Debatt ● Jan Helge Solbakk og Søren Holm

Forskningskultur på avveie: om toppforskning og publiseringsjag

Hvordan kan vi være bekjent med en forskningskultur som stilltiende aksepterer intellektuell trakassering av blivende forskere, av en kultur som legger opp til overdrevne medforfatterskap og slurvete utført forskning?

Toppforskning, publiseringsrangeringer og beretninger om livet som ph.d.-stipendiat. Er det en fellesnevner mellom disse sakene? Ja, mener kronikkforfatterne. Bildet er fra en tidligere doktorpromosjon i Håkonshallen i Bergen.
Jan Helge Solbakk
Professor og ERC Advanced grant holder, UiO Jan Helge Solbakk
Søren Holm
Professor og Academic Director of Research Governance, Ethics and Integrity, Manchester University og professor II, UiO Søren Holm
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har med interesse fulgt med på Khronos oppslag de siste ukene om forskere i Norge som publiserer mest, om økningen av publiserte artikler som blir trukket, og om tidligere ph.d.-stipendiaters beretninger om ups and downs i livet som stipendiat. Dette er nokså forskjellige oppslag, men finnes det en fellesnevner mellom dem? Vi mener ja: de handler alle på forskjellig vis om spenningen mellom kvantitet og kvalitet i forskningen og de forskningsetiske utfordringer denne spenningen kan utløse.

Vi ser tegn på en forskningskultur hvor kvantitet teller mer enn kvalitet, og hvor mange seniorforskere som selv har for liten tid til å drive aktiv forskning kompenserer for denne tidsmangel ved å kreve medforfatterskap fra sine yngre kolleger.

Vi har i mange år undervist ph.d.-stipendiater i forskningsetikk og integritet i forskningen. Når vi ber stipendiatene reflektere rundt utfordringer de har møtt på veien, hører vi ofte om veiledere som har det alt for travelt, og gruppeledere og veiledere som tar det som en selvfølge at de skal være medforfattere på stipendiatenes publikasjoner selv om de ikke har bidratt til dem. Vi hører om seniorforskere som selv har for liten tid til å drive aktiv forskning og som kompenserer for denne tidsmangel ved å kreve medforfatterskap fra sine yngre kolleger.

Det er en ukultur som knapt tåler dagens lys og som er ødeleggende for tilliten til forskningen.

Samtidig har vi heldigvis en sub-kultur som legger til rette for og premierer toppforskning. Siden 2009 har 22 forskere ved UiO blitt tildelt et ERC Advanced grant fra Det europeiske forskningsrådet — en forsker ved UiO, Harald Stenmark, sågar to ganger. Denne bragd er det bare Nobelparet Moser ved NTNU som har klart å kopiere. ERC finansierer nysgjerrighetsdrevet forskning og et ERC Advanced grant regnes som kanskje det mest prestisjetunge stipend en forsker kan oppnå i løpet av sin karriere; «den hellige gral for forskere», for å sitere Helge Holden.

Tildeling skjer ifølge ERCs retningslinjer etter to kriterier: 1) prosjektets vitenskapelige kvalitet, med vekt på originalitet og at prosjektet er banebrytende, og 2) «Principal Investigator’s track record» — at det er forventet at søkeren skal ha en historikk på minst 10 år med betydelige forskningsprestasjoner.

Khronos oppslag over forskere på publiseringstoppen er av flere grunner tankevekkende lesning. For det første, knapt noen av forskerne som har blitt tildelt et Advanced ERC grant er med på denne listen. Et lysende unntak er Filippo Berto, som topper listen med 407.08 publiseringspoeng for perioden 2019—2022. Han ble i 2022 også tildelt et ERC Advanced grant, men med universitetet La Sapienza i Roma som verts-universitet.

For det andre, dersom listen i stedet hadde blitt ført opp med vekt bare på antall første- (eventuelt også siste-) forfatterskap ville ikke bare rekkefølgen ha blitt ganske annerledes; noen navn ville ha falt ut av listen, og flere av Hum-Sam-forskerne som har blitt tildelt et ERC Advanced grant ville ha kommet inn, som for eksempel filosofiprofessor Øistein Linnebo ved UiO. I Khronos oppslag gjøres det et poeng av at mange på listen kommer fra medisin og mat-nat-fagene, «men få fra humaniora». Men det stilles ikke et eneste kritisk spørsmål hva angår denne forskjell mellom fakultetene. Hva kan årsaken til denne ulikheten være?

For vel 15 år siden ble det gjennomført en undersøkelse om frekvensen av samarbeid mellom forskere ved de ulike fakultetene. Det kom ikke som noen overraskelse at medisin- og mat-nat-fakultetene scoret høyt hva angår dette, men det som overrasket var at også ved Hum-Sam-fakultetene var det mye samarbeid mellom forskere. Forskjellen var at mens samarbeidet innen medisin og mat-nat-fagene kom til uttrykk i form av om medforfatterskap, begrenset Hum-Sam-forskerne seg til å takke sine samarbeidspartnere i teksten (såkalt Acknowledgment).

Det finnes etter hvert mange empiriske studier fra inn- så vel som utland om ulike former for brudd på vitenskapsetiske spilleregler (normer og retningslinjer). En av de oftest rapporterte bruddformer er misbruk av medforfatterskap (såkalt medforfatterskaperi, jf. uttrykket ‘å skape seg’), ikke minst innen medisin og mat-nat-fagene.

Et siste spørsmål det er grunn til å stille i denne sammenheng er hvordan det er mulig for forskere som topper Khronos liste å føre tilstrekkelig kontroll og tilsyn med all den forskning som utføres i deres forskningsgruppe og det som publiseres. Khrono har i det siste hatt flere oppslag om publiserte artikler som har blitt trukket fordi det i ettertid har blitt oppdaget feil ved studiene, ofte feil som følge av slurv og utilstrekkelig kontroll med de ulike delene av studiene, inkludert feil bruk av tabeller og billedmateriale. 

Det har blant annet ført til at rektor ved Stanford University, Marc Tessier-Lavigne, måtte trekke seg. Og den ferskeste saken i så henseende er beskyldningene mot Italias helseminister, Orazio Schillaci, om feil billedbruk i flere artikler. Schillaci er også en forsker som publiserer i turbofart, angivelig én artikkel hver 12. dag, står det i Khrono-saken.

Å være forsker i dag er en tilværelse med press og forventninger fra mange kanter. Og tiden er knapp og kravene mange. Når forskningssystemet premierer kvantitet i så stor grad som vi ser i dag, er det kanskje ikke overraskende at vi ser tilfeller som beskrevet over. Men hvordan kan vi være bekjent med en kultur som stilltiende aksepterer intellektuell trakassering av blivende forskere, av en kultur som legger opp til overdrevne medforfatterskap og hastig utført forskning i så stor grad at studier må trekkes tilbake? 

Resultatet, er vi redd, blir at vi ødelegger for tilliten til forskningen.

søren holm intellektuell trakassering jan helge solbakk medforfatter publisering meninger debatt forskningskultur
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS