Priser og professorer

Hun tilhører mindretallet — menn stikker av med de fleste forskningsprisene

Flere prestisjetunge forskningspriser går til kvinner enn før. Men de fleste går fortsatt til menn.

Den kanadiske fysikeren Donna Strickland mottar Nobelprisen i fysikk av Sveriges kong Carl Gustaf i 2018.
Den kanadiske fysikeren Donna Strickland mottar Nobelprisen i fysikk av Sveriges kong Carl Gustaf i 2018.
Publisert Oppdatert

— Er det virkelig alt?

Spørsmålet kom fra den kanadiske fysikeren Donna Strickland etter at det i oktober 2018 ble annonsert at hun var en av tre forskere som fikk Nobelprisen i fysikk.

Spørsmålet kom etter at en journalist kunne fortelle at hun var den tredje kvinnen noen sinne som ble tildelt denne prisen. Den neste kom for ett år siden, da amerikanske Andrea Ghez ble tildelt en fjerdedel av Nobelprisen i fysikk.

Prisen var da gitt ut 114 ganger til 215 personer. Bare fire av dem var kvinner. 1,86 prosent.

3445 utdelinger

Fullt så ille står det ikke til om en ser på fordelingen av ulike prestisjetunge forskerpriser de siste to tiårene, selv om også det bekrefter at de fleste prisene tildeles menn.

Lokman Meho ved American University of Beirut har gått gjennom 114 høythengende priser og sett på hvordan kjønnsgapet i tildelingen av disse prisene har utviklet seg de siste to tiårene. Funnene er publisert i tidsskriftet Quantitative Science Studies.

I denne perioden er disse prisene delt ut 3445 ganger, til 2011 menn og 262 kvinner.

19 av hundre prismottakere

Som figuren under viser, har andelen kvinnelige prisvinnere gått noe opp. Mens det årlige snittet var på 6 prosent i perioden 2001-2005, var det på 19 prosent i perioden 2016-2020.

— Det går rett vei, men det går sakte, sier Meho til Nature, som også har omtalt studien.

Kjønnsgapet kan ikke forklares med kvalitet og kvantitet på forskningen, argumenterer han overfor tidsskriftet.

Studien viser forøvrig at i den siste femårsperioden, fra 2016 til 2020, er 49 av de 114 prisene blitt delt ut utelukkende til menn. For hele tjueårsperioden er 22 av prisene aldri blitt delt ut til en kvinne, deriblant to priser som er oppkalt etter kvinner, Maryam Mirzakhani Prize in Mathematics og Queen Elizabeth Prize for Engineering.

Forskjeller mellom fagfeltene

Meho har ikke nøyd seg med å se på hvordan fordelingen av prisene har fordelt seg mellom kjønnene, han har også sett dette opp mot utviklingen i andelen kvinnelige professorer.

Og selv om andelen kvinnelige prismottakere økt til 19 prosent i perioden 2016-2020, var dette godt under andelen kvinnelige professorer, slik figuren under viser.

Kvinners andel av prisene må øke med nær femti prosent for at de skal nå likhet med menn, slår studien fast, med henvisning til en kvinneandel på 28 prosent blant professorene i den siste perioden de har sett på.

I studien vises det til forskjeller mellom ulike fagfelt.

«Når antallet kvinnelige professorer tas i betraktning, er kjønnsgapet fortsatt svært uforholdsmessige innen biologi og biovitenskap, informatikk og matematikk», heter det i studien. Det anslås at kvinner må øke sin andel med femti prosent for å oppnå likhet med menn i fordelingen av priser i dag.

Det konkluderes også med at det er store likheter mellom kvinnelige og mannlige prismottakere i tidsskriftsartikler per forfatter, gjennomsnittlig antall forfattere per artikkel, andel artikler i topptidsskrifter og sitater per artikkel.

De mannstunge nobelprisene

I studien argumenterer Meho med at «det er viktig å studere kjønnsgapet i prestisjetunge internasjonale forskningspriser fordi slike anerkjennelser er slående symboler på fremragende forskning og blant de høyeste formene for anerkjennelse forskere gir hverandre».

Det pekes også på at det har betydning for videre karriere og oppmuntrer til fortsatt forskning.

Det er ikke den første gjennomgangen som viser kjønnsgap i tildelingen av internasjonale priser. Etter offentliggjøringen av Nobelprisene i 2019 kunne Khrono slå fast at det siden 1901 var delt ut 616 medaljer innen de tre Nobelprisene i fysikk, kjemi og fysiologi eller medisin. Av disse hadde 596 gått til menn og 20 til kvinner.

Etter tildelingene av prisene året før viste en gjennomgang i Nature av de samme prisene at 2,77 av 331 priser hadde gått til kvinner. Mange av dem delte de med andre forskere. Bare tre kvinner hadde vært vinnere alene, 2,01 prosent av prisene som ikke var delt.

Powered by Labrador CMS