ny svensk undersøkelse
Tror på kjønnsbalanse i akademia om 25 år
En svensk undersøkelse viser at det er vanskeligere å kombinere en forskerkarriere med et familieliv om man er kvinne.
Publisert
En ny rapport fra det svenske Vetenskapsrådet, anslår at det det vil ta 25 år før det er kjønnsbalanse blant professorer i Sverige. Det skriver Universitetsläraren og University World News.
Vetenskapsrådet tror likevel at at man ikke vil oppnå kjønnsbalanse innen visse felt, som naturvitenskapene og ingeniørstudier.
Blant ansatte som jobber med forskning og undervisning i Sverige, økte antallet kvinner fra 27 prosent i 2000 til 42 prosent i 2019.
Tar lenger tid for kvinner å bli professor
En av forfatterne bak rapporten, Lisbeth Söderqvist, sier til Universitetsläraren at forskjellene mellom kvinner og menn er små, men gjennomgående.
— Til sammen gjør disse forskjellene at kvinner må kjempe mer enn menn trenger.
Hun sier at det tar lenger tid for kvinner å bli professorer.
Rapporten «How Gender-Equal are Swedish Universities? Working conditions for doing research for women and men» ble publisert 24. juni og er basert på en spørreundersøkelse blant 2,014 kvinner og menn som ble gjorde ferdig doktorgraden sin mellom 2009 og 2016. De ble stilt spørsmål om arbeidsforhold i universitets- og høgskolesektoren. Av de som ble spurt hadde 423 forlatt sektoren.
Flere kvinner enn menn vurderte også å forlate sektoren.
Vanskeligere å merittere seg
— Selv om studien viser likheter i karriereutviklingen til kvinner og menn, er det fortsatt noen ulikheter, som alle som jobber innen høyere utdanning og forskning må ta alvorlig, sier direktøren ved vetenskapsrådet, Sven Stafström til University World News.
Vetenskapsrådet sin undersøkelse viser at flere kvinner enn menn har opplevd urettferdigheter på jobb. Kvinnelige forskere har blant annet færre muligheter til å merittere seg — eller stige i gradene, og har ikke tilgang til mentorer i samme grad som menn.
Matilda-effekt?
Forskjeller mellom menn og kvinner er ofte små, men det antydes at det kan forekomme en akkumulering av negative faktorer og opplevelser for kvinner, kjent som Matilda-effekten.
Det var Margaret W. Rossiter som først brukte dette begrepet, som handler om partiskhet eller bias mot å anerkjenne prestasjonene til kvinnelige forskere.
I rapporten kommer det også fram at menn i akademia generelt får noe mer forskningstid enn kvinner. Dette henger blant annet sammen med at flere kvinner jobber innenfor felt der mer tid er satt av til undervisning.
Vanskeligere å kombinere karriere og barn for kvinner
Vetenskapsrådet har også intervjuet flere prefekter (avdelingsledere) ved ni ulike utdanningsinstitusjoner, og analysert registre og statistikk rundt ansettelsesforhold.
Noen prefekter oppgir at deres inntrykk er at flere kvinner prioriterer privatlivet framfor yrkeskarrieren.
Undersøkelsen viser også at kombinasjonen jobb og familieliv fungerer noe dårligere for kvinnelige forskere enn for mannlige. Særlig gjelder dette innen naturvitenskapelige og tekniske fag.
Blant de som har forlatt universitets- og høgskolesektoren, sier 9 av 10 at dette er et mindre problem der de jobber nå.
— Det er åpenbart at det er vanskeligere å kombinere familie og jobb innen høyere utdanning, og her har universitetene og høgskolene er stor utfordring, sier analytiker for vetenskapsrådet, og rapportforfatter, Stina Gerdes Barriere til Universitetsläraren.
Lange arbeidsuker
Flere kvinner i undersøkelsen forteller også at det er systematiske problemer knyttet til hvordan forfatterlister ved publikasjoner blir satt opp.
Arbeidstid har også blitt undersøkt — og som i Norge jobber akademikere i snitt mer enn resten av befolkningen. Det er vanlig å jobbe over 40 timer i uken, og nesten en fjerdedel rapporterer at de jobber mellom 50 og 60 timer i uken. Konkurranseaspektet i akademia pekes på som begrunnelse for det høye arbeidspresset.
Trengs mer kompetanse
Vetenskapsrådet slår fast at det mangler nødvendige forutsetninger og kompetanse for å få bukt med kjønnsulikheten ved flere svenske universiteter og høgskoler.
— Flere ledere savner verktøy for å jobbe med spørsmål knyttet til likestilling, sier analytiker, Lisbeth Söderqvist til Universitetsläraren.
Undersøkelsen slår fast at det ikke er en fordel å være en del av et underrepresentert kjønn — uansett om man er mann eller kvinne. Da kjenner man seg lettere utenfor og utsatt for urettferdig behandling.
