Debatt ● Kathrine Tveiterås og Asbjørn Lilletun

Fokus på riktig sted for økt verdiskaping fra tidligfase kommersialisering

Forskningsrådet ber nå om innspill til kriteriene og prosedyrene som skal ligge til grunn når 120 millioner kroner til tidligfase teknologioverføring skal fordeles for årene 2025 og 2026. Budskapet fra oss er enkelt: Fordel slike grunnmidler direkte til institusjonene.

I en tid preget av rask teknologisk utvikling og store globale endringer er det viktig at norske forskningsorganisasjoner har de nødvendige ressursene og rammebetingelsene for å kunne bidra til at vår forskning blir til samfunnsnyttige løsninger, skriver kronikkforfatterne.
Kathrine Tveiterås
Prorektor Kathrine Tveiterås
Asbjørn Lilletun
Adm.dir. Asbjørn Lilletun
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Virkemiddelet Tidligfase teknologioverføring som Norges forskningsråd forvalter, ble midlertidig lagt om i 2022. Da gikk det fra å være en ordning for landets teknologioverføringskontorer til å bli en ordning for alle offentlige forskningsorganisasjoner i Norge. Et mindre beløp enn den tidligere rammen ble lyst ut, og skulle i tillegg fordeles på mange flere forskningsinstitusjoner. 

Dette førte til at mange universiteter og deres TTO-er (Technology Transfer Offices) har sett en kraftig reduksjon i tildelte midler til innovasjon lokalt.

Et sterkere eierskap i UH-sektoren til innovasjon og verdiskaping er en utvikling vi har ønsket oss. For å møte Norges behov for omstilling og verdiskaping, må i tillegg finansieringen av tidligfase teknologioverføring være langsiktig, forutsigbar og i størrelsesmessig forhold til ambisjonene.

Sektoren er invitert til dialog om hvordan virkemiddelet bør innrettes permanent. I stedet for å dykke ned i mylderet av kriterier, grupper og rapporteringsindikatorer, bør vi først spørre om fokus nå er på riktig plass. Når Forskningsrådet legger opp til å fordele en relativt liten pott midler etter søknader fra mange institusjoner og med særskilte kriterier og indikatorer, må vi vurdere om det ikke ville være bedre og enklere med en økning i institusjonenes grunnfinansiering.

En økning av grunnfinansieringen til institusjonene bør baseres på enkle kriterier for tildeling og de ordinære styringsmekanismene i sektoren.

Kathrine Tveiterås og Asbjørn Lilletun

En slik løsning vil gi nødvendig handlingsrom og forutsigbarhet over en lengre periode. På den måten kan institusjonene strategisk investere i kommersialisering, samtidig som det vil redusere byråkratiet rundt ordningen. Det vil videre tydeliggjøre institusjonens rolle i verdiskaping og i å løse de store samfunnsutfordringene. Anbefalingen om å utrede en grunnfinansiering for teknologioverføringsvirksomhet ved norske forskningsinstitusjoner er også sentral i NIFUs rapport 2022: 4 «Organisering av teknologioverføring ved norske forskningsinstitusjoner: Mulige modeller».

En økning av grunnfinansieringen til institusjonene bør baseres på enkle kriterier for tildeling og de ordinære styringsmekanismene i sektoren. Indikatorene bør balansere innovasjonspotensialet med historiske leveranser og inkludere faktorer som institusjonens egne investeringer i kommersialisering av forskning, kompetanse og kapasitet, samt evne til å ta i bruk egne forskningsresultater. Dette vil sikre at midlene går til institusjoner som aktivt arbeider med å styrke sin innovasjonskultur og kommersialiseringskapasitet. 

Økte ambisjoner om verdiskaping basert på forskning bør også gjenspeiles i økte bevilgninger til formålet. I en tid preget av rask teknologisk utvikling og store globale endringer er det viktig at norske forskningsorganisasjoner har de nødvendige ressursene og rammebetingelsene for å kunne bidra til at vår forskning blir til samfunnsnyttige løsninger. 

Ved å styrke tidligfase av forsknings- og innovasjonssystemet, kan vi legge grunnlaget for nye næringsområder, løse utfordringer i samfunnet og legge grunnlaget for bærekraftig omstilling. 

Når grunnleggende midler til å drive tidligfase teknologioverføring skal fordeles på mange institusjoner, blir den knapp også dersom man velger bort søknadssystemet for denne potten. Finansieringen av virkemiddelet bør styrkes og forventes å virke godt sammen med institusjonenes egne strategier og prioriteringer for å stimulere til mer innovasjon og entreprenørskap basert på forskning.

I tillegg til dette bør midler til verifisering og kommersialisering styrkes betraktelig. Disse midlene kan med fordel være konkurranseutsatte som i dag. Til forskjell fra tidligfase teknologioverføring, som skal finansiere basal infrastruktur i innovasjonssystemet, er verifiserings- og kommersialiseringsmidler nødvendig for enkeltprosjekter innenfor en rekke av temaer. Det bør være en utfordring til alle sektordepartementer å prioritere i henhold til de store ambisjonene vi har i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

norinnova debatt forskningsrådet tidligfase teknologioverføring innovasjon kathrine tveiterås kommersialisering meninger uit norges arktiske universitet asbjørn lilletun
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS