Taper eller vinner avgangselever?

Kunnskapsdepartementet bestemte onsdag 25. mars at alle skriftlige eksamener avlyses i år, men at elevene likevel får vitnemål. Å avlyse eksamen kan bidra til å dempe elevers stressnivå. Samtidig må vi være klar over at dette kan ha konsekvenser for opptak til høyere utdanning. Flere NIFU-rapporter viser at et kjennetegn ved det norske opptakssystemet er at det oppfattes som rettferdig, både av søkere, studenter og universitetslærere. Trues denne rettferdigheten dersom årets avgangselever ikke får eksamen slik som fjorårets avgangselever?

I dag har avgangselever fra studieforberedende program fire eksamener: skriftlig hovedmål norsk, to skriftlige uttrekkseksamener (dvs. ikke alle har samme eksamen) og en muntlig uttrekkseksamen. Et vanlig vitnemål fra det studieforberedende programmet består av ca. 25 karakterer, der alle karakterer, både standpunkt og eksamen, teller likt i utregningen av snittet. Med andre ord utgjør standpunktkarakterene hoveddelen av vitnemålet. Men dersom eksamenskarakteren er lavere enn snittet av standpunktskarakterer, vil karaktersnittet synke som følge av skriftlig eksamen.

Vi vet, basert på tidligere forskning ved Nifu, at elever i gjennomsnitt får lavere karakter på skriftlig eksamen enn de får i standpunktkarakter i samme fag. For en elev som har 6 i standpunkt i norsk skriftlig hovedmål er det 85 prosents sjanse for at denne eleven går ned i karakter på eksamen, og for en elev som har 5 i standpunkt er det 72 prosent sjanse for å gå ned på eksamen, og kun 3,5 prosent sjanse for å gå opp til 6. Med andre ord vil elever som regel få et lavere snitt etter at skriftlig eksamen regnes med.

Dersom skriftlig eksamen ikke gjennomføres i år vil avgangskullet med andre ord kunne få en fordel i forhold til de to tidligere kullene, som alle kan søke i førstegangsvitnemålskvoten. Der teller bare karakterer og eventuelt realfagspoeng, språkpoeng og kjønnspoeng med. Dersom man velger å gjennomføre muntlige eksamener, en beslutning som enda ikke er fattet, vil det også kunne påvirke ulike kulls muligheter til opptak. Elever får i snitt samme eller bedre karakter på muntlig eksamen, sammenlignet med tilsvarende standpunktkarakter.

Samtidig er det også mulig at årets kull stiller svakere enn de ellers ville ha gjort. Mange avgangselever tar seg sammen siste halvår og jobber hardt for å få gode karakterer. Spørsmålet er i hvilken grad de digitale løsningene de nå må bruke muliggjør dette. Utdanningsdirektoratet har instruert lærere til å arbeide for å sikre et godt vurderingsgrunnlag, og skriver blant annet følgende: «Normalt skal skolene sette standpunkt de siste én til to månedene med opplæring i faget. Nå anbefaler vi at lærerne begynner å jobbe med vurderingsgrunnlaget til standpunkt så snart det lar seg gjøre.» Dette kan påvirke elevenes muligheter til å rekke å vise forbedring, slik at standpunktkarakteren blir lavere enn den ellers ville ha vært.

Det er med andre ord flere utfordringer ved at undervisning og eksamener ikke kan foregå som vanlig, og det er en situasjon med få gode løsninger. En mulig løsning på utfordringen med manglende skriftlige eksamenskarakterer kan være at alle søkere i førstegangsvitnemålskvoten (de under 22 år) i år får trukket fra de skriftlige eksamenskarakterene fra vitnemålet sitt, slik at snittene beregnes likt for alle kull. Når det gjelder utfordringen med manglende mulighet til å «ta seg sammen» siste år er det vanskeligere å se for seg gode løsninger. Dessuten kan det være ulikt hvem som klarer å «ta seg sammen», det er mulig å tenke seg at familiebakgrunn påvirker situasjonen, ved at elever fra høyt utdannet bakgrunn klarer dette bedre. Siden manglende eksamen trekker i én retning og hjemmeundervisning trekker i en annen, er det derfor kanskje best at årets kull søker på lik linje som alle andre, med noen færre karakterer på vitnemålet. Men dette er til syvende og sist et politisk spørsmål, der politikerne må bestemme hvordan de best sikrer rettferdighet i opptakssystemet.

(Innlegget er først publisert hos Dagsavisen.)