Sykepleieutdanningen innebærer 50 prosent praksis, og med så mye tid ute i arbeidslivet er det viktig å minne om at det er der studentene skal lære det praktiske, sier instituttleder Unni Hembre ved sykepleieutdanningen ved HiOA. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA
Sykepleieutdanningen innebærer 50 prosent praksis, og med så mye tid ute i arbeidslivet er det viktig å minne om at det er der studentene skal lære det praktiske, sier instituttleder Unni Hembre ved sykepleieutdanningen ved HiOA. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

«Du kan gå gjennom tre år på sykepleieutdanningen uten noen gang å ha satt en sprøyte».

Kan man gå gjennom tre års sykepleieutdanning uten å sette en eneste sprøyte? Ja, mener kritiker og førsteårsstudent Cathrine Krøger. Nytilsatt instituttleder, Unni Hembre, rister på hodet.

Publisert   Sist oppdatert

Debatten rundt kvaliteten på sykepleieutdanningen har gått høyt de siste ukene, både i Khrono og Aftenposten. Mandag ettermiddag barket sykepleiestudent Cathrine Krøger og instituttleder ved sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Unni Hembre, sammen til debatt i NRKs Dagsnytt 18-studio.

Krøger, som er mest kjent som mangeårig litteraturanmelder i Dagbladet, holder fast på sin sterke kritikk av sykepleieutdanningen i Pilestredet ved høgskolen - en utdanning som hun nå tar på første året. 

Korte karrierer

— Jeg skal prøve å ikke være for subjektiv, for da blir jeg bare møtt med påstanden om at jeg har vært på faget så kort tid, sa Krøger (bildet under).

Mye av teorien er litt for opplagt og nesten litt fordummende.

Lars Mørch Aaen
Sykepleiestudent, Pilestredet, HiOA

Jeg skjønte, etter å ha lest intervjuet med Lars, at vi må gjøre noe. 

Unni Hembre
Leder, Institutt for sykepleie, HiOA

Dette handler ikke om en 1-årsstudents overveldende møte med et komplekst fag. Det handler om profesjonsfag så blendet av teori at de forsømmer
praksis.

Cathrine Krøger
Sykepleierstudent, Pilestredet, HiOA

Men om Krøger har vært der kort, i seks måneder fra studiestart høsten 2015, har instituttleder Hembre vært der enda kortere. Hun tiltrådte i stillingen 4.januar i år. 

— Jeg er ansatt for å lage en knakende god sykepleieutdanning. Vi er allerede gode, men vi skal bli enda bedre, sa hun på NRK mandag.

Krøger gjentok kritikken sin om det hun mener er en altfor akademisert og teoretisk tilnærming til sykepleiefaget. 

— Som mangeårig litteraturanmelder er sjokkert over kvaliteten på lærebøkene, og jeg er sjokkert over nivået på foreleserne. Jeg opplever også nesten en hermetisk lukket måte å ikke motta kritikk på, sa Krøger. 

Ingen sjekker praksis

— Det er også mange som er yngre enn meg som reagerer. Ingen følger oss opp i praksis. Du kan gå gjennom tre år på sykepleieutdanningen uten noen gang å ha satt en sprøyte. Det er ingen som faktisk sjekker dette. Sånn er det, sa Krøger, mens Hembre ristet på hodet. 

Etter Dagsnytt18-debatten utdyper Krøger overfor Khrono. 

— Mener du virkelig at det er tilfelle at man kan gå tre år på sykepleieutdanningen uten å sette en eneste sprøyte? 

—   Ja, er man riktig uheldig med praksis så kan det skje, jeg vet om slike tilfeller. Jeg er i praksis på sykehjem nå. Det er flere der som er ferdig utdannet. Jeg er på skjermet avdeling og  der er det mye å gjøre der og mye og lære, men man setter ikke sprøyter. Hele neste år er det praksis i psykiatri og hjemmesykepleie som gjelder og er man riktig uheldig med praksissted siste året kan man f.eks risikere å havne på hudavdelingen på Rikshospitalet f.eks. En som har vært der fortalte hvordan hun hadde brukt det meste av praksisen sin der til å bade pasientene, forteller Krøger, som også sier at det er slutt på den tiden da studentene øvde seg med å sette sprøyter på hverandre. Så i praksis kan sånne ting glippe, sier hun.

Både teori og praksis

Instituttleder Unni Hembre, som har brukt en stor del av sine første uker i ny jobb på å argumentere for at både teori og praksis er viktig i sykepleien, er antakeligvis blant de minst akademiserte faglige lederne ved høgskolen om dagen.

Hun er utdannet sykepleier og har i tillegg en master i Public Administration fra Handelshøyskolen i København, som hun tok i 2014. Hun har tidligere jobbet som fagsjef for eldreomsorgen i Oslo kommune og vært nestleder i Sykepleierforbundet, og har ikke såkalt førstekompetanse og heller ikke doktorgrad slik man nå helst vil at de fleste lederne ved høgskolen som skal bli universitet skal ha. 

Krøger har skrevet ett innlegg i Aftenposten som også er blitt publisert i Khrono: 

Les også: 

Hembre har skrevet tilsvar og rett før helga svarte Krøger på dette i ytterligere et innlegg. 

