Er realfagskrisa avblåst, Oddmund?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høsten og influensaen er over meg, det gir tid til ettertanke. Jeg burde sikkert sovet, men tankene spinner tilbake til årets Arendalsuke og en debatt hvor forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel uttalte at «vi må slutte å snakke om en realfagskrise». 

Bakgrunnen var resultater fra NIFUs kandidatundersøkelse, som viser at det tar lengre tid for nyutdannede realister å få seg jobb, sammenliknet med dem som har master i andre fag. Særlig gjelder det dem som fullfører en disiplinutdanning i realfag. 

masterundersøkelse

Litt tyngre å få jobb med master. Realister sliter

Dette er min utdanning, og ikke vanskelig å kjenne seg igjen i. Verken som nyutdannet master i realfag, stipendiat eller lektor i realfag opplevde jeg at tilbudene sto i kø. Vi hadde ikke «bedpress» (les: arrangement der bedrifter kan presentere seg for studenter), eller andre arenaer der vi fikk møte potensielle arbeidsgivere. En prat med studentene vi samarbeider med bekrefter at dette ikke har endret seg vesentlig på 20 år. 

Jeg tror en del av problemet ligger her; mens profesjonsutdanningene leverer kompetanse som er godt kjent hos dem som rekrutterer, er de mer usikre på hva de får om de ansetter en med «vanlig master». Dette til tross for at mange fag er felles for for eksempel sivilingeniør og master i realfag. 

Debatt ● Magnus Fodstad Larsen

Vi trenger bedre arbeidslivsrelevans i høyere utdanning

Min første jobb fikk jeg faktisk ved å «snike» meg med i et rekrutteringsprogram for nyutdannede sivilingeniører, etter selv å ha overbevist bedriften om at min kompetanse var (minst) like relevant.

Men tilbake til realfagskrisa. Det er jo nettopp rekruttering til teknologi- og realfag som er min hjertesak, og som jeg nå bruker arbeidsdagene mine til å bidra til. Sammen med engasjerte studenter, bedrifter, lærere, politikere(!), kollegaer og mange andre som også brenner for det samme som meg. 

På mange måter skulle jeg ønske statsråden hadde rett, men en rask kikk på årets søkertall og trender blant dagens unge gjør at jeg må si meg uenig. 

Det begynner allerede i ungdomsskolen hvor vi ser en kraftig tilbakegang i norske elevers prestasjoner i matematikk. For ifølge PISA-undersøkelsen 2022 ligger 31 prosent av norske 15-åringer under mestringsnivå 2, som vurderes som et minimum for å være godt forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. 31 prosent, smak litt på den. I videregående skole er det en nedgang i antall som velger studieforbedrende utdanningsprogram, og blant dem igjen stadig færre som velger programfag blant realfagene. 

Også i høyere utdanning er den en nedgang i antall førstevalgssøkere til realfagene; til tross for en gledelig økning i fjor, er det en nedgang de siste fem årene. Mange av de store utdanningsinstitusjonene sliter med å fylle plassene, og studier vurderes nedlagt. Og da har jeg ennå ikke nevnt lektorutdanningene i realfag. Her har antall førstevalgssøkere sunket med over 25 prosent siden i fjor, og med 68 prosent siden 2021.

Debatt ● Merethe Frøyland

Rekrutteringsarbeidet til realfagstudier starter i grunnskolen

Vi kan være uenige om hva som skal kalles en krise eller ikke. Men samfunnet vårt trenger barn og unge som har kunnskap og interesse for teknologi- og realfag, faglig sterke lærere som har tid til å veilede dem, forskere som kan gi sannferdig kunnskap om klimaendringer, kjemikere som skal lage nye vaksiner og biologer som skal bevare naturmangfold og finne bærekraftige løsninger for matproduksjon. 

Vi må tenke nytt, samarbeide og jobbe videre for å inkludere flere kvinner og et generelt større mangfold i rekrutteringen. Det vil tjene oss alle, men det skjer ikke av seg selv. Det håper jeg vi kan være enige om.

Debatt ● Anne Berit Bjønnum og Fredrik Gade

Mattekrisa i skolen