Hevder at sykepleiestudenter er utsatt for et praksislotteri
Praksis. Studentene i norsk sykepleierforbund, snakker om det store praksislotteriet når de framhever den store variasjon i kvalitet landets studenter i sykepleie opplever når de har praksis. Se opptak av debatt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Se opptak av frokostkonferanse i Nokut-regi fra Universitetet i Agder nederst i saken.)
Sykepleiestudentene ved Høgskolen i Østfold er minst fornøyde med praksis, mens de som tar studiet ved Universitetet i Agder er mest fornøyde.
Derfor har Nokut valgt Universitetet i Agder som arena for presentasjon av sine nye praksisrapporter. Nokut-direktør Terje Mørland trekker fram at det også er viktig å løfte fram eksempler der man lykkes.
Frokostmøtet arrangeres onsdag 5. juni og Khrono vil presentere sending fra møtet når dette er klart.
Alt i alt er landets sykepleiestudenter minst fornøyde med kommunikasjonen mellom praksisstedet og høgskole/universitet, 3,3 på en skala fra 1 til 5, der 5 er best.
De gir også lavt skår på spørsmål om hvordan lærestedet forberedte dem på praksisopplæringen og hvordan høgskolen/universitetet organiserte praksisopplæringen (3,4).
I sykepleiestudiet utgjør praksis om lag 50 prosent av studietiden.
Totalt sett gir landets sykepleiestudenter praksisen som de har i utdanningen karakteren 3,6 på en skala fra 1 til 5.
Det er mange studenter som opplever svært gode praksisperioder, men mange gjør det ikke. Derfor kaller vi dette et lotteri.
Sebastian Dahl
Dette går fram av en ny analyse som NOKUT har gjort av studentenes tilfredshet med praksis, basert på resultatene fra Studiebarometeret for 2018.
Østfold på bunn
Det er store variasjoner mellom hvordan sykepleiestudentene på de forskjellige lærestedene opplever sin praksis. Høgskolen i Østfold ligger på bunn og der gir studentene karakteren 3,0 til praksis.
Universitetet i Agder ligger på topp. Der gir sykepleiestudentene karakteren 3,9 til kvaliteten på sin praksis.
Fungerende rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen er ikke fornøyd med at hans høgskole kommer neders på rangeringen.
— Noe av problemet vårt ligger i en mangel på relevante praksisplasser. Vi kan også alltid hente mye på bedre informasjon og organisering rundt praksis. Vi må være tydelig helt fra begynnelsen, sier han til Khrono.
Han sier at de jobber med å styrke praksisteamene - de som skal bistå studentene med den praktiske gjennomføringen og utplasseringen og at de skal i gang med hospiteringsordning for ansatte i klinisk felt.
— Vi må knytte ansatte og praksis tettere sammen og få til en bedre flyt mellom det studentene lærer av teoretisk kunnskap og det de lærer i praksis. Dette har ikke vært bra nok i profesjonsstudiene, verken hos oss eller andre, sier han.
Regelbrudd i praksis
NOKUT-direktør Terje Mørland sier at NOKUT er spesielt bekymret for kvaliteten på praksis i sykepleieutdanningen.
En rapport som NOKUT presenterte i september i fjor, «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning» avdekket brudd på lov og forskrifter og problemer for både studenter og læresteder når det gjelder praksis. Spesielt var sykepleiestudentene spesifikke på at det foregikk regelbrudd.
NOKUT er i gang med et omfattende prosjekt, kalt «Operasjon praksis».
Her er et av målene å gå praksis i sykepleieutdanningen nøye etter i sømmene.
— Vi skal se på regelverket og forsøke å komme et steg videre for å bedre kvaliteten på sykepleiestudentenes praksis, sier han.
På frokostmøtet som Nokut arrangerer i Kristiansand 5. juni, blir praksis i sykepleie diskutert.
— Praksislotteriet
Både Norsk sykepleieforbund og sykepleiestudentes organisasjons NSF student har lenge vært opptatt av manglende kvalitet i praksis for sykepleiestudenter, og NSF student har mange ganger kalt dagens situasjon det store praksislotteriet.
Sebastian Dahl er leder for NSF Student, sykepleierstudentenes organisasjon underlagt Norsk sykepleierforbund (NSF).
— Det er mange studenter som opplever svært gode praksisperioder, men mange gjør det ikke. Derfor kaller vi dette et lotteri, starter Dahl.
Han fortsetter:
— Det å være veileder for studentene er en krevende rolle, som veilederne på praksisstedet skal utøve i tillegg til sin vanlige jobb som sykepleier. Noen veiledere er fantastisk flinke, har kompetanse innen undervisning veiledning, og liker å håndtere studenter. Andre veiledere har for lite veilederkompetanse, har det for travelt i hverdagen, eller kanskje har de ikke den største interessen for det å veilede, men likevel blir satt til en slik rolle.
Ønsker seg bedre samspill
— Hva skal til for at alle studenter skal ha en god praksisopplevelse?
— Det er mange ulike faktorer som spiller inn, mener Dahl.
