eurostudent
Norske studenter mindre fornøyd med arbeidsrelevans enn svensker og finner
Resultater fra en europeisk studentundersøkelse viser at norske studenter i mindre grad enn medstudenter i Sverige og Finland mener studiene gjør dem klare for arbeidslivet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Se presentasjon av funnene fra SSB nederst i saken, torsdag 21. oktober fra 11-11.45.)
Hvert tredje år gjennomføres det en omfattende undersøkelse som ser på de sosiale og økonomiske forholdene for studenter i en rekke europeiske land, inkludert Norge.
Den europeiske rapporten som ble presentert i mai 2021 var den sjuende i rekken. Rapporten er basert på tall og svar fra europeiske studenter som er hentet inn i 2019.
Torsdag 21. oktober lanserer Statistisk sentralbyrå (SSB) sin norske versjon av undersøkelsen.
Har fokusert på fem ulike funn
Så langt har SSB valgt å fokusere på fem ulike funn fra rapporten. I en artikkel publisert onsdag 20. oktober trekker de fram funn knyttet til arbeidslivsrelevans.
Et tema som det har vært mye debatt om, også politisk.
Studenter som har hatt praksisopphold eller en studierelevant jobb under studiene føler seg bedre forberedt på arbeidslivet enn de som ikke har hatt det. Studenter som tar en profesjons- eller integrert masterutdanning føler seg også oftere godt forberedt på arbeidsmarkedet enn andre studenter, skriver SSB.
Studenter i Sverige og Finland er de som oftest føler seg godt forberedt, mens studentene i Norge og Danmark er de som føler seg dårligst forberedt på arbeidsmarkedet. I de sistnevnte landene finner man både den største andelen studenter som i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, og den minste andelen som i høy grad føler seg forberedt, trekker SSB fram.
SSB henviser også til Studiebarometeret for 2020, lagt fram i januar 2021.
Rundt halvparten av studentene svarer positivt på spørsmål om de får god informasjon om hvordan kompetansen deres kan brukes i arbeidslivet, og om de får god informasjon om hvilke yrker og bransjer som er relevante for dem. 40 prosent svarer at arbeidslivet i høy grad bidrar i undervisningen, heter det i Nokuts oppsummering av Studiebarometeret.
30 prosent svarer at de har gode muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet, og kun ca. 25 prosent svarer at de får innføring i hvordan de kan formidle egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere.
Nokut trekker fram at en feilkilde for tallene kan være at arbeidslivsintroduksjonen i større grad forekommer i løpet av det tredje studieåret for bachelorstudenter.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Samtidig ville det nok vært motiverende for en del studenter om dette skjedde, eller ble informert om, tidligere i studiet, skriver Nokut.
Norske studenter jobber mye
I europeisk sammenheng er Norge blant landene med størst andel studenter som finansierer studieoppholdet i utlandet ved offentlig studiestøtte, og lavest andel som bruker midler fra foreldre eller EU-stipend, heter det i en annen SSB-artikkel.
SSB trekker fram et annet funn som viser at studenter i Norge tjente i snitt 9950 kroner i måneden fra betalt arbeid i 2019. Det utgjorde over halvparten av studentenes totale inntekter, og er en økning fra 45 prosent i 2016.
Et annet funn fra årets Eurostudent, skriver SBB, er at 4 av 10 studenter i Norge opplever studierelaterte vanskeligheter, som høye arbeidskrav og organisatoriske utfordringer, i studieprogrammet sitt. Dette gjelder spesielt de yngste studentene.
Blant studenter i de nordiske landene i vårsemesteret 2019 hadde kun en liten andel hatt et praksisopphold i utlandet. Masterstudenter har større sannsynlighet for å ha hatt et slikt opphold enn bachelorstudenter i samtlige nordiske land. Betydningen av fagfelt varierer imidlertid på tvers av landegrensene, skriver SSB i sin første artikkel om årets Eurostudent, som ble presentert i januar 2021.
