Foreslår enkle grep for å få flere kvinnelige toppforskere

En ganske fersk liste over verdens to prosent høyest rangerte forskere, kaster et noe dystert lys over likestillingslandet Norge.

Av de norske akademikerne på listen, var kun 10 prosent kvinner. Det har to Sintef-forskere kommet frem til.

Nå inviterer de to, Inga Gudem Ringdalen og Sigrid Lædre, til debatt om hvordan man kan gjøre noe med denne ubalansen.

I en kronikk i Aftenposten skisserer de enkle «dagligdagse» grep for hvordan norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan få opp andelen kvinnelige toppforskere.

— Det snakkes mye om diskriminering, men så er det noen enkle ting i hverdagen som kanskje kunne hatt effekt, sier Gudem Ringdalen, som også er ganske fersk fungerende forskningsleder ved Sintef, til Khrono.

Flere hindre

Som de to Sintef-forskerne skriver i kronikken, så peker jo de fleste piler i retning av likestilling og kjønnsbalanse her i landet. Likevel er altså den norske kvinneandelen toppforskere lav.

Gudem Ringdalen og Lædre mener det er uformelle særtrekk i det norske systemet for akkreditering, ansettelser og opprykk som kan være årsaken.

«Det fremste suksesskriteriet i sektoren er nemlig at nettopp suksess er nøkkelen til mer suksess. Om du skal få nye forskerprosjekter, nye samarbeidspartnere, bli invitert til å holde viktige foredrag på konferanser og inkluderes i publikasjoner, må du vise til mange forskerprosjekt, lange internasjonale samarbeid og et høyt antall foredrag og publikasjoner», skriver de i kronikken.

Putter man graviditet, barn og permisjon inn i denne miksen, finnes det noen hindre i spesielt kvinners karrieremuligheter i akademia, ifølge Sintef-forskerne:

Vanskeligheter med å komme tilbake etter fødselspermisjon (noe som gjelder begge kjønn) og forventninger om lange utenlandsopphold tidlig i karrieren.

«... spørsmålet om hvor fremragende forsker du er, skal ikke bli påvirket av karriereambisjonene til partneren din eller av at du har vært ute i permisjoner og har barn», skriver Gudem Ringdalen og Lædre.

— Det er nettopp dette vi ønsker å få en god diskusjon rundt, sier Gudem Ringdalen.

likestilling i akademia

Urolig for at pendelen kan svinge for langt den andre veien

Man må ha en plan

I Aftenposten-kronikken skisserer de tre administrative, nyskapende og kjønnsnøytrale grep:

• Gi økt tid til forskning og publisering etter permisjoner. Eksempelvis gjennom publiseringsstipend og frikjøp fra undervisning.
• La serier av korte utenlandsopphold og sampublikasjoner få like høy anseelse som lange utenlandsopphold.
• Tilby systematisk tilrettelegging og karriereplanlegging til alle som skal ut i lengre permisjon.

— Er dette noe dere vil jobbe for å få på plass hos Sintef?

— For Sintef sin del så er det lettere å hjelpe kvinner, og for den saks skyld menn, å komme inn i prosjekter når de er tilbake fra permisjon. Man kan tilrettelegge for at det er prosjekter til de som kommer tilbake. Det mener jeg Sintef kan gjøre forholdsvis lett, sier Gudem Ringdalen om punkt tre.

Det viktigste er at det blir snakket om i forkant av permisjonen, hva som skal skje mens man er i permisjon og når man kommer tilbake, ifølge Gudem Ringdalen.

— Går man i sykemelding så planlegges det hva som skal skje når man kommer tilbake. Det bør også være normalen at man har en slik samtale med sin sjef om hvilke prosjekter man har og skal inn i når man kommer tilbake fra permisjon, sier Sintef-forskeren.

Er det søknadsfrister mens man er borte, kan man planlegge rundt det. Rett og slett legger planer for ting som skjer mens noen er i permisjon.

— Det er litt lett at man blir glemt litt bort når man er borte. Sintef kunne fint hatt noen retningslinjer for hvordan ledere kan inkludere sine ansatte før de går ut i permisjon, og det vil gjelde uavhengig av kjønn, sier Gudem Ringdalen.

Sintef-forskerne mener at også Forskningsrådet må bidra, ved å bevilge ekstra støtte til eksisterende prosjekter der medarbeidere har fødselspermisjon underveis.

Debatt ● Katja Enberg

Likestilling: Like muligheter men treg kjønnsbalanse?

Må få oppdatere seg faglig

Punkt en handler om å få tid til å komme seg tilbake og oppdatere seg på forskningsfronten.

Det kan jo på noen måter sammenlignes med valgte rektorer som ofte får en del tid etter endt rektorperiode til å friske opp forskningskunnskapene.

Det kan være unntak fra undervisning en periode, eller mer støtte til å få publisert forskningsartikler, ser Sintef-forskerne for seg.

— Vi har noe som heter publiseringsstøtte, som vil gi tid til å oppdatere seg faglig. Man kan også se på muligheten til å skrive timer på et prosjekt hvor man ikke bare produserer rapporter eller rutineresulater, men at man får oppdatert seg faglig og jobbe med forskningsartikler, sier Gudem Ringdalen fra et forskningsinstitutt-perspektiv.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Utnytte miljøene innad i Norge

Når det kommer til dette med lengre utenlandsopphold, som flere ser etter søknader, CV-er og i forbindelse med opprykk, så er Gudem Ringdalen enig i at det sannsynligvis gir viktige erfaringer, impulser og input.

Likevel mener hun det er for snevert å tenke at det er helt essensielt med et fire til tolv måneders utenlandsopphold for å kunne bli toppforsker eller professor.

— Et internasjonalt nettverk er viktig og man kan ikke sitte fastlåst i det samme forskningsmiljøet gjennom hele karrieren. Men jeg mener man kan få mye input, impulser og se ting fra ulike vinkler også på andre måter enn lange utenlandsopphold. Man kan dra på korte reiser, møte nye folk og holde kontakten digitalt, sier Gudem Ringdalen.

Og hun skisserer en mulig ny løsning for hvordan utnytte miljøene innad i Norge.

— Man kanskje endre miljø og stilling innad i Norge. Det er mange miljøer som er ganske tett linket og her er det flere muligheter. For nye impulser er viktig, sier Sintef-forskeren.

Færre flyreiser

Forsker provosert over nye reiseregler ved OsloMet.— Jeg føler meg behandlet som et lite barn

Tvinger frem balanse med nytt EU-krav

Og en slik likestillingsdebatt er jo høyst betimelig.

For skal man være med å konkurrere om forskningspengene i EUs Horisont Europa fra 2022, må man oppfylle et nytt krav:

Man må ha en likestillingsplan (gender equality plan).

Sintef-forskerne mener at dette kan bidra til å tvinge frem en større balanse i andelen kvinnelige toppforskere.