Han trekker fram at mange sykepleiere jobber deltid, mange ufrivillig, og han trekker fram de utfordringer sykepleiermangel gir.
— Dette gir knapphet på tid og ressurser, og det blir et ekstrem press og stress når sykepleierne i tillegg skal håndtere studenter, sier studentlederen.
Dahl trekker også fram at de ser at både utdanningsinstitusjonene og helseforetakene har et ansvar her, men at man også på toppen kan gjøre tiltak.
— Vi tror at det ville være et positivt bidrag hvis Helse- og Kunnskapsdepartementet snakket mer sammen om denne type utfordringer. Dette gjelder jo ikke bare sykepleiestudenter, men alle studenter i pleie- og omsorgsyrker som er ute i praksis, mener Dahl.
Dahl minner igjen om at mange studenter forteller om gode og lærerike praksisperioder, men at det det er altfor mange som opplever det motsatte.
— Bestillingen mellom de som står for den teoretiske delen av utdanning og de som har den praktiske delen kunne vært tydeligere, og samspillet generelt mellom lærestedene og sykehjem, sykehus, helsetjenester ellers har også et forbedringspotensial, sier Dahl.
Sykepleierforbundet ber om lovfestet praksis
Fredag 1. mars ga forbundsleder Eli Gunhild By innspill til kunnskapsminister Iselin Nybø angående statsbudsjettet for 2020. Hun ba Kunnskapsdepartementet lovfeste undervisning og veiledning i kommunene.
— Det er kvalitetsutfordringer både i de teoretiske og de praktiske studiene. Det viktigste tiltaket for å sikre kvalitet og relevans i praksisstudiene er lovfesting av undervisning og veiledning også i kommunene, sier forbundsleder Eli Gunhild By.
— En slik lovfesting utløser bevilgninger til å utføre det lovfestede oppdraget. Dermed kommer det ressurser til slik at veilederne får den kompetansen og det rommet de trenger for å veilede studentene på en god måte, sier By, som viser til at lovfesting allerede er på plass for spesialisthelsetjenesten.
NSF mener at når det ikke er lovfestet at kommunehelsetjenesten skal bidra med undervisning og veiledning i praksis, så blir denne oppgaven heller ikke tilført de nødvendige ressursene som skal til for å sikre en best mulig praksisutdanning når studentene er ute i kommunehelsetjenesten.
— Slik det er nå i kommunehelsetjenesten er det å veilede studenter noe som blir basert på frivillighet og dugnad. Selv om lovfesting ikke er noen garanti for at det komme ressurser, så er det som regel slik. Mer ressurser vil gi bedre kvalitet, slår forbundslederen fast.
— Forpliktende avtaler
Vi spør forbundsleder i NSF, Eli Gunhild By, hva som er det viktigste tiltak for å få bedring i praksis for studentene, en situasjon studentenes hennes kalle det store praksislotteriet.
— NSF ser også at det er endel utfordringer rundt organiseringen av praksisutdanningen for studentene. Så etter lovfestingen er det å få til bedre og mer forpliktende avtaler mellom partene helt nødvendig, sier by.
Hun beskriver at det må lages en god praksisplan som går gjennom hva studentene skal lære gjennom praksisperioden sin, og at her må både helsevesenet og utdanningsinstitusjonene jobbe mer og bedre sammen.
— Vi ser jo eksempelvis at institusjonene overbooker endel, og tar inn flere studenter enn opprinnelig planlagt. Dermed kommer det flere studenter ut i praksis enn det helsevesenet har rigget rom for. Dette er en annen type utfordring.
By ber også om at man ser nærmere på hvordan man jobber med veiledning knyttet til praksis.
— Det har vært tradisjon for en-til-en veiledning, men vi tror man se på flere og mer fleksible løsninger rundt veiledning.
Fire eksempler på god praksis
Som en del av sitt arbeid rundt forbedring av praksis for studentene, har Nokut også laget en rapport som omtaler fire gode eksempler på praksis.
De fire utvalgte studieprogrammene er
- Bachelorgradsstudium i sykepleie ved Universitetet i Agder, Kristiansand
- Bachelorgradsstudium i barnevern i et flerkulturelt samfunn ved Universitetet i Sørøst-Norge
- Grunnskolelærer 1-7, femårig integrert mastergradsstudium, ved Universitetet i Sørøst-Norge, Drammen
- Mastergradsstudium i entreprenørskap og innovasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Dette er også utgangspunktet for at de har valgt Universitetet i Ahder som arena for presentasjon av de nye rapportene rundt praksis og arbeid med praksistilbudene i utdanningene.
Nokut poengterer at i denne rapporten ønsker de å vise frem noen eksempler der praksis ser ut til å fungere godt.
Hva er det miljøene rundt disse studieprogrammene gjør som kan bidra til at det fungerer godt? Hvordan har det blitt lagt til rette for dette? Hva kan andre lære av disse eksemplene? Dette er spørsmål vi tar opp i rapporten. Målet er å inspirere andre miljøer – både de som har lang tradisjon for praksis og de som nylig har startet eller er i ferd med å innføre praksis som læringsform – til å reflektere over måter å løse praksis på.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!