Debatt ● Trine B. Haugen

Hvorfor denne sterke troen på publiseringsindikatoren?

Incentiver for forskning har hatt ulike former og har eksistert både før og side om side med dagens system, skriver Trine B. Haugen. Hun lurer på hva som er spesielt med akkurat dagens modell.

Professor og tidligere dekan ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet, Trine B. Haugen.
Trine B. Haugen
Professor Trine B. Haugen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Synspunktene er delte på Utsynsmeldingen, og enkelte rektorer er bekymret for at forskningen kan svekkes fordi indikatorene for publisering og eksternfinansiering foreslås fjernet. Hvorfor de er bekymret, utdypes ikke i særlig grad. Det høres ut som om incentiver for forskning kun har eksistert i snaue 20 år. Men incentiver for forskning har hatt ulike former og har eksistert både før og side om side med dagens system. Ikke minst har forskernes egne ambisjoner alltid vært en sterk drivkraft. Karrierestigen, inkludert mulighet for å få jobb og finansiering til prosjekter har bygget og bygger på dokumentert forskning, inkludert antall og kvalitet på vitenskapelige publikasjoner. Ekstern finansiering er i økende grad viktig å vise til på CV-en.

Hvordan publikasjoner telles i praksis, har variert gjennom årene, og det samme hvordan forfatterskap har vært praktisert, som også varierer mellom fagområder. Dette har i perioder skapt problemer for ‘tellingen’ og har ført til diskusjoner om hvordan kvalitet skal vurderes. Ved søknader til vitenskapelige stillinger ble det viktig å velge ut et utvalg av artikler for særskilt vurdering, ikke kun en liste over alle. Vektlegging av forfatterskap utdypes f.eks. i vurderingskriteriene ved opprykk til professor (første-, siste-, eneforfatterskap). Vektlegging av forfatters bidrag inngår ikke i publiseringsindikatoren, som er ment for institusjonsnivå og har da mindre betydning. Uansett skal den faglige vurderingen være det sentrale i alle vurderinger basert på forskning, og for denne har dagens incentivsystem hatt utilsiktede virkninger.

Et grunnleggende problem med publiseringsindikatoren, som representanter for Det nasjonale publiseringsutvalget også påpeker, er at den — uriktig — er blitt benyttet på individnivå. Jeg har lest komité-evalueringer av professorkompetanse der faglig kvalitet i stor grad har vært bedømt (av norske medlemmer) på hvilket nivå tidsskriftene har vært plassert i, og nylig var det krav om at over halvparten av artiklene skulle være på nivå 2 for professoropprykk ved et fakultet ved UiO.

Representantene nevner at Det nasjonale publiseringsutvalget har jobbet systematisk med problemet, bla annet ved å utarbeide råd til forskningsinstitusjoner og forskningsledere. Om dette er nok, er usikkert, for det har vært tydelig uttrykt med jevne mellomrom gjennom hele indikatorens levetid uten å få bukt med problemet. Råd kan være et korrektiv — hvis de blir lest. F.eks. ble det i 2011 etablert retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner, men de ser ut til å være glemt eller underkommunisert ved institusjonene.

Representantene for Det nasjonale publiseringsutvalget argumenterer for at nivå 2 skal beholdes som inndelingskategori selv om publiseringsindikatoren fjernes. Dette som ‘et signal om å strekke seg ved publisering’. Jeg tror de fleste forskere er godt kjent med eller lett kan få kunnskap fra fagfeller om hvilke tidsskrifter som anses å representere høy kvalitet innenfor sitt eget fagfelt, og det finnes ofte andre mer spesifikke indikatorer på det. Da blir som før, mer en informasjon til ledelse og administrasjon, og da med økt risiko for ‘utilsiktede’ virkninger. Men et kanalregister over seriøse tidsskrifter er viktigere enn noensinne.

Deres debattinnlegg av 5. april avsluttes med ‘Publiseringspresset er reelt, det er internasjonalt og mer fremtredende i mange land som ikke har en tilsvarende nasjonal indikator.’ Dette bør forklares nærmere. Det kan være mange grunner til at andre land har et større publiseringspress enn Norge.

UH-ledere har et ansvar for institusjonens samlede virksomhet, inkludert forskning. De har også et handlingsrom og bør finne ut hvordan det best kan legges til rette for forskning av høy kvalitet ved egen institusjon. Det er mye synsing om mulige effekter av publiseringsindikatoren, men det er stort sett mer eller mindre klare sammenhenger — og ikke effekter — det er mulig å si noe om. Det som bør være et viktig anliggende er også å vurdere ressursbruk ved incentivsystemene opp mot hva man får igjen. Hvis avvikling av publiseringsindikatoren fører til mindre byråkrati, mer oppmerksomhet på faglig kvalitet og i tillegg vil styrke forskningsledelsen, er det et incentiv for forskningen.

utsynsmelding trine b. haugen publiseringsindikator debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS