Debatt ● Elin Dahling

Forvirra?

Norge er i en særstilling når det gjelder skeivfordeling av type studenter i høyere utdanning. Det er ikke sikkert det skyldes jåleri, men når en søker etter svar på hvorfor kun ti prosent av den norske studentmassen befinner seg på en fagskole, er det lett å tenke seg at språk har noe å si.

Ja vel, så var det elendig infoflyt og rekruttering på åtti-, nitti- og tidlig totusentallet. Men det er medvind i seilene nå. Flere velger yrkesfag på videregående, skriver forfatteren.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kvalitativ forskning på eget liv, tilsier at mye av skeivfordelinga historisk skyldes utrolig dårlig kunnskap om yrkesfag og læringsveien videre. Da jeg gikk på ungdomsskolen og skulle inn i videregående på nittitallet, var yrkesfag og fagbrev noe som foregikk på en annen planet, og jeg kommer ikke engang fra storbyen eller kultureliten. Jeg vokste opp i en beskjedent utdanna middelklassefamilie på bøgda på Østlandet, men null prosent av mine søsken og søskenbarn, eller venner og bekjente fra gamle dager, valgte yrkesveien.

I Norge anno 2025 er 90 prosent av alle studenter i høyere utdanning på universitet eller høyskole. Resten befinner seg på fagskolene våre.

Ja vel, så var det elendig infoflyt og rekruttering på åtti-, nitti- og tidlig totusentallet. Men det er medvind i seilene nå. Flere velger yrkesfag på videregående, med rekordtall på 54 prosent i år, og dette er bra. Stortingsmelding 11: Fagfolk for en ny tid — med høyere yrkesfaglig utdanning, som åpner opp for fagskoleutdanning på nivå 6 og 7, bidrar til å ta oss i en retning for økt likeverd i systemet for høyere utdanning.

Men, mange foreldre og rådgivere synes fortsatt studiespesialiserende er det tryggeste valget, og at påbygg på VG3 istedenfor fagbrev er et glimrende tiltak for de som ikke vil eller tør å gå hele yrkesveien. Og det kan være gode grunner til å ikke våge å stå yrkesløpet ut, i alle fall når man får høre om alle de forvirra folka i forvaltninga og i utdanningssektoren.

Null prosent av mine søsken og søskenbarn, eller venner og bekjente fra gamle dager, valgte yrkesveien.

Elin Dahling

Det er nemlig mange som er opptatt av at studiepoeng fra fagskole ikke er «ekte» studiepoeng og at høyere yrkesfaglig utdanning ikke er «ekte» høyere utdanning. Begrepet «høyere utdanning» er forvirrende nok forbeholdt universiteter og høyskoler her til lands.

Der kun ti prosent av våre studenter befinner seg i høyere yrkesfaglig utdanning, ser tallene til forvirring annerledes ut på kontinentet. I Tyskland, Sveits, Østerrike og Frankrike studerer omtrentlig 2/3 i akademiske institusjoner og 1/3 i yrkesfaglige institusjoner. I både Nederland og Belgia er forholdet nærmere 50/50. Danmark har allerede tatt omfattende grep for å utjevne misforhold mellom akademia og yrkesfag. Norge befinner seg på jumboplass med vårt 90/10-forhold.

Til tross for at jeg har dobbel bachelorgrad, statsvitenskapelig juridisk-filosofisk mastergrad og praktisk-pedagogisk utdanning, alt fra akademia, forstår ikke jeg hva alt dette egentlig betyr. 

Er ikke fagskolene del av høyere utdanning, og befinner de seg dermed på et lavere nivå? Eller er høyere yrkesfaglig utdanning også høyere utdanning og likestilt med høyere utdanning? Hvorfor heter da ikke begge deler simpelthen høyere utdanning?

Er det rart folk blir forvirra? Og hvordan havna vi der? Jo, nettopp fordi fagskoleutdanning benevnes og oppfattes som «noe annet» enn høyere utdanning.

I et samfunnsperspektiv der kompetente fagfolk er i manko, har vi ikke lenger råd til å ha forvirrede ungdommer, foreldre, lærere og rådgivere i grunnskole og videregående skole som lurer på om fagskole er høyere utdanning eller ikke, eller om studiepoengene derfra kan brukes på en vettug måte i arbeidslivet, i utdanningsinstitusjoner og i utlandet.

Løsninga er egentlig ganske enkel. Alt er høyere utdanning, alt er studiepoeng, enten du studerer i den akademiske søylen, eller du studerer i den yrkesfaglige søylen.

Språk betyr noe. For å oppnå ekte (uten hermetegn) likeverd i høyere utdanning, må det være åpenbart at å studere yrkesfag på nivå 6 og 7 ikke er et dårligere alternativ enn å studere i akademisk søyle, men et fullgodt alternativ. Den beste måten å kommunisere dette tydelig på, er å bruke varianter av begreper som er godt kjent i befolkninga, som yrkesbachelor og yrkesmaster.

Og hvis jeg med grader innafor språk, kultur og samfunnsvitenskap skjønner at jeg verken er kvalifisert til å søke på master i kjemi eller yrkesmaster i byggeledelse, tror jeg neppe vi får en raus av folk med yrkesbachelor i sveiseteknikk som prøver å søke seg inn på master i idéhistorie. 

Tvert imot tror jeg at vi kommer all forvirringa til livs når den yrkesfaglige søylen bygges likeverdig ut, og at de som velger å ta et fagbrev står støtt i sitt valg, blir i jobb og veit at de gjennom hele yrkeskarrieren har mulighet til å ta videre utdanning på både yrkesbachelornivå og yrkesmasternivå.

Jeg oppfatter at både politikere, universitetssektoren og fagskolesektoren er ganske enige om ganske mye. Akademia og yrkesfag skal fortsette sine liv i fruktkurven som epler og pærer, men språk betyr noe om en ønsker å signalisere at utdanningstypene er likeverdige og like viktige i et samfunnsnytteperspektiv.

Powered by Labrador CMS