Debatt ● Håkon Raustøl

Nasjonal deleksamen i matematikk er viktigere enn noen gang

Vi ønsker at elevene skal resonnere og argumentere, og oppnå god forståelse i faget, i stedet for å bare pugge formler og framgangsmåter. 

En penn ligger på noen regnestykker.
Utformingen av oppgavene på Nokuts deleksamen kan gjerne diskuteres, men å komme med et par eksempler som skribenten ikke liker, blir feil grunnlag for å diskutere prøvens relevans for fremtidige lærere, mener forfatteren.
Håkon Raustøl
Universitetslektor i matematikk Håkon Raustøl
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Per-Odd Eggen skriver i ett innlegg i Khrono at nasjonal deleksamen består av utdaterte oppgaver som bare har ett riktig svar hver.

Jeg er uenig med Eggen. Ja, utformingen av oppgavene på Nokuts deleksamen kan gjerne diskuteres, men å komme med et par eksempler som skribenten ikke liker, blir feil grunnlag for å diskutere prøvens relevans for fremtidige lærere. 

Flesteparten av oppgavene på nasjonal deleksamen har formuleringer som «Vurder elevens påstand», «Gi en forklaring til elevene», «Avgjør og begrunn om…», «Forklar hvorfor…», «Løs oppgaven på to ulike måter», «Vis …. ved hjelp av en illustrasjon tilpasset elever på småtrinnet» osv. Eksamen krever altså at studentene må kunne sette seg inn i ulike elevsvar og tenke gjennom hvordan de kan hjelpe elevene. De må kunne danne egne resonnement, kunne følge andres resonnement, samt begrunne og argumentere med egne ord og hensiktsmessige illustrasjoner. 

Det holder altså ikke bare å pugge formler eller kopiere framgangsmåter som læreren har vist på tavlen. Noen av de beste seminartimene jeg har hatt med mine GLU 1—7 studenter, har vært timer hvor de jobber sammen med gamle eksamensoppgaver.

Flere land har hatt suksess med å innføre algebra og algebraisk tenkning tidlig i skoleløpet. Med den nye lærerplanen følger vi i Norge endelig etter.

Håkon Raustøl

Eggen mener også at algebraisk tekning, som er tema på nasjonal deleksamen, er lite relevant for yrkesutøvelsen. Igjen er jeg uenig. Algebraisk tenkning handler om å oppdage og beskrive mønstre og strukturer, om å gå fra det spesielle til det generelle, om å forklare og begrunne. Dette er egenskaper som kommer til nytte både i andre fag, og i arbeidslivet og for så vidt i livet generelt. Ikke minst i jobben som lærer.

De siste PISA-testene viser at norske elever er vesentlig svakere i algebra enn elever fra de andre nordiske landene (selv om vi scorer omtrent likt i matematikk generelt). Vi vet også at det stadig blir færre elever som velger realfag på videregående skole. Vi kan anta at det er en sammenheng her. Vi trenger realister i framtidens Norge. 

Flere land har hatt suksess med å innføre algebra og algebraisk tenkning tidlig i skoleløpet. Med den nye lærerplanen følger vi i Norge endelig etter. Vi trenger derfor dyktige lærere som kan legge til rette for diskusjon og forståelse.

Jeg finner det for øvrig rart at realisten Eggen ikke mener det er en vesentlig forskjell på «Av og til» og «Alltid». Elever oppdager gjerne tidlig at for eksempel 3+9 og 9+3 gir samme svar. Da er det fint om de kan overbevises om at det å bytte om på rekkefølgen er noe de alltid kan gjøre når de skal legge sammen to tall. Det kan bli lange år på skolen om de tenker at dette bare gjelder av og til, og dermed må dobbeltsjekke om det er rett hver gang.

Nasjonal deleksamen er på ingen måte feilfri, og ikke alle oppgavene er like gode. Men i en tid hvor de aller fleste studiestedene søker om dispensasjon fra kravet om 3 i matematikk, tenker jeg det er viktigere enn noen gang at vi har en nasjonal deleksamen i faget. Og da kan jeg ikke tenke meg et bedre tema enn algebraisk tenkning. 

For dersom vi ønsker at elevene skal resonnere og argumentere, og oppnå god forståelse i faget, i stedet for å bare pugge formler og framgangsmåter, så er den nasjonale deleksamen i algebraisk tenkning etter min mening et solid steg i riktig retning.

nasjonal deleksamen meninger matematikk håkon raustøl debatt universitetet i agder
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Studentavis melder konkurs

    Elise Lystad

    Selskapet Studentmediene i Stavanger har meldt oppbud.

    Selskapet drev studentavisen kjent som Smis. Avisen har slitt økonomisk de siste årene, og gikk fra fysisk avis til å være ren nettavis. Konkursboet blir behandlet i Sør-Rogaland tingrett den 24. januar, melder NRK.

    Studenter ved Universitetet i Stavanger har startet et nytt selskap, Studentmedia Stavanger, og driver podcasten På blokka.

  • Bedret jobbsituasjon for nyutdannede politifolk

    Joar Hystad

    Ved årsskiftet hadde nær 94 prosent av kullet som gikk ut av Politihøgskolen sommeren 2024 fått seg jobb i etaten.

    Det skriver Politihøgskolen i en pressemelding.

    Av de 94 prosentene har 21 prosent fått seg fast jobb. Fra 2023-kullet er nå 92 prosent i jobb, mot 53 prosent ved årsskifte 2022-2023.

    I pressemeldingen vises det til at 46 prosent av de som er ansatt har fast stilling, mens andelen ved utgangen av 2023 «bare» var 2 prosent.

    Totalt er det nå 575 midlertidig ansatte politifolk fra de fire siste studentkullene; en nedgang fra 723 ved utgangen av august i fjor.

