Debatt ● Elin Glad, Guro Rørvik og Silje Wolff
Nå må vi våkne!
Den nylig publiserte PISA-undersøkelsen viser økt matteangst, og en betydelig tilbakegang i matematikk og naturfag blant norske elever. Skal vi klare å snu trenden, må vi jobbe sammen på tvers av sektorer.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ifølge PISA er nedgangen i Norge større enn i de fleste andre OECD-landene. Samlet sett presterer 41 % av de norske elevene på det laveste mestringsnivået på minst ett eller flere av fagområdene som ble kartlagt i undersøkelsen. Disse elevene ansees å mangle minimumskompetansen man trenger for å være godt forberedt til videre utdanning og arbeidsliv.
Det er umulig å ikke dele bekymringene til Merete Frøyland og Naturfagsenteret om rekruttering til realfagene når vi ser til de nye PISA-tallene. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) støtter fullt ut at det er behov for flere timer naturfag i skolen. Det viktigste for fremtidig undervisning er kreative og praktiske oppgaver, tverrfaglighet, og en bedre forståelse av sammenhenger og hvorfor man lærer det man lærer — det er de unge også enige i.
Ved NSR er vi også enige i at det trengs en kulturendring — men vi tror ikke den må skje bare i skolen. Dersom vi skal rekruttere flere og bredere, må vi også jobbe med kultur og sosiale strukturer som ligger utenfor skolene. De mer uformelle læringsarenaene og tiltakene, som vitensentre, Newton-rom, First Lego League, Girl Tech Fest og ENT3R, gir nettopp kreative og praktiske læringsopplevelser.
NSR vil løfte frem uformelle læringsarenaer og aktører utenfor skolen for å sette læringen i en større kontekst, og knytte STEM-fagene til både samfunnsutvikling og arbeidsliv. Sammen kan vi bidra til at elevene ser realfag og teknologi som en reell karrierevei. Dette bør vi gjøre i samarbeid med arbeidslivet, som har et kritisk behov for STEM-kompetanse.
Nasjonalt senter for realfagsrekruttering etterlyser en ambisiøs og langsiktig satsing på teknologi- og realfag fra regjeringen.
Glad, Rørvik og Wolff
Bedriftene ønsker å ta ansvar, og skolene og lærerne ønsker mer samarbeid. Ved å involvere lokale arbeidsplasser i læringen, kan vi utvikle flere virkelighetsnære oppgaver og mer praktisk læring — helt i tråd med nye læreplaner, og det elevene selv sier at de ønsker seg.
Arbeidet med et realfagsløft i Norge er komplekst. Det er ikke noe én aktør kan gjøre alene, og i alle fall kan vi ikke legge alt ansvar på læreren. Det er derimot behov for at vi engasjerer flere sektorer i dette arbeidet, og jobber med utfordringene sammen.
Ser vi til våre naboland, har Danmark nylig gjennomført en Teknologipakt med godt resultat. Her er det nedfelt i opplæringsloven at skolene skal samarbeide med bedrifter. I Finland ble det i fjor igangsatt en omfattende nasjonal strategi med utgangspunkt i LUMA økosystem, et tverrsektorielt nettverk med 13 regionale sentre som jobber for økt STEM-kompetanse. Og i Sverige ble det i høst lagt frem et forslag til statsbudsjett for 2024—2026 som inneholdt en betydelig satsing på STEM-fag i skolen, og på ingeniørutdanningene.
NSR vil utvikle regionale nettverk som tilrettelegger for samhandling mellom skole, utdanning og lokalt arbeidsliv, og koordinerer og videreutvikler de gode tiltakene som virker positivt på motivasjon og interesse for STEM-fagene.
Vi er allerede i gang med en pilot i nord, i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, og her er beskjeden fra aktørene klokkeklar: Et slikt nettverk trenger vi!
— Vi er nødt til å sette oss ned sammen, alle krefter som vil noe for skolen, og finne ut hvordan vi skal snu denne utviklingen, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til VG.
NSR etterlyser en ambisiøs og langsiktig satsing på teknologi- og realfag fra regjeringen. Samarbeid mellom skole, høyere utdanning og næringsliv var ikke en del av den utgåtte realfagsstrategien Tett på realfag. Men det er nettopp samarbeid vi bør satse på hvis vi skal få til et skikkelig realfagsløft!
