Debatt ● Stølen og Gornitzka
Forskning og innovasjon for framtid, nysgjerrighet og nytte
Deler ikke norske politikere virkelighetsforståelsen til Enrico Letta, Mario Draghi, Manuel Heitor og den svenske regjeringen?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Forskning og innovasjon av høyeste kvalitet kreves for å skape tilvekst og styrke Norges konkurransekraft. En fremtidssatsning for å styrke Norges posisjon i den tiltagende globale konkurransen, og for å sikre fortsatte private investeringer er påkrevd. Det er behov for en fortsatt tydeliggjøring av Norges ambisjoner innen FoU-investeringer kombinert med et fokus på høyeste kvalitet innen forskning og innovasjon. Regjeringen gjør derfor nå en av de største satsningene på forskning og innovasjon noensinne.»
Dette skulle vi så gjerne ha lest i et norsk regjeringsfremlegg, men denne litt «stotrende teksten» er en direkte oversettelse fra innledningen til den svenske regeringens nylige proposition 2024/25:60 med tittel «Forskning och innovation för framtid, nyfikenhet och nytta», også omtalt som en tidlig «julklapp» fra den svenske forskningsministeren.
«Sverige taper i konkurransekraft» og «Sverige taper i forskningsfronten» er blant overskriftene i den innledende beskrivelsen av politikkens innretning. Der slås det tydelig fast at «høye ambisjoner krever ressurser» og regjeringen tar konsekvensen og øker bevilgningene med 6,8 milliarder svenske kroner fram til 2028.
Den svenske regjeringen «kjøper», i motsetning til det vi mener den norske regjeringen gjør, i stor grad virkelighetsbeskrivelsene fra rapportene og analysene av Mario Draghi og andre. Europa trenger å gire opp innovasjonsevnen skriver de i pressemeldingen; og Sverige skal vise veien.
Excellens skal prioriteres ikke minst gjennom konkurranseutsatte tildelinger til institusjonene. Forskningsinfrastruktur er et annet satsningsområde, samtidig som det skal investeres i banebrytende teknologiområder som KI og helse og livsvitenskap.
Internasjonalisering skal gå som en rød tråd gjennom hele politikken og skal gjennomsyre de fleste av satsningene. Dette kan i dag fremstå som en oppsiktsvekkende tro på forskning, kunnskap og internasjonalt samarbeid «her på bjerget», men det er en realisme som ligger bak.
Sverige viser retningen og veien. Vi har sagt det før; vi trenger ambisjoner også i Norge. Det handler om vår konkurransekraft, og implisitt også om ressursene påkrevd for å møte ambisjonene; om summene, men også om hvordan de ressursene vi setter av til forskning og innovasjon faktisk benyttes.
Vi må etter vår mening ikke minst tørre å prioritere frie konkurransearenaer hvor kvalitet er det som premieres i langt større grad. Dette vil være helt i tråd med Mario Draghis råd. Da han la frem rapporten «The future of European competitiveness» i EU-kommisjonen, startet han med en beskrivelse av hvordan Europa i økende grad henger etter i en krevende global konkurranse, før han satte sin agenda;
«.. we must bring innovation back to Europe - and the report proposes to do so through reforming the whole innovation ecosystem. It starts with establishing our universities and research institutions at the frontiers of academic excellence, and making it easier for researchers to commercialise their ideas.»
Dette vil kreve nytenkning og vi har reflektert rundt dette tidligere (her og her). Kanskje skal vi også la oss inspirere av de konkurranseutsatte basistildelingene til universitetene som nå skal utvikles i Sverige? Vi har tidligere sett excellence-initiativer utvikles både i Frankrike og Tyskland, og disse er uten tvil drivere for universitetenes kvalitet.
Det er stortingsvalg i september. Hva vil være de ulike partienes politikk for norsk konkurransekraft og forskningens rolle for denne? Ursula von der Leyen var tydelig på at hun ville sette forskning og innovasjon i sentrum for økonomien i EU og var ikke redd for å si det. Tør norske politikere ha virkelige ambisjoner for forskning og innovasjon, og så sette ressurser bak ambisjonene? Eller deler ikke norske politikere virkelighetsforståelsen til Enrico Letta, Mario Draghi, Manuel Heitor og den svenske regjeringen?
Vi lover å bidra til å utfordre alle partier fram mot valget.
Nyeste artikler
LO vil ha bachelor, master og ph.d. på fagskoler. — Skaper forvirring
«Ingen» studentar veit kven han er: — Dette er for dårleg
Forskning og innovasjon for framtid, nysgjerrighet og nytte
Sintef-sjef og Midtøsten-forsker kan bli Årets trønder
En akademisk julefortelling
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Disse universitetslederne publiserer minst og mest
Ikke lønnsøkning før i mars og april. Advarer mot skattesmell
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Varslere står fram med alvorlige anklager mot Tromsø-professor