Frank Reichert, rektor på Universitetet i Agder (UiA), er blant de åtte som har fått strenge brev fra Kunnskapsdepartementet om opphopningen av ubrukte midler, her er han sammen med statsråd Iselin Nybø. Foto Petter Berntsen
Frank Reichert, rektor på Universitetet i Agder (UiA), er blant de åtte som har fått strenge brev fra Kunnskapsdepartementet om opphopningen av ubrukte midler, her er han sammen med statsråd Iselin Nybø. Foto Petter Berntsen

Milliarder på bok: Nybø skjerper tonen overfor de som har mest ubrukte midler

Ubrukte midler. Kunnskapsdepartementet vil ha klarere svar fra åtte universiteter og høgskoler om hva de har tenkt gjøre for sette fart på bruken av bevilgede midler.

Publisert   Sist oppdatert

Universitetet i Agder er «verstingen» blant de åtte universitetene og høgskolene som har fått beskjed fra departementet om å få fart på pengebruken.

Fakta

Ubrukte midler

Ubrukte midler (avsetninger) uten eksterne bindinger som andel av bevilgningen i 2017:

  • Universitetet i Agder: 27,8 prosent
  • Norges musikkhøgskole: 18,7 prosent
  • Universitetet i Tromsø: 17,2 prosent
  • Høgskolen i Østfold: 16,7 prosent
  • Norges handelshøyskole: 16,5 prosent
  • Høgskolen i Molde: 15,4 prosent
  • Høgskulen på Vestlandet: 12,5 prosent
  • Nord universitet : 10,2 prosent

Kilde: Brev fra Kunnskapsdepartementet 11/10-2018

Alle disse åtte har ubrukte midler som utgjør mer enn 10 prosent av bevilgningen. Da er det kun ubrukte midler uten bindinger som er tatt med, det vil si at midler til for eksempel rekrutteringsstillinger eller midler som er bundet opp i eksterne kontrakter ikke er med.

Hvis disse åtte ikke får fart på pengebruken, truet departementet i et brev 11. oktober med at det kan føre til kutt i framtidige bevilgninger.

Nytt og krassere brev

Nå har de samme åtte fått et nytt brev, datert 30. november, der de blir bedt om å komme opp med informasjon om hvilke tiltak de setter i verk for å ned beholdningen av ubrukte midler. De har fått frist til 11. januar med å levere en liste over tiltak som er påbegynt i 2018 og hvilke tiltak som er planlagt igangsatt i 2019 og senere.

De åtte som har fått brev er Universitetet i Agder, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Østfold, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet.

UiA har størst andel ubrukte midler

Totalt hadde Universitetet i Agder 458 millioner i ubrukte midler ved utgangen av 2017, og av disse var 363 millioner uten bindinger. Dette utgjorde 27,8 prosent av bevilgningen i 2017.

Styret ved Universitetet i Agder hadde saken oppe 28. november.

Les også: En halv milliard ubrukt i Agder

Ifølge styrepapirene står det at det er sammensatte årsaker til at avsetningene er så store. Det vises til at UiA har hatt stor vekst de siste årene både når det gjelder studenter og innen forskning, og at de de fleste ubrukte midlene er «utsatt aktivitet», det vil si aktivitet som er planlagt, men er forsinket. Lange prosesser blant annet når det gjelder ansettelser er blant årsakene det pekes på, men også:

«En ryggmargsrefleks om å være forsiktig i pengebruk, og forsiktig med å satse og bruke handlingsrommet», står det i styrepapirene.

Har forståelse for departementets krav

Hva synes dere om at Kunnskapsdepartementet purrer på dere igjen for å få svar angående avsetningsnivået?

Universitetet i Agder har forståelse for at Kunnskapsdepartementet (KD) trenger ytterligere informasjon for å kunne vurdere avsetningsnivået og forhold rundt dette.
Kjell Hellang
Økonomidirektør, Universitetet i Agder

— Universitetet i Agder har forståelse for at Kunnskapsdepartementet (KD) trenger ytterligere informasjon for å kunne vurdere avsetningsnivået og forhold rundt dette. Vi forstår KDs forespørsel som en naturlig oppfølging, mer enn en purring, sier økonomidirektør Kjetil Hellang ved Universitetet i Agder.

I styresaken fra 28. november står det at UiA forventer noe nedgang i avsetningene i 2018, i forhold til nivået på 458 millioner ved utgangen av 2017.

«Dette er meget vanskelig å predikere, og selv med et stort fokus blant universitetets enheter forventes det et mindreforbruk også i år på ordinær drift », står det.

Videre står det at det vil bli vanskelig å få ubrukte midler ned i 10 prosent av bevilgningen ved utgangen av 2019, men at det vil bli satt i verk tiltak i 2020 også

— Ligger svarene på Kunnskapsdepartementets spørsmål i styredokumentet fra 28/11?

— Svarene på KDs spørsmål er kun delvis besvart i styresaken i november. Brevet skal først besvares over nyttår, og man vil da ha ytterligere informasjon, spesielt om 2018-regnskapet, sier Hellang.

Stipendiater og bygg

Hvordan jobber dere for å redusere avsetningene?

Økonomidirektør Kjetil Hellang, UiA. Foto: UiA
Økonomidirektør Kjetil Hellang, UiA. Foto: UiA

— Universitetet har som mål å redusere avsetningene i 2018, 2019 og 2020. I tillegg til fokus i organisasjonen på å unngå forsinkelser i prosjekter og bruke midlene etter forutsetningene, har UiA forskuttert 10 stipendiatstillinger, samt satt i gang flere byggeprosjekter, hvor man går inn med betydelige brukertilskudd, og har satt av midler til inventar og utstyr. Man forventer en markant nedgang i avsetningene i 2019, spesielt på grunn av byggeprosjektene, sier Hellang.

I brevet forutsetter Kunnskapsdepartementet at styrene ved institusjonene orienteres om innholdet i brevet.

Kjetil Hellang opplyser at styret ved UiA vil bli orientert i første styremøte, som er 23. januar.

Merker skjerpede krav

Ved UiT Norges arktiske universitet vedtok styret i september å inndra ubrukte midler fra fakultetene for å ta dem i bruk andre steder på universitetet. Ubrukte midler over 10 prosent av bevilgningen skal inndras basert på 2019-regnskapet, mens alt over 10 prosent inndras i 2020.

Målet til UiT er at avsetningene skal reduseres til 10 prosent av bevilgningen.

UiT har mest ubrukte midler av alle de åtte, målt i kroner. Ved utgangen av 2017 hadde universitetet 532 millioner i avsetninger uten bindinger, ifølge departementets beregning. Det utgjorde 17,2 prosent av bevilgningen.

Les også:

Økonomidirektør Eli M. Pedersen ved UiT har merket at kravene til å få ned avsetningene er blitt skjerpet, både fra Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen.

— Vi har hatt saken oppe på to styremøter i år, og har lagt rammene for hvordan vi skal få ned avsetningene. Foreløpig er det for tidlig å si hvilke resultater det vil gi, sa hun til Khrono i oktober.

Totalt handler det om mange milliarder

Totalt hadde universiteter og høgskoler 6,735 milliarder kroner på bok ved utgangen av 2017, viser tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018.

Dette var en vekst på drøyt 1,2 milliarder sammenlignet med året før.

Bare regnet av de statlige bevilgningene til universiteter og høgskoler har pengene på bok økt med 23 prosent fra 2016 til 2017, fra drøyt 3 milliarder til 3,8 milliarder.

Oppsamlingen av ubrukte midler øker på andre inntektsområder også, der øker det fra 2,4 til 2,9 milliarder kroner.