Fire av ti vitenskapelig ansatte er kvinner, bare en av fire professorer

Brussel (Khrono): Det råder fortsatt ubalanse mellom menn og kvinner på en rekke områder innen forskning i Europa. Det bekrefter en rapport fra EU-kommisjonen.

Rapporten She Figures, som kommer hvert tredje år, gransker hvordan det står til med kjønnsbalansen innen forskning i EU-landene og assosierte land.

Så hva sier den siste utgaven, som kom før jul? La oss se på noen av de overordnede tallene.

Balanse blant de som tar doktorgrad

På ett område råder det en slags kjønnsbalanse, ifølge rapporten.

Andelen kvinner blant de som tar doktorgrad lå for de 27 EU-landene på i snitt 48,1 prosent i 2018, en oppgang fra 47,5 prosent i 2010. I to av tre EU-land har andelen økt i samme periode.

For et flertall av EU-landene og assosierte land ligger kvinneandelen på mellom 40 og 60 prosent.

For Norge ligger den på 50,4 prosent, høyere enn Sverige, med en andel på 47,9 prosent, men langt lavere enn Island, der den er på 59 prosent.

Det er samtidig forskjeller mellom studieretningene, kvinner er overrepresentert på utdanningsfeltet og underrepresentert innen blant annet ingeniørfag og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Størst mannsdominans blant de eldste

La oss gå videre.

Det er blitt bedre balanse blant de som tar doktorgrad, men hva med forskerne? Det er ingen nyhet at kvinner er underrepresentert blant forskere i Europa, så hva er status, ifølge rapporten?

I 2018 var bare en av tre — 32,8 prosent, for å være helt nøyaktig — forskere i EU kvinner. Dette er likevel mer enn før, andelen har økt noe, med en vekstrate på 3,9 prosent fra 2010 til 2018.

les også

Pandemien har spist av tid til forskning. Noen har mistet mer tid enn andre, gjett hvem

Kvinneandelen er høyere blant unge enn blant eldre forskere, den er høyest blant forskere i aldersgruppen 35-44, mens mannsdominansen er størst blant de over 55 år.

Forskjell mellom sektorer

Det er også forskjeller på hvor de er ansatt, det er en høyere andel kvinnelige forskere i universitets- og høgskolesektoren.

Blant forskerne i EU-landene jobber 55,8 prosent av de kvinnelige forskerne i sektoren, mens 28,86 prosent jobber i næringslivet. For mannlige forskere er bildet motsatt, 53,3 prosent jobber i næringslivet, 37,27 i sektoren.

Et lignende bilde ser vi for Norge, nesten seks av ti kvinnelige forskere jobber i sektoren, mens det gjelder færre enn fire av ti mannlige forskere. For næringslivet er bilde et ganske annet, der jobber over halvparten av de mannlige forskerne i Norge og i overkant av en av fire kvinnelige forskere. Dette er tall fra 2018.

les også

Hun tilhører mindretallet — menn stikker av med de fleste forskningsprisene

Kvinneandelen blant forskere er forøvrig høyere i Norge enn EU-snittet, den lå ifølge rapporten på 38,1 prosent i 2018. Andelen forskere i sektoren lå på 48,7 prosent, mot 42,3 prosent i EU. I næringslivet lå den på 23,9 prosent i Norge og 20,9 prosent i de 27 EU-landene.

Størst kjønnsgap blant professorer

Så hva med de ulike stegene på den akademiske stigen?

I snitt er fire av ti vitenskapelige ansatte i EU kvinner. Men balansen er ikke den samme over hele linja. I rapporten har de sett på hvordan det står til på seks ulike nivåer, fra studenter til professorer.

Blant studentene er kvinner i flertall. På neste steg, de som går ut med en bachelor eller master, er kvinneandelen enda høyere, nå representerer de nesten seks av ti.

les også

Tror på kjønnsbalanse i akademia om 25 år

Så faller det. Steg for steg.

På det høyeste steget, som tilsvarer full professorstilling, er andelen falt til en av fire, eller 26,2 prosent, for å være presis. En sammenligning mellom 2015 og 2018 viser dessuten at det har vært ganske stabilt.

Bildet er ikke særlig bedre for kjønnsbalansen blant ledere institusjoner innen høyere utdanning. Blant EU-landene lå kvinneandelen i 2019 på 23,6 prosent i snitt. I Norge lå den på 25,8 prosent, høyere enn Sverige og Finland, men lavere enn Danmark og Island.

De slår også fast at bare tre av ti styremedlemmer færre enn en av fire styreledere, var kvinner.

Det er ikke bare i fordelingen av stillinger kjønnsgapet er større på ulike steg av karrieren. Det samme gjelder for forskningspublisering. Rapporten konkluderer med at tidlig i karrieren publiserte kvinner og menn like mye, men senere publiserer kvinner mindre enn menn.

les også

Kvinnelige forskere blir mindre sitert, men mer lest enn mannlige. Hvorfor?

Flere kvinner på deltid og usikre kontrakter

Deltid og usikre arbeidsforhold rammer som kjent forskere av begge, men det rammer noen hardere enn andre.

11,1 prosent av de kvinnelige forskerene i EU-landene jobbet deltid i 2019, mot 7,2 prosent av de mannlige. I universitets- og høgskolesektoren jobbet ni prosent av kvinnene og 7,7 prosent av mennene på usikre kontrakter, andelen er høyere blant kvinner i parforhold med barn.

Og, ja, rapporten bekrefter at for begge kjønn er det flere som jobber på usikre kontrakter tidlig i karrieren.

les også

Foreslår enkle grep for å få flere kvinnelige toppforskere