Priser og professorer

Hun tilhører mindretallet — menn stikker av med de fleste forskningsprisene

Flere prestisjetunge forskningspriser går til kvinner enn før. Men de fleste går fortsatt til menn.

Den kanadiske fysikeren Donna Strickland mottar Nobelprisen i fysikk av Sveriges kong Carl Gustaf i 2018.
Espen Løkeland-Stai
Tekst: Espen Løkeland-Stai
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Er det virkelig alt?

Spørsmålet kom fra den kanadiske fysikeren Donna Strickland etter at det i oktober 2018 ble annonsert at hun var en av tre forskere som fikk Nobelprisen i fysikk.

Spørsmålet kom etter at en journalist kunne fortelle at hun var den tredje kvinnen noen sinne som ble tildelt denne prisen. Den neste kom for ett år siden, da amerikanske Andrea Ghez ble tildelt en fjerdedel av Nobelprisen i fysikk.

Prisen var da gitt ut 114 ganger til 215 personer. Bare fire av dem var kvinner. 1,86 prosent.

3445 utdelinger

Fullt så ille står det ikke til om en ser på fordelingen av ulike prestisjetunge forskerpriser de siste to tiårene, selv om også det bekrefter at de fleste prisene tildeles menn.

Lokman Meho ved American University of Beirut har gått gjennom 114 høythengende priser og sett på hvordan kjønnsgapet i tildelingen av disse prisene har utviklet seg de siste to tiårene. Funnene er publisert i tidsskriftet Quantitative Science Studies.

I denne perioden er disse prisene delt ut 3445 ganger, til 2011 menn og 262 kvinner.

19 av hundre prismottakere

Som figuren under viser, har andelen kvinnelige prisvinnere gått noe opp. Mens det årlige snittet var på 6 prosent i perioden 2001-2005, var det på 19 prosent i perioden 2016-2020.

— Det går rett vei, men det går sakte, sier Meho til Nature, som også har omtalt studien.

Kjønnsgapet kan ikke forklares med kvalitet og kvantitet på forskningen, argumenterer han overfor tidsskriftet.

Studien viser forøvrig at i den siste femårsperioden, fra 2016 til 2020, er 49 av de 114 prisene blitt delt ut utelukkende til menn. For hele tjueårsperioden er 22 av prisene aldri blitt delt ut til en kvinne, deriblant to priser som er oppkalt etter kvinner, Maryam Mirzakhani Prize in Mathematics og Queen Elizabeth Prize for Engineering.

Forskjeller mellom fagfeltene

Meho har ikke nøyd seg med å se på hvordan fordelingen av prisene har fordelt seg mellom kjønnene, han har også sett dette opp mot utviklingen i andelen kvinnelige professorer.

Og selv om andelen kvinnelige prismottakere økt til 19 prosent i perioden 2016-2020, var dette godt under andelen kvinnelige professorer, slik figuren under viser.

Kvinners andel av prisene må øke med nær femti prosent for at de skal nå likhet med menn, slår studien fast, med henvisning til en kvinneandel på 28 prosent blant professorene i den siste perioden de har sett på.

I studien vises det til forskjeller mellom ulike fagfelt.

«Når antallet kvinnelige professorer tas i betraktning, er kjønnsgapet fortsatt svært uforholdsmessige innen biologi og biovitenskap, informatikk og matematikk», heter det i studien. Det anslås at kvinner må øke sin andel med femti prosent for å oppnå likhet med menn i fordelingen av priser i dag.

Det konkluderes også med at det er store likheter mellom kvinnelige og mannlige prismottakere i tidsskriftsartikler per forfatter, gjennomsnittlig antall forfattere per artikkel, andel artikler i topptidsskrifter og sitater per artikkel.

De mannstunge nobelprisene

I studien argumenterer Meho med at «det er viktig å studere kjønnsgapet i prestisjetunge internasjonale forskningspriser fordi slike anerkjennelser er slående symboler på fremragende forskning og blant de høyeste formene for anerkjennelse forskere gir hverandre».

Det pekes også på at det har betydning for videre karriere og oppmuntrer til fortsatt forskning.

Det er ikke den første gjennomgangen som viser kjønnsgap i tildelingen av internasjonale priser. Etter offentliggjøringen av Nobelprisene i 2019 kunne Khrono slå fast at det siden 1901 var delt ut 616 medaljer innen de tre Nobelprisene i fysikk, kjemi og fysiologi eller medisin. Av disse hadde 596 gått til menn og 20 til kvinner.

Etter tildelingene av prisene året før viste en gjennomgang i Nature av de samme prisene at 2,77 av 331 priser hadde gått til kvinner. Mange av dem delte de med andre forskere. Bare tre kvinner hadde vært vinnere alene, 2,01 prosent av prisene som ikke var delt.

kjønnsbalansen quantitative science studies nobelpriser lokman meho nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS