Doblet inntektene fra oppfinnelser

— De siste tallene er gledelig lesing på flere måter. Det er godt å se at kunnskapen som utvikles ved NTNU, blir tatt i bruk av flere aktører, sier prorektor for nyskaping, Toril Nagelhus Hernes, til Khrono.

At forskningsresultater og oppfinnelser ender opp i etterspurte produkter, gir penger i kassa. I 2022 var lisensinntektene fra slik kommersialisering på 8,9 millioner kroner. I fjor økte inntektene til over 17 millioner.

Ifølge Hernes skyldes den store økninga at de har lykkes med å få flere oppfinnelser ut i markedet gjennom lisenser. Det innebærer at flere industriaktører betaler for å bruke forskningsresultater fra universitetet i kommersielle produkter.

Debatt ● grande og hernes

NTNU svarer eks-Google-sjef: Relevant samfunnsbidrag

— Gir samfunnsnytte

Det er NTNU Technology Transfer (TTO) som skal sørge for at kunnskap, ideer og oppfinnelser fra universitetet kommer samfunnet til nytte. Det er et samarbeid mellom NTNU og Helse Midt-Norge. I løpet av de siste to årene har de vurdert mer enn 260 oppfinnelser og laget 45 lisensavtaler og 3 oppstartsselskaper. 

— Vi synes det er fint at kommersialiseringsinntektene kommer både oppfinnere og fagmiljø til gode. Samtidig er vårt primære oppdrag å sikre at innovasjonene fra NTNU og helseforetakene i Helse Midt-Norge når frem til de best egnede industriaktørene. Dette kan igjen føre til utvikling av nye produkter og tjenester. På denne måten kan de gi samfunnsnytte, sier daglig leder Eivind Andersen i TTO.

Inntekter fra oppfinnelsene blir som regel fordelt likt mellom oppfinner, fagmiljø og NTNU som institusjon. 

Sintef

Kritiserer regjeringen for å bruke for lite penger på næringsrettet forskning

Kan takke spillindustrien

En av innovasjonene som nå gir klingende mynt i kassa ved NTNU, er en teknologi som har forbedret kvaliteten på ultralydbilder kraftig.

— Gamingteknologien har vært helt avgjørende for moderne ultralydmaskiner, sier Svein-Erik Måsøy, direktør for CIUS, Centre for Innovative Ultrasound Solutions, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon. Senteret har utviklet teknologien, Adapt, som gjør det mulig å se klarere og mer detaljerte ultralydbilder av hjertet.

Produktet er kommersialisert og tatt i bruk i store deler av verden. 

Måsøy står foran en avansert ultralydmaskin med en ultralydprobe inntil kroppen. Vi ser på ultralydbilder av hjertet hans. Hadde vi hatt gamle ultralydbilder foran oss, ville vi sett at bildekvaliteten nå er kraftig forbedret. 

— I en ultralydmaskin er det en ekstrem mengde data som blir prosessert. Hvis du tar alle ti sesongene i favorittserien din på Netflix, så går de gjennom maskinen på 2 sekunder. Derfor har vi i dag en ekstrem prosesseringskraft inni maskinen takket være gamingteknologien. 

Har du som forelder irritert deg over poden som sitter bak lukka dør oppslukt av dataspill, kan du altså trøste deg med at gamingindustriens jakt etter bedre bildekvalitet på disse spillene har bidratt sterkt til at andre oppfinnelser nå er mulig. 

offentleg sektor

46 millionar kroner til doktorgrads­prosjekt. Dette skal dei forske på

Ulik anatomi har gitt uskarpe bilder

— Før hadde ultralydmaskiner ei fast oppskrift på hvordan de skulle lage et bilde. Tidligere lærte vi i barnesangen at vi utenpå er forskjellige, men like inni. Det er helt feil. Det er stor variasjon på anatomien til folk. Skal vi avbilde hjertet, varierer for eksempel avstanden mellom ribbeina veldig. Det er forskjell på kvinner og menn og på tynne og overvektige. Det gjelder også sammensetninga av kroppsfett og muskler. Alt dette påvirker kvaliteten på ultralydbilder. 

Ultralyd er en teknikk som bruker lyd. Det er lydhastigheten i kroppsvevet som avgjør hvordan bildekvaliteten blir. Maskinen opererer som om alle er like, og tilpasser seg ikke til anatomien til hver enkelt bruker. Måsøy sier at det er som at det er smurt litt vaselin på linsa til et kamera. Du prøver å fokusere for å få et skarpt bilde, men får det ikke til. 