«Dette handler ikke om en 1-årsstudents overveldende møte med et komplekst fag. Det handler om profesjonsfag så blendet av teori at de forsømmer praksis», skriver hun blant annet i sitt siste innlegg og avslutter med: 

«Det beste hadde selvsagt vært om Hembre hadde våget å si det som det er. At den enorme Høyskolefarkosten damper frem med kun et mål for øye; universitetsstatus. På full speed, koste hva det koste vil.(…) Til hvilken pris? Høyskolelærere så nedsyltet i teoritung dokumentasjon at de knapt vet hvordan undervise. Ferdig utdannede sykepleiere som aldri har lagt inn et kateter eller satt en sprøyte. Pytt sann…»

Hembre inviterer på kaffe

Men om de er uenige om mye så er de på talefot. Og ifølge Krøger inviterte Hembre henne til en kaffeprat også mandag. 

— Synes du ar debattene hjelper, har dere kommet noe lengre?

— Hembre er en veldig hyggelig dame, mens jeg vel kan være en sleivete kjeftesmelle innimellom, men når det er sagt: Ja, jeg synes vi har kommet et stykke. Nå snakker vi blant annet om å lage en stor paneldebatt på høgskolen, der ikke bare studenter, men også lærere og ansatte skal delta, sier Krøger.

Og instituttleder Hembre (t.v. bildet under) har spandert flere kaffekopper på kritikere den siste uka. Sist torsdag inviterte hun Lars Mørch Aaen (33) (bildet under) som er halvgått i sitt bachelorløp for å bli sykepleier til en kaffeprat også, sammen med lederne for sykepleiestudentene, Mia Andresen.

 (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Mørch Aaen var den som gjennom et intervju i Khrono i forbindelse med årets studiebarometer først uttalte kritikken av sykepleieutdanningen i Pilestredet. Intervjuet med Aaen er blant Khronos suverent mest leste saker siden lanseringen i april 2013 - bare slått av videoforelesning med Per Fuggeli i januar 2014. 

Les også: Derfor er mange på sykepleie så misfornøyde

Aaen: For mye teori

Aaen fremmer i all hovedsak samme kritikk mot sykepleieutdanningen som Krøger. Han mener at utdanningen er for teoretisk og han savner mer relevant undervisning som han har bruk for i det praktiske arbeidslivet. Han er tidligere utdannet journalist og har jobbet flere år i NRK og TV2, men går nå andre året på sykepleieutdanningen i Pilestredet. 

På samme måte som Krøger ble han også advart av tidligere studenter mot å begynne på sykepleieutdanningen i Pilestredet. Og så langt er han skuffet: 

— Etter halvveis fullført studieløp har jeg lært mer om hvordan skrive artikler i APA-format enn hvordan gjennomføre en injeksjon, sa Aaen til Khrono og han er overrasket over hvor teoretiske sykepleiere høgskolen ønsker å utdanne.

— Jeg er gammel, men jeg tok utdanning ganske sent, og husker hvordan det var å studerer og være i praksis, sier Hembre. Hun gikk på Statens sykepleierhøyskole som fusjonerte med Høgskolen i Oslo i 1994

— Mitt mål med sykepleieutdanningen er at vi ikke bare skal være den største, men også den beste. Jeg skjønte etter å ha lest intervjuet med Lars (Mørch Aaen red.mrk) at vi må gjøre noe. Jeg vil at folk skal gå ut av sykepleiestudiet og være stolte over det, sier Hembre under forrige ukes kaffeprat.

Skuffa over andre året

Mørch Aaen setter pris på å bli invitert til samtale, liker ambisjonen om å bli best og at «noe må gjøres». Og han gjentar kritikken: 

— Jeg ble utrolig skuffa da jeg kom på andre året og det gjør noe med motivasjonen. Jeg tenkte at nå, endelig, nå starter det, med medikamentlære og mer faglig spissa undervisning, sier han. 

— Men hva opplever jeg? Forelesning etter forelesning med stadig færre studenter til stede. Og det handler om relasjoner og etikk blant annet og hvordan skrive oppgaver. Mye av teorien er litt for opplagt og nesten litt fordummende, mener Aaen. 

— Det er viktig å diskutere hva man faktisk skal lære av praktiske prosedyrer sånn som å sette sprøyter, venefloner og kateter for eksempel. Men sykepleieutdanninga er 50 prosent praksis og med så mye tid ute i arbeidslivet er det viktig å minne om at det er der de skal lære det praktiske, sier Hembre.

Savner oppdatert utdanning

Mia Andresen som er leder for studentene i Norsk sykepleieforbund gikk i sin tid på Diakonhjemmets sykepleiehøgskole, men kjenner seg igjen i mye av kritikken blant studentene i Pilestredet på HiOA. 

— Studentene savner ikke bare bro mellom praksis og teori. Men de savner en utdanning som er oppdatert og hvor man trener og øver folk slik at de kan kjenne seg igjen når de kommer ut i praksis. Mange av lærerne og foreleserne har ikke vært ute i praksis på veldig lenge, sier hun.

— Det var i og for seg godt å høre Mia si dette. Slik jeg forstår det så er ikke HiOA alene om å slite med de tingene som studentene påpeker her, men det er rett og slett flere sykepleieutdanninger som oppleves på samme måten, sier instituttleder Unni Hembre.