Debatt ● Tove Rømo Grande og Trine Johansen Meza

Forskningskommunikasjon er et verktøy for samskaping

Med aktiv forskningskommunikasjon øker vi sjansene for at forskningen blir relevant for samfunnet.

— Forskningskommunikasjon kan også sees på som et verktøy i selve forskningsprosessen, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er gledelig å lese at vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) understreker betydningen av forskernes stemmer i offentligheten. Forskningskommunikasjon har vært et strategisk satsingsområde på Kristiania siden 2019, og vi har lang tradisjon for å legge til rette for forskningskommunikasjon i bredden av våre fagmiljøer. 

Over tid har vi jobbet aktivt med å skape en kultur som gir takhøyde for ytringer. Vi støtter dermed statsrådens oppfordring om at vi bør gi stadig flere innblikk og forståelse for kunnskapsutviklingen gjennom aktiv forskningskommunikasjon.

Men utover det å formidle resultatene av forskning til allmennheten, er det også et viktig poeng at forskningskommunikasjon er et verktøy for samfunnsendringer på flere måter. Når vi tilgjengeliggjør forskning, legger vi også grunnen for mer samskaping av kunnskap.

Forskere tenker ofte på formidling som et overskuddsprosjekt, som blant annet kommer fram i NTNUs nye formidlingsrapport. Men forskningskommunikasjon kan også sees på som et verktøy i selve forskningsprosessen. 

Som eksempel kan formidling sikre brukermedvirkning. Vi har eksempler på forskere som har testet sine hypoteser i mediene, og som har fått tilbakemeldinger fra publikum som har ført til justeringer på selve forskingsspørsmålet. På den måten har prosjektet blitt mer relevant.

Når vi snakker i offentligheten om forskningen vår danner vi også grobunn for samarbeid med for eksempel næringslivet. Den åpenheten og synligheten som formidlingen innebærer, kan føre til at aktører utenfor akademia blir oppmerksomme på samarbeidsmulighetene. Det kan føre til felles forskningsprosjekter, eller innovasjoner i samarbeid med næringslivet. Det samme vil selvfølgelig også gjelde for eksempel tjenesteutvikling i offentlig sektor.

Det å gjøre formidling til en integrert del av forskerjobben er en nøkkel for å kunne svare ut statsrådens oppfordringer om mer formidling. 

Da er det vesentlig å bli bevisst hvordan tiden vi bruker på forskningskommunikasjon er et nyttig verktøy for å sikre samfunnsrelevant forskning, og skape grobunn for samarbeid og nyskapning, både nasjonalt og internasjonalt.

En god kultur for forskningskommunikasjon bygger vi ikke internt på institusjonene alene, men i felleskap.

Tove Rømo Grande og Trine Johansen Meza

Som en stødig grunnmur bør vi sørge for en sunn og åpen ytringskultur, hvor vi trener på å stå i faglig uenighet. På den måten fremmer vi en kritisk tenkende befolkning, dialog med ulike typer aktører, og en kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Det er også på den grunnmuren vi kan bygge en større bredde av forskerstemmer i offentligheten framover.

En god kultur for forskningskommunikasjon bygger vi ikke internt på institusjonene alene, men i fellesskap. Det er også derfor Kristiania tar initiativ til å skape en nasjonal møteplass for forskningskommunikasjon. Der samles forskere fra hele sektoren for å diskutere, dele erfaringer og bli inspirert til å se vår egen forskning som drivkraft for samfunnsendringer.

Gjennom relevant offentlig engasjement fra ulike forskningsmiljøer vil vi kunne overbevise flere, både i politikken og samfunnet ellers, om betydningen av forskning for utviklingen på alle områder av vårt felles samfunn.

Powered by Labrador CMS