Debatt ● Trond Blindheim

Praksisnære bachelor­utdanninger kan redusere det store frafallet

Stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning er en etterlengtet satsing på fagskolene, en utdanningsform som lenge har vært undervurdert i et samfunn der akademisk utdanning dominerer over praktisk kompetanse.

Portrett i en trapp
Mange utdanningssøkende velger akademiske studier i troen på at det gir bedre jobbmuligheter enn fagskoleutdanninger, men ender opp med usikker fremtid og manglende yrkeskompetanse, skriver forfatteren. — Dette er et resultat av akademisk overstyring.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fagskolene tilbyr praksisnære og arbeidslivsrettede utdanninger som gir studentene kompetanse de kan bruke fra dag én etter siste eksamen. Utdanningene er fleksible og tilpasset arbeidsmarkedets behov. Derfor er det ikke overraskende at studenttallet har økt: I 2023 var det 31 400 fagskolestudenter i Norge, en dobling siden 2017. 

Likevel sliter fagskolene med å få den anerkjennelsen de fortjener. 

Arbeidslivets organisasjoner har lenge etterspurt mer praksisnære utdanninger, men utviklingen har i alt for mange år gått i motsatt retning. Regionale høyskoler er blitt akademiserte og innlemmet i universitetssystemet, mens fagskolene, til tross for like opptakskrav som høyskole- og universitetsutdanninger, fortsatt har lavere status. 

Det som skiller dem ut, og som burde gjort dem mer verdifulle, er deres yrkesrettede tilnærming som gir studentene direkte anvendbar kompetanse i arbeidslivet.

Mens mange akademiske utdanninger krever flere år i arbeidslivet for å utvikle anvendbar yrkeskompetanse, skjer denne læringen umiddelbart i fagskolene gjennom praksis, veiledning og realistiske arbeidsoppgaver. En NTNU-undersøkelse (2022) viser at de fleste bachelorstudenter først tilegner seg yrkeskompetanse gjennom arbeidserfaring. I fagskoleutdanningene er praksisnærhet en lovfestet integrert del av utdanningen.

Dette er et resultat av akademisk overstyring, hvor universiteter og høyskoler domineres av forskere med minimal eller ingen erfaring fra arbeidslivet.

Trond Blindheim

I dag har Norge 320 000 universitets- og høyskolestudenter. Bare 56 prosent fullfører bachelorgraden på normert tid (3 år), og ca. 30 prosent fullfører aldri. For masterstudenter er gjennomføringsgraden enda lavere. Samtidig velger mange utdanningssøkende akademiske studier i troen på at det gir bedre jobbmuligheter enn fagskoleutdanninger, men ender opp med usikker fremtid og manglende yrkeskompetanse. 

Dette er et resultat av akademisk overstyring, hvor universiteter og høyskoler domineres av forskere med minimal eller ingen erfaring fra arbeidslivet. Konsekvensen er at studenter i akademiske løp i større grad må skape sin yrkesvei, mens studenter i yrkesrettede utdanninger har en mer forhåndsdefinert karrierevei.

Mangel på yrkesidentitet kan forklare hvorfor mange studenter ikke fullfører. De opplever studieløpene som teoretisk krevende og fjernt fra arbeidslivet. De vet ikke hva utdanningen fører til og sliter de med motivasjonen. En stor andel av dem ville sannsynligvis hatt bedre forutsetninger for å gjennomføre en erfaringsbasert bachelor, en såkalt yrkesbachelor.

Den stadig økende produksjonen av master- og doktorgradsutdanninger har svekket bachelorgradens verdi som en selvstendig og avsluttet utdanning. I stedet blir den ofte et mellomsteg til videre akademiske studier som holder dem utenfor arbeidslivet enda noen år, og flere faller fra.

Den nye stortingsmeldingen for fagskolene åpner for at fagskolene kan tilby treårige yrkesfaglige utdanninger (nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk) som tilsvarer bachelor- og masternivå i universitets- og høyskolesystemet. Samtidig understreker fagskolemeldingen at fagskolene skal beholde sin egenart som praksisnære og arbeidslivsrettede utdanningstilbud. 

I praksis betyr det at regjeringen vil anerkjenne fagskoleutdanninger som likeverdige og mer yrkesrelevante enn akademiske utdanninger.

Den amerikanske sosiologen Richard Sennett skriver i «The Craftsman» at ferdigheter utvikles gjennom arbeidsdisiplin, terping og rutine. Det er ikke kunnskap i musikkteori som gjør en fiolinist og pianist dyktig, men utallige timer med øving. Det samme gjelder selvsagt utdanninger innen helse, teknologi, håndverk og kreative fag. En utdanning må være mer enn bare teori, den må skape yrkesrelevante ferdigheter.

Regjeringens stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning er en gyllen mulighet til å styrke fagskolenes posisjon og status. La oss håpe den blir fulgt opp.

Powered by Labrador CMS