Debatt ● Per Arne Bjørkum

Er Utsynsmeldingen et «angrep» på forskningen?

Den må sees i lys av at UH-sektoren ikke er det den en gang var, skriver Per Arne Bjørkum.

Skjermbilde av en presentasjon knyttet til et nordisk møte om Utsynsmeldingen 2022.
UH-utdanningen har blitt vår nye allmennutdanning, skriver artikkelforfatteren.
Per Arne Bjørkum
Vitenskapshistoriker og tidligere dekan ved Universitetet i Stavanger Per Arne Bjørkum
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I Khrono (01.04. 2023) er forskningsleder i NIFU, Espen Solberg, kritisk til at Kunnskapsdepartementet vil fjerne insentivene for publisering. Han frykter, i likhet med mange andre, at det vil gå utover forskningen ved at det blir færre publikasjoner. Solberg mener også at det er ulogisk å på de ene siden være bekymret for at unge forskere ikke får fast jobb i UH-sektoren, samtidig som man opprettholder insentivene for å utdanne (flere) doktorgradsstudenter.

Jeg deler ikke Solbergs (og andres) bekymring for forskningen og kjøper ikke hans påstand om Utsynsmeldingen er i strid med seg selv når det satses på doktorgradsstudenter.

Først til frykten for at det blir færre publikasjoner. Historisk har antall artikler ikke vært et mål på hvor nyttig forskingen er. Det er kun innholdet som har betydd noe. Når man skal gjøre rede for den historiske utviklingen av et fag, er det relativt få artikler man må ta med. Samtidig er det nyttig å lese artiklene som kom forut for den «endelige» løsningen. De er av stor verdi for vitenskapshistorikere og de som er opptatt av hvordan ny kunnskap blir til, dvs. den kreative prosessen, men sett i etterkant var mange av «framdriftsrapportene» ikke nødvendig.

På den annen side så har det historisk ikke være gode grunner til å la være å publisere «framdriftsrapportene». Frem til utpå 1900-tallet, var det nemlig få forskere som publiserte. Under 1800-tallet dreier det seg om noe få tusen forskere. Det var derfor mulig å følge med på alt som ble publisert, eller distribuert i form av pamfletter, innen f.eks. naturvitenskap.

Slik er det ikke i dag. Nå publiseres det cirka én million artikler hvert år. De fordeler seg på mange fagområder, men det blir allikevel et uoverkommelig antall for den enkelte. Det er særs problematisk fordi mye av forsking i dag er tverrfaglig, dvs. det krever at man har dyp innsikt i mer enn ett fag. Det er en ekstra grunn til antall publikasjoner bør reduseres. Dette har EU også erkjent. Det skal nå legges mer vekt på kvaliteten, dvs. innholdet.

Så til satsingen på doktorgrader. Vitenskapshistorien lærer oss at det er de unge forskerne som står for nytenkningen. Slipper man ikke dem til, risikerer UH-sektoren å råtne på rot. Jeg tolker derfor Utsynsmeldingen dit hen at Kunnskapsdepartementet man mener det er for mange «gamle» forskere. I det perspektivet fremstår det å fjerne insentiver for publisering og bevare insentiver for å utdanne doktorgradsstudenter som en logisk beslutning.

Så hvordan skal man sikre seg at unge talenter slipper til i akademia? Det vil ikke komme mer penger til UH-sektoren. Da er det bare én løsning, ser det ut til, nemlig at noen av de «gamle» akademikerne, sier fra seg deler av, eller hele, sin forskningstid og underviser mer. Det beste ville være om de som ikke har fått sving på forskningen gjorde det frivillig. Rektorene kan imidlertid prinsippet bruke styringsretten overfor de som ikke kan dokumentere noen pågående forskning de siste årene.

Det er nemlig ikke et krav at de som underviser er aktive forskere. Forskningsbasert undervisning betyr at det man foreleser skal basere seg på etablert kunnskap. Pågående forskning, egen eller andres, har ikke vært tilstrekkelig kvalitetssikret (det tar typisk mer enn 10 år), og er derfor ikke noe man bør kreve at studentene skal eksamineres i. Studenter tar opp lån for å lære, og da har de krav på at det de lærer står seg og ikke er noe foreleseren er opptatt av i øyeblikket.

Utsynsmeldingen er et politisk dokument. Departementet ønsker at det legges mer vekt på utdanningen. Ola Borten Mo har begrunnet det med at «Vi går tom for folk før vi går tom for penger». Det har blitt statsrådens mantra, og med mener han at vi trenger at flere fordyper seg i visse teoretiske fag, men også at det også er behov for flere dyktige «hender». Økt satsing på fagskoler, er et uttrykk for det siste. Det er en utdanning som passer bra for mange av de som synes utdanningen i UH-sektoren blir i overkant teoretisk. For dem er kan møtet med UH-sektoren derfor være en dårlig start på voksenlivet.

Utsynsmeldingen må også sees i lys av at UH-sektoren ikke er det den en gang var — en utdanning for de få med anlegg for teoretiske fag. UH-utdanningen har blitt vår nye allmennutdanning. Den bebudete kursendringen, med vekt på profesjonsfagene, kom derfor på overtid.

Kanskje det viktigste av alt: Utsynsmeldingen bærer bud om økt selvstyre og mindre byråkrati! Så får UH-sektoren bite i seg at eieren, dvs. statsråden, benytter seg av sin styringsrett og korrigerer kursen når det oppstår et misforhold mellom det man utdanner og samfunnets behov.



debatt meninger tellekanter publisering vitenskapshistorie utsynsmelding
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS