etter endt utdanning og mindre gjeld.

Vi må ta lærdom fra disse modellene. Enten ved å innføre lønnet praksis, praksisstipend gjennom Lånekassen eller ved å la studenter som allerede jobber faglig relevant, få denne jobben godkjent som en del av praksis.

Statsråden har et ansvar når han oppfordrer studentene til å jobbe mer for å dekke utgiftene sine, må han også ta ansvar for å legge til rette for at dette kan gjøres uten å gå på bekostning av utdanningen. I dag ser vi eksempler der studenter pendler lange avstander til praksisplasser og betaler dobbel husleie, noe som gjør det nær umulig å fokusere på studiene.

På kort sikt og for å møte disse utfordringene foreslår vi at faglig relevante jobber man har underveis i studiene kan godkjennes som praksis. Dette er en enkel og konkret løsning som umiddelbart kan redusere økonomisk press for studentene. Ved å anerkjenne faglig relevante jobber som en del av studieløpet, gir vi studentene mulighet til å kombinere praksis med teori, uten at det går utover tiden de har til studier. 

Vi ser allerede at enkelte studieprogram og institusjoner får lønn under praksis, men det er uheldig at dette praktiseres ulikt. For å sikre rettferdighet og likhet for alle studenter, må Kunnskapsdepartementet utarbeide klare retningslinjer; at såfremt man oppfyller læringsutbyttet, så skal det ikke være en begrensning fra utdanningsinstitusjonen sin side rundt hvorvidt man skal kunne få lønn eller ikke. 

For at det ikke skal bli for tidkrevende å saksbehandle slike søknader, kan dette gjøres ved at utdanningsinstitusjonene definerer hvilke yrkeskoder som er faglig relevante. Da får institusjonene et verktøy for å evaluere søknader raskt og effektivt i forkant av et praksisemne. Dette er et første steg som både anerkjenner verdien av studentenes arbeid og styrker deres tilknytning til arbeidslivet.

På lengre sikt bør vi diskutere hvordan vi kan innføre lønnet praksis som standard i utdanningssystemet. Dette kan gjøres gjennom stipendordninger fra Lånekassen, økonomiske insentiver for arbeidsgivere eller lovregulering.

Studiebarometeret peker på en nedadgående trend i tilknytningen mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Ved å sikre lønn under praksis, kan vi gi studenter insentiver til å søke faglig relevante jobber tidlig i studieløpet og gjøre det lettere å se sammenhengen mellom teori og praksis.

Hvis vi vil unngå at flere studenter må ta opp forbrukslån for å ha praksis og samtidig øke arbeidslivsrelevansen, må vi handle nå.

studentøkonomi praksis norges idrettshøgskole meninger lønnet praksis debatt tom-daniel laugerud student
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Anne Borg er på plass på veggen

    Elise Lystad

    Et maleri av tidligere NTNU-rektor Anne Borg ble torsdag hengt opp i rektorgalleriet i Rådssalen i hovedbygningen på Gøshaugen.

    Avdukingen skjedde under en mottakelse fredag hvor NTNU ønsket å takke henne for innsatsen hennes som NTNU-rektor fra 2019 til 2023.

    Borg er den første kvinnelige rektoren fra NTNU som henger på veggen, skriver Universitetsavisa. Den eneste andre kvinnen på veggen er Eva Sivertsen som var rektor for Den allmennvitenskapelige høgskolen i Trondheim fra 1975 til 1981.

    Håkon Gullvåg er kunstneren bak portrettet av Borg. Rundt 70 gjester tok turen til Rådssalen for å delta på mottakelsen.

    Borg hadde vært rektor i fire år, og hadde snaut to år igjen av åremålet sitt, da hun måtte gå av for et års tid siden etter å ha refset to NTNU-forskere i et innlegg i Dagens Næringsliv.

    Borgs tette kontakt med Norsk Industri i forbindelse med leserinnlegget førte til en større diskusjon om både akademisk ytringsfrihet og institusjonelle avtaler mellom universitetet og næringslivet.

    Anne Borg og kunstneren Håkon Gullvåg foran portrettet som ble avduket i Rådssalen.