    — Vi ser nå at jobbsituasjonen for nyutdannet politi har blitt langt bedre gjennom 2024. Flere er raskere i jobb, og andelen i fast stilling øker også, uttaler PHS-rektor Nina Skarpenes i pressemeldingen.

  • Trump bremsar nasjonal helseforsking

    Njord Vegard Svendsen

    Brått avlyste møte, reiseforbod og stillingsstopp. Trumps restriksjonar har alt skapt uro og forvirring for fleire tusen helseforskarar. National Institutes of Health (NIH), dei statlege institutta for helse, med eit budsjett tilsvarande 500 milliardar norske kroner, har eit tid blitt utpeikt som ein av hoggestabbane:

    Berre to dagar etter at Donald Trump vart innsett som president i USA, tikka beskjedane inn om ei rekke restriksjonar for den føderale helseforskinga. Ei rekke møte, inkludert ein workshop for unge forskarar og eit panelmøte som skulle vurdere søknader om forskingstilskot, blei stansa på kort varsel, skriv Science. Det er også innført full stans i all reising og stans i alle tilsetjingar.

    — Verknaden av presidentordrane og det som blir pålagt er øydeleggande, seier ein tilsett ved NIH til Science.

  • ERC: To forskere får 1,75 millioner hver

    Joar Hystad

    Torsdag offentliggjorde ERC tildelingen av Proof of Concept-midlene, som har som formål å demonstrere at ideen finansiert av det opprinnelige ERC-tilskuddet har innovasjonspotensial og betydelige økonomiske eller samfunnsmessige fordeler.

    Av 377 vurderte søknader er 134 innstilt til finansiering, hvorav to jobber ved norske institusjoner; James Barrett ved NTNU og Kyrre Emblem ved Oslo universitetssykehus (Ous).

    Begge de to får 150.000 euro hver, noe som omregnet til norske kroner tislvarer ganske nøyaktig 1,75 millioner kroner etter dagens valutakurs.

    — Til sammen var det seks norske søknader i denne runden. De fire andre holdt høy nok kvalitet, men budsjettet strakk ikke til, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Kyrre Emblem får penger fra ERC.

  • Kronprinsesse Mette-Marit skal besøke OsloMet

    Joar Hystad

    Mandag 27. januar besøker kronprinsesse Mette-Marit Institutt for estetiske fag ved OsloMet.

    Under besøket skal kronprinsessen bli vist frem deler av Instituttets historiske samling, og instituttleder Liv Klakegg Dahlin skal ellers fortelle om forskningen sin på tekstilkunstner Sigrun Berg, står det i en pressemelding fra OsloMet.

    Oslo-ordfører Anne Lindboe (H) skal også være til stede på OsloMet denne dagen.

  • UiT med sentral rolle i snøskredsenter

    Joar Hystad

    Tromsø, Balsfjord og Lyngen kommune har sendt søknad til nærings- og fiskeridepartementet for finansiering av Nasjonalt Snøskredsenter i Lyngen.

    Det skriver Nordlys.

    Forskningsmiljøet CARE ved UIT Norges Arktiske Universitet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

    De nevnte kommunene søker om 1,6 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2025 og årlig 11,8 millioner fra 2026.

    — Målsettingen er å teste ut piloter mot forebyggende arbeid av snøskred som er overførbar til alle kommuner med snøskredproblematikk, skriver kommunene i en pressemelding.

  • Feirar reviderte ordbøker

    Hilde Kristin Strand
    Peder Gammeltoft (til høgre) leiar Språksamlingane ved UiB. Her feirar han og kollegaene at det kom ordbokmillionar over statsbudsjettet for nokre år sidan.

    Onsdag markerer Universitetet i Bergen ferdigstillinga av dei nye utgåvene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dei siste sju åra har ordbøkene vore gjennom ein stor revisjon og har fått nytt og oppdatert innhald og ei ny nettside.

    Ordbøkene har no 160.000 søk i døgnet, skriv UiB i ei pressemelding, og det er komne inn ord som er i bruk i moderne norsk, ord som til dømes «digg», «havvindpark», «natursnø» og «nettroll». Ord som «matboks», som har vore i bruk lenge, har faktisk ikkje kome inn i ordbøkene før no.

    Sjølv om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka no er avslutta, skal UiB framleis jobba med å halda ordbøkene oppdaterte og aktuelle også i framtida.

    Under feiringa onsdag er både forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund L. Hoel og Åse Wetås, direktør i Språkrådet, blant dei som skal ha innlegg.

  • Statsbygg skal 3D-printe studentbygg

    Elise Lystad

    Studenter ved NTNU kan delta i konkurranse for å bygge Norges første 3D-printede bygg.

    Bygningen skal være for studenter og vil bli 3D-printet i betong. Statsbygg ønsker å kutte kostnader, redusere klimaavtrykk og endre tankemåter rundt design og bygg.

    NTNU-studentene får to uker på seg til å designe forslagene sine. En jury velger vinner i februar, og etter dette blir det anbudsprosess for Statsbygg. Etter planen skal bygget stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i løpet av dette året.

    – Det ligger i Statsbyggs samfunnsoppdrag å utfordre en etablert byggenæring og bidra til læring, utvikling og forbedring. Studenter bidrar med nye tanker, og vi bruker våre egne byggeprosjekter til å tenke innovativt og høste erfaringer, som vil komme alle i næringen til gode. Sånn kan vi dra lasset sammen og i riktig retning, sier Cathrine Mørch, som er direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, i en pressemelding.

    Mørch og digitaliseringsminister Karianne Tung satte startskuddet for konkurransen mandag.

Powered by Labrador CMS