Lærer Veiden på skoletur

Så skjedde det igjen: Jeg bestilte en flyreise i faglig sammenheng og oppdager prisforskjellen mellom selvbestilt reise kontra reisebyrået Berg-Hansen. Denne gangen var det 200 kroner pluss «serviceomkostninger etter avtale» som det het i mailen.

Ansatte på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er som kjent pålagt å bruke reisebyrået Berg-Hansen. I den digitale tidsalder må vi bruke reisebyrå! Vi har fått gud vet hvor mange mailer om at dette utvalgte byrået skal benyttes. 

Ansatte reiser ut, har samarbeidspartnere i utlandet, både hva gjelder forskning og undervisning. Samtidig vokser ikke akkurat driftsbudsjettene.

Én ting er at HiOA generelt er en svært byråkratisk og tungrodd institusjon, der stadig nye reguleringer blir forsvart med statlig gravalvor. Men Berg-Hansen er mer av den absurde sorten: Avtalen gjør flyreiser for de ansatte dyrere.

Byrået beregner seg gebyr for hver bestilling. Dessuten: de tar alltid betaling for bagasje, dvs. bestiller alltid uten unntak tur med bagasje. Det er på kortere turer ikke alltid nødvendig å reise med bagasje utover håndbagasje, men Berg-Hansen bestiller alltid med. De skryter av to kolli. Hvor lang er en gjennomsnittlig tjenestereise i HIOA-sammenheng? To kofferter for en todagers tur?

For det tredje reserverer de alltid seteplass i flyet, noe som heller ikke er nødvendig og koster ekstra penger. Jeg spurte Berg-Hansen om dette og fikk til svar at dette blir gjort så lenge jeg benytter reisebyrå.  En slags sirkulær logikk altså. Her fra Berg-Hansens svar: «Prisen via oss er høyere fordi hos oss er sete, bagasje (to kolli) og ev kreditkortgebyrer inkludert. Dette er en avtale vi har med Norwegian.»​

Da Audun Westad og undertegnede skulle reise til Plzen i Den tsjekkiske republikk for å ha møter med kolleger fra universitetet der, visste jeg om et billig og hyggelig hotell. Dette hotellet sto dog ikke på lista over godkjente hotell, og Audun måtte bestille et dyrere hotell. 

Krav til å leve opp til ordninger gjør at lokal kunnskap blir mindre verdt, og regningen for HiOA større.

Og jeg legger til det mer politiske aspektet: Er det offentlig sektors – her HiOAs – rolle å bidra til at kjedelige og pregløse hotellkjeder tjener penger på bekostning av billigere og mer spesielle pensjonater? Nå har jeg forstått at det i mellomtiden er tillatt å selv velge hotell i utlandet, men ikke på innlandsreiser. Hvorfor ikke?

I andre sammenhenger er HiOA kjapt fremme med honnørordet «mangfold», men vi får for eksempel ikke lov til å bo på Klosterhagen hotell i Bergen, et hotell som blant annet hjelper flere ansatte med arbeidstrening for å komme tilbake til det ordinære arbeidslivet.  Bedre å støtte hotellkjedene?

Jeg ville gjerne hatt mer innsikt i hva avtalen med Berg-Hansen innebærer, hvem som har inngått den og hvor lang varighet den har. Det nærmer seg misbruk av statlige midler. Og hvordan kan høgskolen tjene på dette?