Før var det kristendom og latin, nå er det matematikk

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Håkon Raustøl går i forsvar for nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærere. Der er vi uenige, men i tillegg diskuterer vi to ulike problemstillinger. Jeg er oppgitt over matematikkprøvens urettmessige plass i lærerutdanningen. 

Er det virkelig riktig at studentene som ønsker å bli grunnskolelærere har én nasjonal deleksamen, der ti av ti oppgaver er innenfor matematikk? § 5. Nasjonale deleksamener i forskriften slår fast at «Departementet kan bestemme at det skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener …» og vi har endt opp med nasjonal deleksamen i ett fag — matematikk. 

Debatt ● Håkon Raustøl

Nasjonal deleksamen i matematikk er viktigere enn noen gang. Svar til Eggen

Jeg er uenig i at matematikk er viktigere enn andre kompetanser for å bli lærer. Den tilsvarende testen for sykepleiere gir mening. En sykepleier må for eksempel vite forskjell på diastolisk og systolisk blodtrykk uten å slå det opp. Men om en lærer ikke umiddelbart ser at 1 + ab/a er likeverdig med (a + ab)/a, så tenker jeg vedkommende fortsatt kan være en god lærer. Til og med svært god.

Etter 1990 har det skjedd store endringer i grunnskolen. Økt timetall i matematikkfaget har bidratt til en mer teoritung skole, og det er lite som tyder på at det har gagnet verken trivselen eller matematikkferdighetene til elevene, noe også Raustøl peker på i sitt innlegg. Fagets særstilling i opptaket til lærerutdanningen er omstridt. Men deleksamen ser ut til å ha gått under radaren.

Debatt ● Per-Odd Eggen

Hva er rimelige mattekrav i grunnskolelærer­utdanningen?

En firetimers individuell eksamen kan generelt være egnet til å teste «puggstoff» og ting alle bør vite til enhver tid. Eksamensformen er lite egnet til andre formål. La oss si at erfarne rektorer fikk bestemme fire av de ti oppgavene i en slik nasjonal deleksamen, at fire av oppgavene skulle være bestemt av erfarne grunnskolelærere uavhengig av fag. De to siste oppgavene kunne utgå av formålsparagrafen. Hvor stor plass ville da matematikkfaget ha fått i en slik deleksamen? Det får vi neppe vite, for det er bestemt at alle oppgavene skal være i matematikk, og Nokut har valgt «personer med lang erfaring, ekspertise og undervisningserfaring innen matematikk i lærerutdanning» til å lage prøven. 

Det har endt opp med prøver i tråd med gammel og velkjent matematikk-tradisjon. Jeg synes det er riktig å stille spørsmål ved om disse valgene er de beste for lærerutdanningen og norsk skole.

Da folkeskolen ble innført for snart 150 år siden, var kristendomskunnskap det sentrale faget og latin sto fortsatt sterkt i samfunnet. I dagens samfunn har det har blitt en privatsak om man ønsker å bekjenne seg til kristendommen, og latin har fått et avgrenset bruksområdet. At de sentrale elementene falt ut av utdanningen, har ikke skadet samfunnet. 

Å tenke nytt har i stedet vært nyttig og nødvendig. Når Raustøl skriver at Nasjonal deleksamen i matematikk er viktigere en noen gang, skiller vi tydelig lag i oppfatningen. Jeg mener vi må tenke nytt nå også, denne gangen om rollen til matematikkfaget.

I det daglige er jeg leder for Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi ved NTNU. Noen kan sikkert finne uttalelsene mine i strid med mandatet mitt. Derfor kan jeg også gjøre kort rede for hva jeg tenker om realfagundervisning, med matematikkfaget som eksempel. 

Debatt ● Silje A. Wolff

Er realfagskrisa avblåst, Oddmund?

Jeg mener selvsagt at alle elever trenger grunnleggende regneferdigheter, men utover det er matematikk et fag på linje med alle andre. Loven gir elevene rett til medvirkning, noe som skulle tilsi at de som verken er motivert for faget eller føler at de lykkes i særlig grad (dette kan sikkert korrelere) kan velge det bort og heller velge fag som gir mening for deres interesser og planer. Økt medbestemmelse for elevene kan gi skoleklasser med mindre sprik i motivasjon og ferdigheter, noe som igjen gir lærerne en bedre forutsetning for å skape gode læringsmiljø. Her tror jeg matematikkfaget har spesielt mye å hente.

For mange elever og studenter er matematikk et interessant og motiverende fag, og de skal vi selvsagt ta godt vare på. Jobben min er å bidra til at disse får så god utdanning som overhodet mulig, og det synes jeg er både motiverende og meningsfullt. På dette området er sikkert Raustøl og jeg enige, og der finner jeg at hans argumentasjon hører hjemme. Men jeg kan ikke se at særbehandlingen av matematikk som inkluderer «tvangsforing» har gagnet verken skolen eller lærerutdanningen.

Lærerstudentene har merkelig nok ikke en lovfestet rett til medvirkning slik elevene i grunnskolen har. Men om vi har tillit til at vi kan gi god og relevant opplæring for både elever og lærerstudenter, trenger vi ikke tre matematikkfaget ned over ørene på noen mot deres vilje. En slik tillit har jeg.

Debatt ● Elin Glad, Guro Rørvik og Silje Wolff

Nå må vi våkne! Tilbakegangen i matematikk og realfag må snus