— Det er her Adapt-teknologien er nyttig. Teknologien vår går ut på å estimere effekten av kroppsveggen, underhudsfett, muskler og bindevev, som for oss i overført betydning er lag med vaselin. Teknologien anslår effekten av dette laget, kompenserer for det når vi lager et bilde, og da blir det skarpt. 

forskning

Ber næringslivet om å trø til: — Norge trenger dette

— Bedre kvalitet

Å få skarpere ultralydbilder er noe det er forsket på i 40 år. De som har prøvd, har blitt stanset av mangelen på datakraft. Å få det til, krever mange beregninger. Ny datateknologi fra gamingindustrien har ført til lynrask bildebehandling, som CIUS har dratt nytte av da de utviklet Adapt. 

Forskningsmagasinet Gemini har omtalt teknologien og en pilotstudie som ble gjennomført. Fire hjerteleger ved St. Olavs hospital testet den nye teknologien. 97 prosent foretrakk Adapt framfor det som da var det mest tilgjengelige utstyret. En av de som deltok, var Bjørnar Grenne.

— I valget mellom å ta et opptak med Adapt versus uten, vil jeg omtrent alltid foretrekke Adapt. Det er fordi kvaliteten på ultralydbildet av hjertet blir bedre, og det er avgjørende for analysene og diagnostikken jeg skal gjøre, sa Grenne i artikkelen i Gemini. 

Forskningsfinansiering

Forsknings­­rådet vil at færre styrer skal fordele forsknings­midlene

Enormt marked

Gjennombruddet for forskerne i CIUS har ført til at Adapt er installert i flere tusen ultralydmaskiner over hele verden. Disse maskinene lages av GE Vingmed Ultrasound i Horten. Selskapet er en del av GE Healthcare, som er verdensledende på utstyr for hjerteundersøkelser ved hjelp av ultralyd. De har 40 prosent av markedet for hjerteundersøkelser. 

Svein-Erik Måsøy opplyser at mer enn 300.000 mennesker daglig blir skannet med ei slik maskin laget i Norge. 

— Her må det være penger å tjene. Kan dere si noe om hvor mye CIUS har tjent på denne teknologien i 2023?

— Nei, dette er en lisens mellom NTNU og GE Healthcare og avtalen er konfidensiell. Vi tjener ikke så mye på dette, men det er noen penger i en slik lisens. Det viktigste for oss er at teknologien blir tatt i bruk. At den blir brukt på hundretusenvis av pasienter hver eneste dag, det er belønning nok for meg som forsker. 

Utviklet over 40 år

Måsøy sier at den kommersielle verdien uansett er vanskelig å anslå. Innovasjonen de står bak, baserer seg på teknologi utviklet over 40 år. De står på skuldrene til mange forskere og lang industriell utvikling. Han beskriver det som at de har tatt teknologien et stort sprang videre. Samtidig er det tusenvis av komponenter som utgjør ultralydmaskiner i dag. Da blir det vanskelig å anslå verdien av akkurat deres teknologi.

— Det vi har gjort, er ikke å lage en helt ny ting som verden aldri før har sett. Jeg hørte nylig Kongsberg Gruppen si at når de investerer i innovasjon, så investerer de brorparten i eksisterende produktlinje for at produktene skal forbedres. 

KUNSTIG INTELLIGENS

Slik vil Mari Sundli Tveit bruke KI-milliarden: — I ferd med å begå en stor feil

— Kjempedårlig idé

CIUS er inne i sitt siste driftsår som et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). De har rapportert inn over 40 oppfinnelser, og anslår at 10—12 av dem kommer til å bli lisenser med næringslivet. To av dem er allerede på markedet. Deler av lisensinntektene tilfaller forskningsmiljøet. 

Midlene fra SFI-tildeling har vært svært viktig for å få til innovasjon og kommersialisering, mener Måsøy. De skal søke på nytt for å få et nytt SFI, men antallet slike sentre er redusert, og pengene som følger med er ikke på samme nivå som før. 

Svein-Erik Måsøy mener det er feil å ikke satse mer på disse sentrene. 

— Dette er den mest strategiske satsinga på innovasjon som Norge har. Det er veldig viktig, for da forplikter samarbeidspartnerne seg over tid. Samtidig er dette et høyrisikoprosjekt. Vi skal jobbe med forskning, som skal bli innovasjon. Det er svært langt fram til det blir en innovasjon eller et firma. Brorparten av prosjektene kommer til å feile. 

Da trengs det tålmodighet.

— Skal vi lykkes, er min tilbakemelding til regjeringa at vi må opprettholde ei satsing over tid. Hvis de mener at næringslivet skal gi mer midler, må de også bidra med det samme. Jeg tror det er en positiv spiral. Hvis den ene bidrar, bidrar den andre, og da har det offentlige et potensial i å være en drivkraft i å få med næringslivet. Å bygge ned SFI-er vil være en kjempedårlig idé, sier forsker og senterleder Svein-Erik Måsøy i CIUS.