Debatt ● Kathrine Tveiterås og Asbjørn Lilletun
Fokus på riktig sted for økt verdiskaping fra tidligfase kommersialisering
Forskningsrådet ber nå om innspill til kriteriene og prosedyrene som skal ligge til grunn når 120 millioner kroner til tidligfase teknologioverføring skal fordeles for årene 2025 og 2026. Budskapet fra oss er enkelt: Fordel slike grunnmidler direkte til institusjonene.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Virkemiddelet Tidligfase teknologioverføring som Norges forskningsråd forvalter, ble midlertidig lagt om i 2022. Da gikk det fra å være en ordning for landets teknologioverføringskontorer til å bli en ordning for alle offentlige forskningsorganisasjoner i Norge. Et mindre beløp enn den tidligere rammen ble lyst ut, og skulle i tillegg fordeles på mange flere forskningsinstitusjoner.
Dette førte til at mange universiteter og deres TTO-er (Technology Transfer Offices) har sett en kraftig reduksjon i tildelte midler til innovasjon lokalt.
Et sterkere eierskap i UH-sektoren til innovasjon og verdiskaping er en utvikling vi har ønsket oss. For å møte Norges behov for omstilling og verdiskaping, må i tillegg finansieringen av tidligfase teknologioverføring være langsiktig, forutsigbar og i størrelsesmessig forhold til ambisjonene.
Sektoren er invitert til dialog om
hvordan virkemiddelet bør innrettes permanent. I stedet for å dykke ned i
mylderet av kriterier, grupper og rapporteringsindikatorer, bør vi først spørre
om fokus nå er på riktig plass. Når Forskningsrådet legger opp til å fordele en
relativt liten pott midler etter søknader fra mange institusjoner og med
særskilte kriterier og indikatorer, må vi vurdere om det ikke ville være bedre
og enklere med en økning i institusjonenes grunnfinansiering.
En økning av grunnfinansieringen til institusjonene bør baseres på enkle kriterier for tildeling og de ordinære styringsmekanismene i sektoren.
Kathrine Tveiterås og Asbjørn Lilletun
En slik løsning vil gi nødvendig handlingsrom og forutsigbarhet over en lengre periode. På den måten kan institusjonene strategisk investere i kommersialisering, samtidig som det vil redusere byråkratiet rundt ordningen. Det vil videre tydeliggjøre institusjonens rolle i verdiskaping og i å løse de store samfunnsutfordringene. Anbefalingen om å utrede en grunnfinansiering for teknologioverføringsvirksomhet ved norske forskningsinstitusjoner er også sentral i NIFUs rapport 2022: 4 «Organisering av teknologioverføring ved norske forskningsinstitusjoner: Mulige modeller».
En økning av grunnfinansieringen til institusjonene bør baseres på enkle kriterier for tildeling og de ordinære styringsmekanismene i sektoren. Indikatorene bør balansere innovasjonspotensialet med historiske leveranser og inkludere faktorer som institusjonens egne investeringer i kommersialisering av forskning, kompetanse og kapasitet, samt evne til å ta i bruk egne forskningsresultater. Dette vil sikre at midlene går til institusjoner som aktivt arbeider med å styrke sin innovasjonskultur og kommersialiseringskapasitet.
Økte ambisjoner om verdiskaping basert på forskning bør også gjenspeiles i økte bevilgninger til formålet. I en tid preget av rask teknologisk utvikling og store globale endringer er det viktig at norske forskningsorganisasjoner har de nødvendige ressursene og rammebetingelsene for å kunne bidra til at vår forskning blir til samfunnsnyttige løsninger.
Ved å styrke tidligfase av forsknings- og innovasjonssystemet, kan vi legge grunnlaget for nye næringsområder, løse utfordringer i samfunnet og legge grunnlaget for bærekraftig omstilling.
Når grunnleggende midler til å drive tidligfase teknologioverføring skal fordeles på mange institusjoner, blir den knapp også dersom man velger bort søknadssystemet for denne potten. Finansieringen av virkemiddelet bør styrkes og forventes å virke godt sammen med institusjonenes egne strategier og prioriteringer for å stimulere til mer innovasjon og entreprenørskap basert på forskning.
I tillegg til dette bør midler til verifisering og kommersialisering styrkes betraktelig. Disse midlene kan med fordel være konkurranseutsatte som i dag. Til forskjell fra tidligfase teknologioverføring, som skal finansiere basal infrastruktur i innovasjonssystemet, er verifiserings- og kommersialiseringsmidler nødvendig for enkeltprosjekter innenfor en rekke av temaer. Det bør være en utfordring til alle sektordepartementer å prioritere i henhold til de store ambisjonene vi har i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
