Debatt ● Marit Knutsdatter Strand og Kjerstin Wøyen Funderud

Satsingen på fagskolene er avgjørende for hele Norge

Med innføringen av en to-søylemodell — én for høyere utdanning og én for høyere yrkesfaglig utdanning — har vi gitt fagskolene en tydelig plass i utdanningssystemet.

To kvinner utenfor Stortinget, i solen
Må ikke bli en hvilepure: Fra Stortinget vil Senterpartiet følge nøye med på at regjeringen fullfører jobben, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Samfunnet vårt står overfor en tid der behovet for praktisk, yrkesrettet kompetanse aldri har vært større.

Fra distriktene til byene ser vi et arbeidsliv som roper etter fagarbeidere — en etterspørsel som vi vet vil øke betydelig de neste årene. Fagskolene er ryggraden i dette systemet, men de har dessverre over tid vært nedprioritert av Høyre og Frp.

Mens Senterpartiet satt i regjering, har fagskolesektoren vært løftet opp og hittil i perioden har flere tusen nye fagskoleplasser blitt prioritert i statsbudsjettene. Den ferske fagskolemeldingen er et resultat av et grundig og langsiktig arbeid for å rigge sektoren for vekst og utvikling de neste årene.

Det er gledelig at det ligger an til bredt flertall for forslaget om å åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på nivå 6 (bachelornivå) og nivå 7 (masternivå) i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Med innføringen av en to-søylemodell — én for høyere utdanning og én for høyere yrkesfaglig utdanning — har vi gitt fagskolene en tydelig plass i utdanningssystemet. 

Dette betyr at en fagskoleutdannet helsefagarbeider snart kan ta en bachelor- eller mastergrad som kombinerer praktisk erfaring med teoretisk dybde.

Denne endringen hever statusen til yrkesfagene og gir arbeidstakere større fleksibilitet i et arbeidsmarked i rask utvikling. Samtidig er det avgjørende at fagskolene beholder sitt særpreg med erfaringsbasert kunnskap og et tydelig alternativ til akademisk utdanning.

Det er helt kritisk at vi bygger ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning, i tråd med kompetansebehovene i hele landet. Både utsynsmeldingen og perspektivmeldingen bekrefter at behovet for kompetent arbeidskraft vil vokse og derfor er det avgjørende at kapasiteten øker framover.

Derfor er det et etterlengtet økonomisk løft for fagskolene i meldingen. Det vil være en sterk kontrast til tidligere år hvor knapp og uforutsigbar finansiering av fagskolene var normalen. 

Dette er en investering i folk, i næringsliv og i et Norge som bygger på både hender og hoder. 

For Senterpartiet har det vært en forutsetning å få styrket finansieringen ved å øke satsen per studieplass, innføre resultatbasert uttelling for fullførte studiepoeng og sikre en stabil rammetildeling av driftsmidler. Dette vil gi fagskolene et sterkt signal om at finansieringen ikke skal være et hinder for vekst og utvikling i sektoren.

Med disse grepene har vi vist at vi mener alvor når vi sier at praktisk kompetanse skal verdsettes like høyt som teoretisk kunnskap. Fagskolene er nå bedre rustet til å forme fremtidens arbeidsmarked, enten det er i distriktene eller byene. Dette er en investering i folk, i næringsliv og i et Norge som bygger på både hender og hoder. 

Samtidig må ikke fagskolemeldingen bli en hvilepute for regjeringen. Opptrappingen med flere fagskoleplasser må fortsette i høyt tempo og målsettingene i meldingen må følges opp tett. Fra Stortinget vil Senterpartiet følge nøye med på at regjeringen fullfører den jobben.

Powered by Labrador CMS