  • Ni nye meritterte utdannere ved UiO

    Elise Lystad

    – Å bli en merittert utdanner er ikke en pris, det er en anerkjennelse. Dere har et helhetsperspektiv på arbeidet, og involverer kolleger, studenter og administrasjonen i det dere gjør. Dette er superbra, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på nettsiden til Universitetet i Oslo (UiO).

    Meritterte utdannere ved UiO får en engangssum på 50.000 kroner til sitt fagmiljø, og retten til å sette av tid tilsvarende en utdanningstermin til å synliggjøre og styrke meritteringsordningen. I tillegg får de meritterte utdannere medlemskap i UiOs Pedagogiske Akademi så lenge de er ansatt ved UiO.

    Dette er UiO sine meritterte utdannere i 2024:

    • professor Birgitte Hagland, Det juridiske fakultet, Nordisk institutt for sjørett
    • professor og studiedekan Maria Astrup Hjort, Det juridiske fakultet
    • professors Tone Linn Wærstad, Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett
    • professor Elisabeth Staksrud, Det humanistiske fakultet, Institutt for medier og kommunikasjon
    • førstelektor Yngve Lindsjørn, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for informatikk
    • professor Jemima Garcia-Godos, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
    • førsteamanuensis Ole Andreas Kvamme, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
    • professor Ingvill Rasmussen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk
    • professor Tove Pettersen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
    UiO sine nye meritterte utdannere i 2024 på årets Utdanningskomite 28. november.

  • Kristiania inngår samarbeid om videreutdanning

    Elise Lystad

    Høyskolen Kristiania skal tilby videreutdanning i IT for Brønnøysundregisterets ansatte.

    Kristiania har skreddersydd ni emner som til sammen blir 60 studiepoeng til de ansatte i registeret. Emnene skal gå på deltid over to år. Videreutdanningen skal gi registeransatte grunnkompetanse i IT-fag, skriver Brønnøysunds avis.

    — Vi i Brønnøysundregistrene er veldig fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Høyskolen Kristiania. Et av de viktigste områdene er å få løftet flere av våre ansatte på IT-kompetanse, dette er strategisk kompetanseutvikling i praksis, sier Marte Laugen, HR og kompetanserådgiver i Brønnøysundregistrene, i en pressemelding.

  • UiO kåret til årets Erasmus-institusjon

    Elise Lystad

    Prisen for årets Erasmus-institusjon i 2024 går til Universitetet i Oslo (UiO).

    — Vi er veldig glade for denne anerkjennelsen. Det har vært jobbet godt over mange år, på flere nivåer, og denne prisen er en honnør til alle de involverte enhetene, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på UiO sin nettside.

    Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) delte ut prisen for 11. gang, under Erasmusseminaret for høyere utdanning 2024 i Bodø. De trakk fram UiO sin rolle i den europeiske universitetsalliansen Circle U og nettverket The Guild under utdelingen.

    — Gjennom denne innsatsen har universitetet styrket rollen sin som en viktig strategisk aktør for europeisk samarbeid i utvikling av høyere utdanning, og er dermed en inspirasjon for andre, sier avdelingsleder Jon Gunnar Mølstre Simonsen i HK-dir.

    Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Norske studenter kan dra på utveksling til EU-land gjennom ordningen.

  • Slutt for kuratorpraksis ved Universitetet i Bergen

    Ragnhild Bjørge

    Styret ved Universitetet i Bergen la i dag ned studieprogramma Master i kuratorpraksis, Bachelor i geofysikk – vær, hav og klima og Master i manusutvikling for seriar.

    Fleire tilsette som underviser på masterstudiet i kuratorpraksis forlet styremøtet med tårer i augo etter at universitetsstyret samrøystes vedtok nedlegging.

    Prorektor Pinar Heggernes forsikra styret om at dei framleis ynskjer eit studietilbod i kuratorpraksis, men at studietilbodet må koma i ny form og at det nye programmet må tilferdsstilla krava til kvalitet for eit slikt program.

    Styret vedtok også å oppretta tre nye studieprogram. Desse har fått namna Double degree program in global change ecology, Integrert masterprogram i geofysikk – meteorologi og oseanografi og Master in global challenges for sustainability.

  • Ansatte flykter fra flunkende nytt bygg

    Solveig Mikkelsen

    For få enekontor og for mange i store felleskontor gjør at ansatte ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU lar være å bruke lokalene i Helgasetr, skriver Universitetsavisa. De foretrekker heller å jobbe hjemmefra.

