Forskningsbasert utdanning påkrevd for norsk konkurransekraft

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Utsynsmeldingen som ble lagt frem fredag handler om samfunnets kompetansebehov. Den har sine styrker og klare svakheter. Det er overraskende at utdanning og kompetanse diskuteres isolert som om det skulle vært uavhengig av forskning og forskningskvalitet. Det er fokus for dette innlegget om «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» (Meld. st. 14).

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Utsynsmeldingen er for nasjonalt orientert. Vi mener at vi må se ut av Norge for å hente inspirasjon. I kontrast til ordskiftet «her på berget», dreier for eksempel EUs kompetanse-ordskifte seg ikke om utdanning isolert. Tvert i mot. Ordskiftet i EU handler i stor grad også om forskning, innovasjon og ikke minst om internasjonal konkurransekraft. Forskningen er tross alt grunnmuren for kompetansen vi utvikler for samfunnet og som i stor grad tas i bruk gjennom våre kandidater; gjennom våre utdanningsprogram. Så når Regjeringen blant annet ønsker å prioritere kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv og kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet, så må dette få implikasjoner. Det vil kreve forskning i verdensklasse.

Det er etter vår mening åpenbart at Norge trenger en ambisiøs forskningspolitikk for å dekke samfunnets kompetansebehov. Dermed er det overraskende at finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler kommer nå, mens gjennomgangen av forskningssystemet først kommer om et år eller to. Vi trenger helhet i kunnskapspolitikken, ikke fragmentering. Og vi trenger å ta innover oss de store endringene som har funnet sted nasjonalt og på den internasjonale arenaen siden den forrige (og radikale) reformen av UH-finansieringen i 2003.

Det har vakt forståelig debatt at den foreslåtte nye finansieringsmodellen er uten flere av forskningsinsentivene i dagens modell. Et EU-insentiv i åpen ramme er svært ønskelig og viktig fordi det kobler hardt og risikopreget søknadsarbeid med en direkte belønning. Likevel er det viktig å huske at finansieringsmodellen bare er en del av styringsystemet. Tildelingsbrev og utviklingsavtaler er andre viktige komponenter.

Dersom vi bruker UiO som eksempel mangler ikke vår utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet forskningsambisjoner. Vårt første av tre mål er at UiO skal styrkes og videreutvikles som et ledende europeisk universitet basert på langsiktig grunnleggende, banebrytende forskning. Vi skal i de kommende fire år rapportere til KD basert på fire styringsparametere:

1. Verdensledende forskermiljøer innen alle større fakultet og enheter.

2. Blant Nordens tre beste universiteter på ERC-tildelinger.

3. Økt suksess i Forskningsrådets tematiske utlysninger og i Horisont Europas pilar II Samfunnsutfordringer.

4. Implementert helhetlig kompetanseprofil for rekruttering og opprykk til vitenskapelige stillinger, herunder fulgt opp nye standarder for karriereutvikling og støtte; koblet til tilsvarende prosesser i Europa

Samtidig er vi svært bekymret for manglende oppmerksomhet om forskning i den nasjonale og litt introverte debatten om sektoren. UiOs ambisjoner for forskning er klare og tydelige, men det er ikke nok. Vi trenger tydelige forskningsambisjoner også fra politikerene. Det er slik sett svært gledelig at Rådet for Den europeiske union nylig forpliktet seg til å øke EUs investeringene i FoU. Det bør inspirere norske politikere. Den gjentatte politiske kommunikasjonen om at «festen er over», må erstattes med ambisjoner for norsk forskning og innovasjon. Økte investeringer er påkrevd for å følge våre konkurrenter; Mellom 2010 og 2020 økte investeringene i FoU med 49 % i USA, 87 % i Sør Korea og 171 % i Kina. I Europa var økningen på 28 %. I Norge 41 %. (OECD-statistikk)

Vi må investere i forskning og innovasjon. Om ikke, taper vi i kampen om kompetansen påkrevd for å utvikle et norsk internasjonalt konkurransedyktig næringsliv.