Debatt ● Jon Oddvar Hellevang

Forskning er ikke innovasjon

Forskning og innovasjon blir ofte omtalt i samme setning, men det er to relativt ulike begreper. Denne forskjellen er ikke bare teoretisk; den må få større konsekvenser for hvordan vi tenker og jobber med innovasjon.

Portrett av Jon Oddvar Hellevang
Du blir god til det du trener på og jobber med, skriver forfatteren. — En forsker må gjerne starte eget selskap, men hva om andre er bedre egnet til den rollen og kan gjøre den jobben bedre?
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskning har til hensikt å gi nye kunnskap. Innovasjon = oppfinnelse x kommersialisering.

Jeg er en stor støttespiller av fri og uavhengig forskning. Forskning er viktig for å bygge en kunnskapsbase som igjen danner grunnlaget for innovasjon. Det jeg ønsker å stille spørsmålet ved er hvordan vi best skaper innovasjon.

For hva om forskere ikke er best på innovasjon?

En samarbeidspartner beskrev innovasjon ut fra forskningsmiljøene på følgende måte: «Kunnskapsoverføring fra forskningsmiljøer skjer ved hjelp av diffusjon, ikke via store rør».

Jeg har selv jobbet ved et forskningsinstitutt og kan oppsummere som følger: Det er mye lettere å selge inn et «nytt» forskningsprosjekt til noen millioner og jobbe videre med den samme ideen/teknologien i tre nye år, enn å starte egen bedrift eller spinne ut ideen via en industripartner. Alt av insentiver peker i retning av et «nytt» forskningsprosjekt.

For de som jobber på universitetet er det i all hovedsak publikasjoner som teller og forskningsgruppen til en professor er gitt av hvor mange doktorgradsstipendiat vedkommende klarer å trekke til seg. Det kan naturligvis bli innovasjon av forskning, men fort går det ikke. Det er ikke uvanlig at det tar mange år før noen stiller spørsmålet om hvorvidt resultatet fra forskningsprosjektet kan ha noe verdi utenfor akademia.

Tenk: hva om industrien ligger foran forskerne?

Jeg er i kontakt med ulike industri og forskningsmiljøer, og de har definitivt mye å lære av hverandre. Jeg hører imidlertid stadig oftere industrien komme med tilbakemeldinger av typen: «Der dette forskningsprosjektet kanskje er om fem år, der er vi allerede i dag».

Internasjonalt hører vi eksempelvis om det multinasjonale ITER-prosjektet knyttet til fusjonsenergi som har blitt forsinket med et tiår og som har enorme prisoverskridelser. Samtidig ser vi at private aktører gjør store fremskritt og jobber i et helt annet tempo. Innen kunstig intelligens går den industrielle utviklingen i et enormt tempo, som vel knapt noen klarer å henge med på.

Ja, både KI og fusjon bygger på forskning, men på et punkt går utviklingen i industrien svært mye raskere enn i forskningsmiljøene, slik vi har sett på en rekke andre områder tidligere.

Forskere vil og skal naturligvis bidra med ny kunnskap og dyktige kandidater som fremmer innovasjon. Forskere vil også ha tid til å gjøre nye dypdykk og avstikkere som industrien ikke har mulighet til. Igjen, forskning er ikke innovasjon.

For det er slik at du blir god til det du trener på og jobber med.

Universiteter er dyktige på å gi høyere utdanning og bygge kunnskap, men ønsker man innovasjon må innsatsen rettes mot kommersialisering.

Jon Oddvar Hellevang

Innovasjon handler ofte om å hastighet, for å lykkes i konkurransen med å skape verdi i et marked. Hastighet er i stor grad en holdning, en holdning som vi i mye større grad ser i industrien enn i forskningsmiljøer.

En forsker må gjerne starte eget selskap, men hva om andre er bedre egnet til den rollen og kan gjøre den jobben bedre? Slik vi trenger rett verktøy til rett jobb, trenger vi også de riktige menneskene til innovasjon. Universiteter er dyktige på å gi høyere utdanning og bygge kunnskap, men ønsker man innovasjon må innsatsen rettes mot kommersialisering.

Selskaper som lykkes med innovasjon, er i stor grad drevet av kunder i et marked som har reelle problemer som skal løses. Uten kunder, ingen kommersialisering og ingen innovasjon.

Tilgang på kapital og bistand til internasjonalisering og skalering er også viktig for å lykkes.

Forskningsmiljøer har definitivt også en viktig rolle for å bidra til innovasjon. Erfaring- og kunnskapsutvekslingen fra forskning til industri må forbedres, det går for sakte med diffusjon.

Når man omtaler forskning og innovasjon sammen, blir det lett for at et nytt forskningsprosjekt blir svaret og ikke mer innovasjon.

Powered by Labrador CMS