    Bygningen ble åpnet i august i år. De få enekontorene gjør det svært vanskelig å ha konfidensielle samtaler med kolleger og studenter.

    For lite areal og dårlig luft, er også problemer ansatte sliter med. I tillegg blir ansatte forstyrret når de underviser fordi folk går forbi glassvegger.

    — Instituttets arbeidsmiljø står i fare for å smuldre opp, sier verneombud Alexander Gamst Page til avisa.

    Prosjektleder for Helgasetr i prosjektet med campussamling Terese Brekke sier de skal vurdere hvordan bruken av lokalene kan optimaliseres. Samtidig har de fått mange positive tilbakemeldinger fra ansatte og studenter.

    Helgasetr er også i hardt vær for hvordan bygget ser ut utvendig. Arkitekturopprøret har nominert Helgasetr til årets styggeste bygg.

    Helgasetr sett innenfra Bygget huser Institutt for sosialt arbeid ved NTNU
    Mye luft og mange glassvegger kjennetegner Helgasetr på NTNU. Nå etterlyser ansatte også flere enekontor.

  • Millionstøtte til psykologistudium på UiS

    Hege Larsen

    Universitetet i Stavanger (UiS) får et bidrag på 10 millioner kroner fra Ulla-Førrefondet til å starte opp profesjonsstudiet i psykologi. Dette kommer i tillegg til inntil 20 millioner kroner som Universitetsfondet i Rogaland ga tilsagn om i juni.

    Med støtten fra de to fondene er UiS halvveis til 60 millioner, som er nødvendig for å dekke oppstartskostnadene til det nye studiet, skriver UiS på sine nettsider.

    Bidragene forutsetter finansiering av selve studieplassene, som UiS håper skal komme på plass under budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV.

    I regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke studieplassene inne, men både SV, Høyre, Venstre, Frp og Rødt har plassene inne i sine alternative budsjetter for 2025.

    Rektor Klaus Mohn sier at han er veldig takknemlig for bidraget fra de to fondene.

    — Dette vil hjelpe oss å få etablert et studium som vil møte samfunnets behov for psykologer, sier han.

    Styreleder Jonas Andersen Sayed i Ulla-Førrefondet sier at det er en forutsetning for deres bidrag at studieplassene blir finansiert.

    — Med dette tilskuddet gjør Ulla-Førrefondet det mulig å dekke deler av oppstartskostnadene for tilbudet, med en tydelig forutsetning at regjeringspartiene og SV prioriterer midler til selve studieplassene. Vi håper denne nyheten kan gi en ekstra push i innspurten av budsjettforhandlingene på Stortinget, sier han.

    Ulla-Førrefondet er eid av Rogaland fylkeskommune, Lyse og Sunnhordland Kraftlag, mens Universitetsfondet i Rogaland er eid av Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Haugesund kommune og Sola kommune.

    Rektor Klaus Mohn er takknemlig for støtte til oppstart av psykologistudiet og venter spent på om det kommer midler til studieplasser på statsbudsjettet for 2025.

  • NTNU feirer at det er ti år siden nobelprisen

    Solveig Mikkelsen

    Det er i år ti år siden Edvard Moser og May-Britt Moser ble tildelt nobelprisen i medisin eller fysiologi. 27. november slår NTNU på stortromma for å feire sine mest prominente forskere.

    Først ble det arrangert en konferanse for ungdom, der de blant annet kunne høre på et inspirasjonsforedrag med May-Britt Moser.

    Deretter var det duket for en forskerkonferanse, der blant annet følgende spørsmål blir stilt: «Er Norge på kollisjonskurs med Europa, som vil satse massivt på forskning og innovasjon?» Innledere her er blant annet nobelprisvinnerne og Nicola Spaldin, som blir beskrevet som en av verdens fremste materialforskere. De skal diskutere verdens utvikling.

    På kveldstid blir det konsert i Nidarosdomen. Det blir musikalske innslag av Trondheimsolistene, domkoret og John Pål Inderberg Trio. Her skal publikum tas med på en reise om rom, tid og minner, skriver NTNU i ei pressemelding.

    Edvard Moser og May-Britt Moser har gjort det stort også etter at de fikk nobelprisen. Her er det jubel i forbindelse med tildeling av senter for fremragende forskning i 2022.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS