Debatt ● Jan Helge Solbakk og Søren Holm

Forskningskultur på avveie: om toppforskning og publiseringsjag

Hvordan kan vi være bekjent med en forskningskultur som stilltiende aksepterer intellektuell trakassering av blivende forskere, av en kultur som legger opp til overdrevne medforfatterskap og slurvete utført forskning?

Toppforskning, publiseringsrangeringer og beretninger om livet som ph.d.-stipendiat. Er det en fellesnevner mellom disse sakene? Ja, mener kronikkforfatterne. Bildet er fra en tidligere doktorpromosjon i Håkonshallen i Bergen.
Jan Helge Solbakk
Professor og ERC Advanced grant holder, UiO Jan Helge Solbakk
Søren Holm
Professor og Academic Director of Research Governance, Ethics and Integrity, Manchester University og professor II, UiO Søren Holm
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har med interesse fulgt med på Khronos oppslag de siste ukene om forskere i Norge som publiserer mest, om økningen av publiserte artikler som blir trukket, og om tidligere ph.d.-stipendiaters beretninger om ups and downs i livet som stipendiat. Dette er nokså forskjellige oppslag, men finnes det en fellesnevner mellom dem? Vi mener ja: de handler alle på forskjellig vis om spenningen mellom kvantitet og kvalitet i forskningen og de forskningsetiske utfordringer denne spenningen kan utløse.

Vi ser tegn på en forskningskultur hvor kvantitet teller mer enn kvalitet, og hvor mange seniorforskere som selv har for liten tid til å drive aktiv forskning kompenserer for denne tidsmangel ved å kreve medforfatterskap fra sine yngre kolleger.

Vi har i mange år undervist ph.d.-stipendiater i forskningsetikk og integritet i forskningen. Når vi ber stipendiatene reflektere rundt utfordringer de har møtt på veien, hører vi ofte om veiledere som har det alt for travelt, og gruppeledere og veiledere som tar det som en selvfølge at de skal være medforfattere på stipendiatenes publikasjoner selv om de ikke har bidratt til dem. Vi hører om seniorforskere som selv har for liten tid til å drive aktiv forskning og som kompenserer for denne tidsmangel ved å kreve medforfatterskap fra sine yngre kolleger.

Det er en ukultur som knapt tåler dagens lys og som er ødeleggende for tilliten til forskningen.

Samtidig har vi heldigvis en sub-kultur som legger til rette for og premierer toppforskning. Siden 2009 har 22 forskere ved UiO blitt tildelt et ERC Advanced grant fra Det europeiske forskningsrådet — en forsker ved UiO, Harald Stenmark, sågar to ganger. Denne bragd er det bare Nobelparet Moser ved NTNU som har klart å kopiere. ERC finansierer nysgjerrighetsdrevet forskning og et ERC Advanced grant regnes som kanskje det mest prestisjetunge stipend en forsker kan oppnå i løpet av sin karriere; «den hellige gral for forskere», for å sitere Helge Holden.

Tildeling skjer ifølge ERCs retningslinjer etter to kriterier: 1) prosjektets vitenskapelige kvalitet, med vekt på originalitet og at prosjektet er banebrytende, og 2) «Principal Investigator’s track record» — at det er forventet at søkeren skal ha en historikk på minst 10 år med betydelige forskningsprestasjoner.

Khronos oppslag over forskere på publiseringstoppen er av flere grunner tankevekkende lesning. For det første, knapt noen av forskerne som har blitt tildelt et Advanced ERC grant er med på denne listen. Et lysende unntak er Filippo Berto, som topper listen med 407.08 publiseringspoeng for perioden 2019—2022. Han ble i 2022 også tildelt et ERC Advanced grant, men med universitetet La Sapienza i Roma som verts-universitet.

For det andre, dersom listen i stedet hadde blitt ført opp med vekt bare på antall første- (eventuelt også siste-) forfatterskap ville ikke bare rekkefølgen ha blitt ganske annerledes; noen navn ville ha falt ut av listen, og flere av Hum-Sam-forskerne som har blitt tildelt et ERC Advanced grant ville ha kommet inn, som for eksempel filosofiprofessor Øistein Linnebo ved UiO. I Khronos oppslag gjøres det et poeng av at mange på listen kommer fra medisin og mat-nat-fagene, «men få fra humaniora». Men det stilles ikke et eneste kritisk spørsmål hva angår denne forskjell mellom fakultetene. Hva kan årsaken til denne ulikheten være?

For vel 15 år siden ble det gjennomført en undersøkelse om frekvensen av samarbeid mellom forskere ved de ulike fakultetene. Det kom ikke som noen overraskelse at medisin- og mat-nat-fakultetene scoret høyt hva angår dette, men det som overrasket var at også ved Hum-Sam-fakultetene var det mye samarbeid mellom forskere. Forskjellen var at mens samarbeidet innen medisin og mat-nat-fagene kom til uttrykk i form av om medforfatterskap, begrenset Hum-Sam-forskerne seg til å takke sine samarbeidspartnere i teksten (såkalt Acknowledgment).

Det finnes etter hvert mange empiriske studier fra inn- så vel som utland om ulike former for brudd på vitenskapsetiske spilleregler (normer og retningslinjer). En av de oftest rapporterte bruddformer er misbruk av medforfatterskap (såkalt medforfatterskaperi, jf. uttrykket ‘å skape seg’), ikke minst innen medisin og mat-nat-fagene.

Et siste spørsmål det er grunn til å stille i denne sammenheng er hvordan det er mulig for forskere som topper Khronos liste å føre tilstrekkelig kontroll og tilsyn med all den forskning som utføres i deres forskningsgruppe og det som publiseres. Khrono har i det siste hatt flere oppslag om publiserte artikler som har blitt trukket fordi det i ettertid har blitt oppdaget feil ved studiene, ofte feil som følge av slurv og utilstrekkelig kontroll med de ulike delene av studiene, inkludert feil bruk av tabeller og billedmateriale. 

Det har blant annet ført til at rektor ved Stanford University, Marc Tessier-Lavigne, måtte trekke seg. Og den ferskeste saken i så henseende er beskyldningene mot Italias helseminister, Orazio Schillaci, om feil billedbruk i flere artikler. Schillaci er også en forsker som publiserer i turbofart, angivelig én artikkel hver 12. dag, står det i Khrono-saken.

Å være forsker i dag er en tilværelse med press og forventninger fra mange kanter. Og tiden er knapp og kravene mange. Når forskningssystemet premierer kvantitet i så stor grad som vi ser i dag, er det kanskje ikke overraskende at vi ser tilfeller som beskrevet over. Men hvordan kan vi være bekjent med en kultur som stilltiende aksepterer intellektuell trakassering av blivende forskere, av en kultur som legger opp til overdrevne medforfatterskap og hastig utført forskning i så stor grad at studier må trekkes tilbake? 

Resultatet, er vi redd, blir at vi ødelegger for tilliten til forskningen.

søren holm intellektuell trakassering jan helge solbakk medforfatter publisering meninger debatt forskningskultur
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS