Norge gruses av nordiske naboer i jakten på prestisje­midler til grunnforskning

— Viktig realitetsorientering!

Meldingen fra rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO) ble sendt ut på Twitter torsdag før påske. Samme dag hadde Det europeiske forskningsrådet (ERC) delt ut 544 millioner euro — over seks milliarder kroner — i advanced grants til 218 forskere. Stipendet er et av de mest prestisjetunge som deles ut av ERC og gis til forskere som er ledende på sitt felt.

To forskere i Norge kunne juble over ERC-millioner, deriblant en forsker ved universitet Stølen selv leder.

Så hva var rektorens realitetsorientering?

Som Khrono skrev da stipendene ble delt ut, måtte Norge se seg slått av andre nordiske land i kampen om de prestisjefylte midlene. For mens det var to mottakere i Norge, var det til sammenligning hele 13 i Sverige, sju i Danmark og fire i Finland.

— Vi må jobbe med kvalitet — forskningssystemets utfordring, slo Stølen fast.

Men dette var altså en enkelt tildeling, hvor representativ er den? Khrono har søkt svar i ERCs egen database.

Ligger langt under Sverige

ERC ble opprettet i 2007 og har siden den gang finansiert grunnleggende forskning, som en del av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. De deler ut ulike stipender, der advanced grants er noe av det aller mest høythengende.

Siden starten har ERC øst milliarder av euro over 13779 prosjekter ved 1151 institusjoner i 39 land. Dette gjelder alle prosjekter de har finansiert og som er signert fram til 19. desember 2022.

På topp blant mottakerlandene ligger Storbritannia, med over fire milliarder euro fordelt på 2460 prosjekter. Deretter følger Tyskland, Frankrike, Nederland og Sveits.

Så hva med de nordiske?

I antall tildelinger kommer Sverige som nummer ti, deretter kommer Danmark som nummer 12, etterfulgt av Finland og Norge. Om vi tar med Island også, med ni prosjekter, ligger riktignok ikke Norge helt på bunn i Norden. Men sammenlignet med Finland, Danmark og Sverige gjør vi altså det.

Figuren under viser tildelinger til de fire landene siden starten i 2007, til desember 2022.

Norge ligger altså på bunnplass, langt under svenskene, som kan skilte med langt mer enn dobbelt så mange tildelinger.

les også

Analyse av ERC-tildelinger avdekker norske styrker og svakheter

Også i antall millioner tildelt

Antallet tildelinger er en sak, en kan jo se for seg at svenskene har fått mange små stipend, mens forskere i Norge har håvet inn de virkelig store.

Figuren under viser samlet tildeling i euro til de fire landene.

UiO-rektor Svein Stølen er ikke overrasket over tallene.

— Svensk og dansk forskning, og til dels finsk, er kvalitetsmessig bedre og har vært det i lang tid, sier han når Khrono konfronterer ham med tallene og spør om det skyldes forskjeller i kvaliteten eller at de andre er flinkere til å søke.

Han viser til en mye omtalt rapport fra de svenske professorene Mats Benner og Gunnar Öqvist fra 2014.

«Siden 90-tallet har norsk forskning forlatt den vitenskapelige periferien og følger i dag godt med i den internasjonale utviklingen. Den samlede konklusjonen av en analyse vi har utført for Forskningsrådet, er likevel at Norge kan enda bedre. Norge har fortsatt en beskjeden posisjon i den helt banebrytende forskningen,» slo de to fast i Aftenposten da rapporten ble lagt fram.

De mente at Forskningsrådet, universitetene og forskerne måtte frigjøres fra kortsiktig styring og slo fast at Norge mangler «tydelige ambisjoner om å få frem vitenskapelige miljøer på toppnivå».

— De mente det var mangel på prioriteringer og at det var for mye tematisert i Norge. Det er fortsatt mer tematisert i Norge enn i Sverige og Danmark.

Stølen viser også til de store prisene, som Nobelprisene og Kavliprisen og slår fast at de domineres i større grad av danske og svensker.

Har endret seg noe

Men, tilbake til ERC-tildelingene.

Har det skjedd noe? Har det vært en utvikling? Ja. Sverige har dominert i alle år, etterfulgt av Danmark, men forspranget er blitt mindre med årene.

Figuren under viser tilstanden de første sju årene, under det sjuende rammeprogrammet. Klikk på figuren for å se antall tildelinger.

Her dominerer Sverige med 161 tildelinger, langt flere enn Norge, som er på bunn med 43.

Så hva med perioden etter, under Horisont 2020?

Sverige er fortsatt på topp, med 276 tildelinger, men dominerer ikke i like stor grad. Norske institusjoner er fortsatt på bunn, med 110 tildelinger.

Det jevner seg enda mer ut om vi bare ser på de to siste årene, under Horisont Europa.

Nå er avstanden fra Sverige ned til Norge mindre, svenskene ligger på 57 tildelinger, mot 36 for forskere ved norske institusjoner. Norge har dessuten flere tildelinger disse to årene enn Finland.

— Siden dette er toppforskningsprosjekter tenker jeg det er viktig informasjon når vi skal se på forskningssystemet, for det er åpenbart en svakhet ved systemet, sier Svein Stølen om gapet mellom nordiske land i ERC-tildelingene.

Selv om norske institusjoner gjør det bedre enn tidligere, og selv om UiO gjør det godt også i nordisk sammenheng, er situasjonen totalt sett bekymringsverdig, mener han.

— Du må huske at dette også er sterke industrinasjoner, sier Stølen.

— Her vi for svake i Norge

UiO-rektoren har nettopp har kommet hjem fra en tur i USA sammen med blant andre EU-kommissær Mariya Gabriel, der de besøkte Silicon Valley. Om universitetene var sterke på grunnleggende forskning, så var de samtidig sterke på innovasjon, oppsummerer han fra besøket.

— Vi trenger sterk forskning på de områdene der teknologiskiftene er store, da trenger vi ikke bare grunnleggende forskning, men vi trenger også det, og her vi for svake i Norge.

Ifølge Stølen jobbes det hardt med dette i det amerikanske systemet. Der var dessuten debatten rundt kompetansen en annen enn i den hjemlige utsynsmeldinga, slår han fast.

— I utsynsmeldinga handler det om utdanning, i USA handlet det mer om helheten, forskning, utdanning og innovasjon.

Khronos opptelling viser at vi sammenlignet med de andre nordiske landene, gjør det noe bedre på starting grants, som gis til unge forskere, enn på advanced grants. I hele perioden er forskere i Norge tildelt 77 starting grants, mot 128 i Danmark, 210 i Sverige og 94 i Finland. For advanced grants er tallene 45 for Norge, 74 for Danmark, 122 for Sverige og 55 for Finland. Det er et lignende bilde for de andre ERC-stipendene.

At Norge gjør det bedre på starting grants enn advanced grants, overrasker ikke Stølen.

— Hvordan utvikler vi disse spissene som får starting grants slik at de også lykkes med advanced grants, som er de vanskeligste å få, spør han.

Slik fordeler det seg i Norge

UiO er den institusjonen av de norske som har hatt størst suksess i ERC-sammenheng, noe rektoren mener skyldes «betydelig fokus på prioriteringer og forskningskvalitet». De gjør det også bra i nordisk sammenheng, vi finner bare et knippe universiteter som gjør det bedre, Karolinska institutet (88) og Lunds universitet (92) i Sverige, Københavns Universitet (141) i Danmark og Helsingfors universitet (100) i Finland.

Av 189 tildelinger har hele 85 gått til UiO, deretter følger Universitetet i Bergen med 39 og NTNU med 26. Til sammen står de tre med 150.

Figuren under viser alle tildelinger fra ERC til forskere ved norske institusjoner.