Flertall i UiB-styret vil beholde tellekantene

Torsdag 5. mai ble en skisse til Universitetet i Bergens (UiB) høringssvar til finansieringsutvalget (Hatlen-utvalget) diskutert i universitetsstyret.

Det er nokså bred enighet i styret om å beholde den omdiskuterte publiseringsindikatoren som utvalget har foreslått å fjerne. Bare to av elleve styremedlemmer er kritiske til å beholde indikatoren.

Det er også åpnet for at andre kan komme med innspill til UiBs høringssvar gjennom en intern høring på universitetet.

Redd for sterkere politisk styring

— Jeg har ikke noen definitivt oppheng på at vi skal beholde alle kategoriene for forskning, men jeg er veldig opptatt av at vi skal beholde den for publisering, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen.

Rektoren understreker at hun mener at publiseringsindikatoren gjelder bredt uavhengig av hva slags tilgang man har til ekstern finansiering.

— Det er også et tydelig mål på produksjonen og kvalitetsarbeidet som blir gjort på institusjonene, fortsetter Hagen.

Hagen mener også det er en viktig pådriver for fagfellevurdering av vitenskapelige tidsskrifter. Altså at det blir vurdert hvilke tidsskrifter som skal gi best uttelling å publisere i.

Hun er også redd for at å fjerne indikatorene for forskning, og kun beholde de for utdanning vil føre til sterkere politisk styring av institusjonene.

— Ubalansen mellom forskning og utdanning er ikke bare grunnlag for en økonomisk omfordeling på sikt, men den legger også premissene for en tydeligere politisk styring, siden det da er utdanning vi skal styres etter.

LES OGSÅ

Mener utvalget angriper gratisprinsippet

— Bidrar ikke til å løfte oss

Inga Berre er professor ved Matematisk institutt ved UiB. Hun er en av de som er kritiske til publiseringsindikatoren.

— Publiseringsindikatoren har gjort jobben sin. Den virker ikke lenger sterkt som et insentiv, sier hun.

— Forskning er veldig vanskelig å måle. Målet nå, hvis du ser på langtidsplanen, er at vi skal få mer forskning av særlig høy kvalitet. Det har ikke publiseringsindikatoren hjulpet oss med. Vi får mer forskning på det laveste nivået, men den bidrar ikke til å løfte oss, fortsetter Berre.

Hun trekker også fram at indikatoren fører til et stort byråkrati på rapporteringssiden som et viktig argument for å fjerne den.

Må publisere for å få fast jobb

Jørgen Melve er hovedtillitsvalgt for NTL ved UiB. Han er også uenig med flertallet om publiseringsindikatoren.

— Å fjerne indikatorer mener jeg er en god ting, og et av problemene med å ha innført indikatorer er nettopp det at når du har noe som skal måles, har noen noe annet som skal måles. Uka etter man foreslo å ta vekk den indikatoren her, så kom Kierulf-utvalget og foreslo en ny indikator for formidling, sier Melve.

Han understreker videre at tellekantene for publisering «betyr fint lite økonomisk».

— Det har også alltid vært sånn at det er den alle er opptatt av. Det har ikke noe med reell økonomi å gjøre, det har med prestisje og at forskning er en ting som er relativt vesentlig for de som driver med forskning, sier Melve.

Han mener at mange vitenskapelige ansatte uansett vil ha insentiver til å forske og publisere.

— Alle som ikke har fast jobb er nødt til å publisere for å få seg fast jobb. Jeg tror ikke noe på at man legger seg på sofaen mellom undervisningsøktene forbi man tar bort den indikatoren.

Melve legger til at det heller ikke er noe i veien for å innføre en intern indikator for publisering.

LES OGSÅ

Tellekanter eller ikke: De er avgjørende for karrieren uansett, mener forsker

Lukka ramme

Men UiB-rektoren anerkjenner også problemene rundt indikatoren.

— En av utfordringene med publiseringsindikatoren er at den er i lukka ramme. Det er ikke slik at selv om UiB skulle publisere et enormt større antall artikler at man vil få veldig mye mer cash tilbake, sier Hagen.

Tross utfordringene:

— Hatlen kommer aldri til å overbevise meg om at insentiver ikke virker. Aldri i verden om jeg kommer til å tro på det. Selv om det er små summer, så virker det. Det som blir telt det teller, sier Hagen.