Pandemien har spist av tid til forskning. Noen har mistet mer tid enn andre, gjett hvem

Brussel (Khrono): Covid-19 har gjort et kraftig innhugg i tiden forskere bruker på egen forskning, ifølge en internasjonal undersøkelse.

Det rapporteres om tapt tid til forskning over hele fjøla, men det er samtidig klare forskjeller i hvor mye tid ulike grupper av akademikere har mistet. Ikke veldig overraskende har småbarnsmødre mistet betydelig mer forskningstid enn barnløse menn.

Så hvordan endret tidsbruken seg?

La oss ta noen av hovedfunnene:

• I snitt rapporterer de som deltok i studien om en reduksjon i gjennomsnittlig arbeidstid per dag med en time, sammenlignet med et snitt på like over ni timer før pandemien. Det aller mest av dette har gått ut over tiden til forskning, tiden til andre jobbrelaterte aktiviteter gikk i snitt ned med tre minutter. De viser til at det kan være vanskeligere å kutte ned på for eksempel undervisning, og at det kan bidra til at forskningen skyves til side når arbeidstida reduseres.
• Kvinnelige akademikere har mistet mer forskningstid enn mannlige, dette speiles av en større økning i tid brukt på barnepass og annet husarbeid. Kvinner bruker også litt mindre tid på andre aktiviteter utenfor arbeidslivet enn de gjorde før pandemien, mens menn bruker noe mer. Menn sover mer enn før pandemien, det gjør ikke kvinner, men her snakker vi bare seks minutter ekstra i snitt for mennene.
• Om du har barn eller ikke spiller en viktig rolle, for begge kjønn, men det har påvirket kvinnene mest. Barnløse menn rapporterer i snitt at de har mistet 25 minutter til forskning, menn med barn mistet ytterligere 30 minutter, mens kvinner med barn mistet en time mer enn de barnløse mennene.
• Alderen på barna spiller også inn, mest forskningstid blir spist opp for familier der det yngste barnet er under sju år. Kvinner med barn under ett år har mistet nær to forskningstimer daglig.

Fortalte om forskning satt på vent

Det er ikke den første undersøkelsen som viser at pandemien har spist av tid til forskning. Funnene underbygger noe av bildet som nylig ble tegnet opp i en rapport gjort blant medlemmer av Forskerforbundet.

I denne oppgir over 60 prosent at de har vært nødt til å avbryte planlagt eller pågående forskningsarbeid på grunn av pandemien. I tillegg sier 70 prosent at de er blitt betydelig forsinket.

En av dem som har fått forskning satt på vent er språkforsker Guro Busterud ved Universitetet i Oslo, som også er medlem av Akademiet for yngre forskere. I Khrono fortalte hun i forbindelse med undersøkelsen fra Forskerforbundet om hvordan forskningsarbeidet er blitt forsinket.

Busterud er også småbarnsmor med et barn i barnehage og ett i skolealder. Hun beskrev en situasjon med reduserte åpningstider i barnehagene og perioder med hjemmeskole.

— Det sier seg selv at mange arbeidstimer går tapt. Og dette går typisk hardest ut over forskningsarbeidet, fortalte Busterud.

Hun følte også på at det har utviklet seg «et gap mellom de faglige ansatte som er en del av en småbarnsfamilie, og de som ikke er i den situasjonen».

— De uten barn drar i fra oss småbarnsforeldre rent forskningsmessig rett og slett, la hun til.

Les hele intervjuet med Busterud og mer informasjon om Forskerforbundets undersøkelse i saken under.

les også

Språkforsker og småbarnsmor: Mye forskning satt på vent

Hadde ventet enda større nedgang

Den internasjonale undersøkelsen, offentliggjort av National Bureau of Economic Research i USA, ble gjennomført ved at forskerne kontaktet rundt 900.000 personer som i løpet av de siste fem årene hadde publisert minst én vitenskapelig artikkel. Disse ble mellom slutten av mai og midten av juli i fjor bedt om å svare på spørsmål om tidsbruk før og etter pandemien slo inn i livene deres. Av disse begrenset de seg til nær 20.000 som identifiserte seg som mann eller kvinne, hadde doktorgrad og ga svar for tidsbruk gjennom hele døgnet.

Det er som sagt ikke den første undersøkelsen som viser at pandemien har spist av forskningstid, det er heller ikke den første som peker på at det rammer menn og kvinner ulikt. Så, hvor overraskende er egentlig funnene?

Det store bildet overrasket ikke Tatyana Deryugina, associate professor ved University of Illinois at Urbana-Champaign og en av de tre forskerne bak studien. Noe overrasket henne likevel.

— Jeg hadde faktisk ventet å se en større nedgang i forskningstiden for foreldre med små barn, la oss si under ti år, sier Deryugina til Khrono og legger til at hun også hadde ventet seg en nedgang i tid brukt på andre arbeidsoppgaver, utover selve forskningen.

— Å miste en til to og en halv time er selvsagt ikke trivielt, men jeg hadde ventet meg et større fall. For meg sier dette at mange kvinner, og kanskje også menn, i det minste har klart å skaffe seg noe barnepass, eller har klart å arbeide samtidig som de har tatt seg av barna.

I undersøkelsen skriver de samtidig at tapt forskningstid for forskere med barn kan være høyere, blant annet mistenker de at de mest overarbeidede ikke har svart på undersøkelsen, og derfor kan være underrepresenterte.

Så hvordan forklares det?

Det var forskjell i tidsbruken mellom menn og kvinner i undersøkelsen også før pandemien. Da brukte de kvinnelige akademikerne 30 minutter mindre til forskning og 20 minutter mer på andre jobbrelaterte aktiviteter enn menn. Kvinnene brukte også 40 minutter mer på å ta seg av barna.

Så hvordan forklarer de kjønnsubalansen? Handler det bare om barn og husarbeid, eller spiller andre ting inn?

— Gitt at vi ikke ser noen effekt på forskningstid hos kvinner uten barn sammenlignet med menn uten barn, er det lite sannsynlig at det er systematiske faktorer utover barnepass. Det betyr likevel ikke at andre faktorer ikke er viktig for enkelte av de som har svart. Vi har for eksempel hørt om akademikere som har vært nødt til å ta seg av eldre familiemedlemmer under pandemien, men det er en relativt sjelden omstendighet, så det er vanskelig å si noe systematisk om det, sier Deryugina.

Les også

OsloMet-rektor Rice vil la kvinner komme tilbake på jobb før menn

Hun understreker at selv om de ser en reduksjon i forskningstid i alle gruppene er det også forskere som ikke har fått mindre forskningstid. Noen har fått mer tid til forskning. Dette går ikke fram av rapporten, men ifølge Deryugina rapporterer nær 25 prosent at de har fått mer tid til forskning.

En sak er den kortsiktige virkningen, ser de også mulige langsiktige virkninger på kjønnsubalansen?

Ifølge Deryugina jobber de med å spore forskningsaktiviteten til deltakerne i studien. Hun mener gapet når det gjelder forskningstid på sikt kan føre til at det er mer sannsynlig at flere av kvinnene forsvinner ut av akademia og at det vil svekke representasjonen av kvinner i sektoren ytterligere.

— For samfunnet kan et mindre mangfoldig akademia bety færre gjennombrudd og nye ideer, mindre oppmerksomhet til problemer hos underrepresenterte grupper og færre studenter som blir undervist og veiledet av professorer som ser ut som dem, sier hun.

Les også

Koronaeffekt kan gi tilbakeslag for kvinnelige forskere