Fagskolestrategien
Stadig flere vil gjøre som Sivert. Ta utdanning ved en fagskole
Regjeringen fortsetter satsingen på fagskolene og rekordmange har søkt en fagskole i år. — Veldig viktig, sier agrotekniker Sivert Bjerkely.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Torsdag 24. juni publiserte regjeringen sin strategi for fagskolene i Norge. De ønsker å fortsette satsningen på fagskoler som en del av det høyere utdanningssystemet. De ønsker blant annet et senter for fremragende fagskoler og bedre kvalitetssikring gjennom Nokut.
Nesten 13.000 søkere har søkt om studieplass ved en fagskole i år, viser tall fra Samordna opptak. Dette er en økning på 37,4 prosent fra 2020. En stor del av økningen i søkertall skyldes at flere fagskoler nå deltar i det samordnede opptaket og at det derfor både er flere studier og studieplasser som er med i årets tall.
I år har du kunnet søke på 494 studier mot 318 i fjor. Tar vi ut de nye skolene fra årets tall og sammenligner med fjorårets har veksten i søkere vært på 29,5 prosent.
To år og 60 studiepoeng
Sivert Wallander Bjerkely (24) har tatt et fagskolestudie i planteproduksjon og driftsledelse ved Fagskolen Innlandet. Etter to år med deltidsstudier og 60 studiepoeng, kan han kalle seg agrotekniker.
— Jeg har brent for landbruk hele veien, og det er det som har drevet meg framover. Jeg har jobbet i landbruket siden jeg var 16, så den praktiske erfaringa begynte å falle på plass. Så tok jeg over småbruket hjemme, og ville ha litt mer faglig tyngde, sier Bjerkely.
Fleksibel etterutdanning
— Hvorfor valgte du å gå videre på fagskole?
— Etter videregående begynte jeg på landskapsingeniørstudiet i Ås, men jeg innså fort at jeg var ganske lei skole etter videregående. Etter et par måneder droppet jeg ut og begynte som lærling. Når jeg var ferdig som lærling hadde jeg bestemt meg for å få en utdanning, forteller Sivert Wallander Bjerkely.
Bjerkely begynte på fagskolen etter ha tatt et fagbrev som anleggsmaskinfører.
— Folk skriker etter folk som har papirer, selv om det ikke alltid er mest relevant. Jeg var innom tanken om å begynne på en bachelor eller gå på Voksenagronomen, en slags videregående opplæring. Men fagskolen frista mer, der kunne jeg kombinere studiet med jobb på deltid over to år. Tema og faga var også mer spennende syns jeg, mer av driftsledelse, økonomi og sånne ting, fortsetter Bjerkely.
Det er nok mange som kanskje vil ha mer kunnskap, men ikke har mulighet til å ta noe høyere utdanning på fulltid.
Sivert Wallander Bjerkely
— Føler du at fagskolene gir bedre arbeidslivsrelevans enn for eksempel kun yrkesfag på videregående?
— Jeg gikk naturbruk på Kjelle videregående, de er flinke til å legge opp til mye praktisk arbeid. Videregående og erfaringa jeg selv har, sammen med fagskolen er en god kombinasjon, sier Bjerkely.
Arbeidslivsrelevansen er avhengig av hvor mye erfaring du har fra før av, og hva du har tenkt til å jobbe med videre konkluderer Bjerkely.
Opptaket til fagskolene kan også kreve relevant videregående utdanning eller arbeidslivserfaring. Studiet som Bjerkely har gått krever enten fagbrev innenfor naturbruk eller tilstrekkelig relevant praksis.
— En sånn type fagskole krever at du har en viss forhåndskunnskap før du begynner, sier Bjerkely.
Kunnskapsrike undervisere
Fagskolestudiet Bjerkely har gått på er hovedsakelig nettbasert, men har hatt fysiske samlinger på Hvam videregående skole to dager i måneden.
— Hvordan har kvaliteten på utdanninga vært med tanke på oppfølging og lignende?
— Nå hadde jo vi ett vanlig år og ett koronaår, så det er klart at vi fikk kjenne på det på alle måter. Man merket nok at det skjedde noe med motivasjonen når det ble hjemmeskole over Teams. Vi mistet kaffemaskin- og klasseromspraten som er veldig viktig for å utveksle erfaringer, sier Bjerkely.
— Oppfølginga fra skolen har vært veldig bra. De som jobber der har også god faglig tyngde og erfaring. Han som var hovedlærer har drevet selv i mange år og hadde mye kunnskap, og var god til å formidle kunnskap. Som i alt annet er det mye bedre å høre på folk med mye kunnskap som brenner for det de snakker om.
Viktig satsning
— Tror du at det er riktig å satse mer på fagskolene som en del av høyere utdanning?
— Det tror jeg er veldig viktig. Ta for eksempel min situasjon: jeg er ikke veldig gammal, men gammal nok til å ha kommet inn i arbeidslivet. Det å skulle hoppe av en fulltidsjobb og inn i et studie hadde ikke vært noe alternativ for meg. Det å kunne gå på et deltidsstudie passet min situasjon mye bedre. Det er nok mange som kanskje vil ha mer kunnskap, men ikke har mulighet til å ta noe høyere utdanning på fulltid, sier Bjerkely.
Bjerkely vil avslutte med en oppfordring:
— Jeg må anbefale folk å begynne på fagskole. Hvis du går og tenker på om du vil begynne, så gjør det! Du kommer ikke til å angre.
Asheim: Imponerende vekst
–- Det har vært en imponerende vekst i antall søkere til fagskolene. Jeg tror det kan skyldes at mange av de en fagskoleutdanning er relevant for jobber i bransjer hvor mange nå står utenfor arbeid. Regjeringen har prioritert fagskolene, både med penger til flere studieplasser og til kvalitetsheving. Det mener jeg har vært en viktig og riktig prioritering, sa statsråd Henrik Asheim i en pressemelding tidligere i vår.
Det er en sterk økning i søkere til både nettstudier og deltidsstudier. Fagskolene har et bredt tilbud av utdanninger som passer for folk som er i jobb eller som ikke bor i nærheten av en fagskole.
Teknologiske fag og helsefag er utdanningsområdene med flest førstevalgsøkere og flest utlyste studieplasser, opplyser departementet.
Det er omtrent halvparten av alle fagskolene er med i Samordna opptak, så søkningen representerer ikke alle fagskoletilbudene. I tillegg fanger ikke disse tallene opp bransjeprogrammene.
