Foreslår nye tiltak for utskjelt sykepleiepraksis

Sykepleiestudiet er den bachelorutdanningen som har mest praksis i løpet av studietiden. Halvparten av tiden brukes til praksis på sykehjem, på sykehus og i hjemmesykepleien.

Nå har Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) på oppdrag fra Norsk sykepleierforbund sett på hva som må til for å at kvaliteten på praksis i sykepleieutdanningene skal bli bedre.

Både Norsk sykepleierforbund og sykepleiestudentenes organisasjon NSF Student har lenge vært opptatt av manglende kvalitet i praksis, og NSF Student har mange ganger kalt dagens situasjon det store praksislotteriet.

Nifu har sett på eksempler fra ulike sykepleieutdanninger og på hvordan praksisperiodene kan organiseres slik at sykepleiestudentene lærer de de skal. I studien er det praksis i spesialisthelsetjenesten i andre året av utdanningen de hovedsaklig har sett på.

praksis

«Du kan gå gjennom tre år på sykepleieutdanningen uten noen gang å ha satt en sprøyte».

Undersøkelsen består av en gjennomgang av andre studier om emnet, samt case-studier ved tre sykepleierutdanninger.

«Gjennomgående finner vi at god kommunikasjonen mellom studiested og praksissted, god forberedelse av studentene til praksis samt tid til veiledning er viktig for å sikre god kvalitet i praksisopplæringen», heter det i rapporten Hvordan sikre at sykepleiestudenter oppnår læringsutbytter i praksisstudiene.

Det går igjen i studien at veiledning er viktig, og at det påvirker kvaliteten på praksisstudiene.

Foreslår flere grep

Nifu-forskerne foreslår noen organisatoriske grep som kan øke kvaliteten på praksis; at ansatte har kombinerte stillinger, for eksempel mellom lærestedet og et sykehus, simulering som pedagogisk metode for å forberede studentene på praksis, og organisering i team, både av veiledere og studenter.

Prosjektleder for studien, Elisabeth Hovdhaugen, sier at kombinerte stillinger kan fungere godt og bidra til økt kvalitet i praksis, forutsatt at det er godt samarbeid mellom lærestedet og praksisstedet og man tenker gjennom hvordan denne typen stillinger skal organiseres.

— Undersøkelsen viser at selve begrepet kombinert stilling ble forstått forskjellig, og derfor er det viktig at målet med stillingene formuleres tydelig og er godt forankret i organisasjonen. Dessuten er sjansene for å lykkes bedre hvis det er en fast stilling. Midlertidighet er ikke gunstig når målet er å oppnå høyere kvalitet i studentenes praksis, sier hun.

Simuleringer kan fungere

Nifu-forskerne har også sett på simuleringer i øvingsrom på lærestedet som pedagogisk virkemiddel i sykepleieutdanningene. Ifølge rapporten er dette en organisasjonsform som kan fungere godt, men det er sprikende funn i forhold til hvor effektiv metoden er.

— Simulering er viktigst som en del av forberedelsen til praksis og kan bidra til å gi sykepleiestudentene trygghet og erfaring. Det viser seg at der det er god kommunikasjon mellom lærested og praksissted, så har simulering vært tatt i bruk på forhånd. Det er likevel ikke alltid det man øver på er relevant for den praksisen studenten skal ut i, så det fungerer best når man vet hvor man skal i praksis, påpeker Hovdhaugen.

les ogs¨å

Hevder at sykepleiestudenter er utsatt for et praksislotteri

Usikkerhet om hva man lærer

En del av oppdraget som Nifu-forskerne fikk var å undersøke i hvilken grad læringsutbyttebeskrivelsene blir brukt på praksisstedet. Dette er beskrivelser av hva studentene skal lære gjennom de ulike delene av utdanningen.

Et av funnene i studien er at disse læringsutbyttebeskrivelsene i liten grad brukes av praksisstedene, og utforming er i stor grad er overlatt til studiestedene.

— Praksis er så mangslungent, påpeker Hovdhaugen.

— Praksis på en øyeklinikk kan for eksempel være veldig forskjellig fra praksis på en ortopedisk avdeling, men begge deler er kirurgisk praksis. Læringsutbyttebeskrivelsene er veldig generelle og er derfor ikke nødvendigvis tilpasset den enkeltes praksis. Derfor lager mange egne sjekklister over hva studentene skal lære, som er en form for praktisk operasjonalisering av læringsutbyttebeskrivelsene. Samtidig er læringsutbyttebeskrivelsen viktige for studentene fordi de kan brukes til å godkjenne eller underkjenne praksis, sier hun.

Hovdhaugen stiller spørsmål ved om sykehusenes og andre praksissteders rolle som opplæringssted får nok oppmerksomhet.

— Det er godt kjent at lærestedene strever med å få nok praksisplasser, særlig i spesialisthelsetjenesten, og dette blir i liten grad tatt hensyn til når sykehus omorganiseres eller samlokaliseres. Med andre ord kan endringer i hvordan sykehusene organiseres (som poliklinikk eller post) være en flaskehals i forhold til å utdanne flere sykepleiere, og dette må man finne en løsning på for å sikre nok gode praksisplasser, og dette bør man også ta hensyn til når nye sykehus planlegges – at de ikke bare er en helseinstitusjon men også en utdanningsinstitusjon, sier hun.

les også

Det haster å få flere og bedre praksisplasser

Lærer ikke det samme

Sykepleierforbundet har også bestilt en annen rapport: Lik sluttkompetanse - visjon eller virkelighet fra Vista analyse. Begge rapportene ble presentert på et webinar som Sykepleierforbundet arrangerte i slutten av januar.

Intervjuer med ansatte fra de 13 universitetene/høyskolene som har sykepleieutdanning, viser i denne siste rapporten at særlig EU-direktivets krav til praksisstudier oppfattes som vanskelig å oppfylle i Norge. Det gjør at utdanningene lager ulike lokale tilpasninger.

Konklusjonen i rapporten er at det fortsatt er en vei å gå før målet om felles sluttkompetanse for kandidatene som går ut fra sykepleieutdanningene er nådd.

Sykepleierforbundet: Det trengs mer ressurser

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen understreker at praksis må sees på som fullverdig studie. Hun etterlyser bedre finansiering av sykepleieutdanningene og flere kombinerte stillinger.

— Planer og nytt styringssystem er vel og bra. Men det nytter ikke med nye systemer uten at det følger med rammevilkår. Rapportene viser behovet for nettopp å øke finansieringskategorien til sykepleieutdanningen. Det betyr at praksis må sees på som fullverdig studie, også når det gjelder ressurser til veiledning og veiledernes kompetanse. Videre er det nødvendig å se på virkemidler som å øke antallet kombinerte stillinger. Dette vil bidra til økt kvalitet i sykepleieutdanningen og dermed oppnåelige måltall på kandidatene, sier hun på sykepleierforbundets nettsider.