Debatt ● kenneth ruud

Finnes det en permanent løsning på midlertidighetens gordiske knute?

«Midlertidighet vil ikke forsvinne ene og alene gjennom at flere forskere ansettes i fast stilling, det vil møte oss igjen når nye forskere får fast ansettelse», skriver Kenneth Ruud.

— Det er viktig å huske at det som kan være ønskelig fra et institusjons-/samfunnsperspektiv kan stå i motsetning til det som er ønskelig fra et individuelt forskerperspektiv, skriver Kenneth Ruud.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kenneth Ruud
Kenneth Ruud
Administrerende direktør, Forsvarets forskningsinstitutt

Midlertidighet er en stadig tilbakevendende problemstilling i universitets- og høgskolesektoren. Det er bred enighet om at midlertidighet blant forskerpersonalet bør begrenses og at midlertidighet er en stor belastning for den enkelte medarbeider. Likevel er det over tid ingen markant reduksjon i antallet midlertidige forskere i universitets- og høgskolesektoren.

Det vises ofte til at instituttsektoren håndterer usikker oppdragsfinansiering med ansatte som i all hovedsak er fast ansatte, og at en sjelden må gå til oppsigelser. Instituttsektoren har dermed en løsning på midlertidighetsproblematikken. Men den kommer med noen konsekvenser som i liten grad diskuteres i forbindelse med midlertidighet i universitets- og høgskolesektoren.

Det er viktig å huske at det som kan være ønskelig fra et institusjons-/samfunnsperspektiv kan stå i motsetning til det som er ønskelig fra et individuelt forskerperspektiv. Videre er det viktig å peke på at forskningsinstituttene har et rent forsknings- og evt. forvaltningsoppdrag, mens universitets- og høgskolesektoren både har et forskningsoppdrag og et utdanningsoppdrag.

Mangel på bevissthet rundt dette todelte oppdraget, og dermed hvordan en organiserer og bemanner prosjekter, bidrar etter min oppfatning til midlertidighetsproblematikken i uh-sektoren.

For et forskningsinstitutt vil eksterne oppdrag i all hovedsak finansiere instituttets fast ansatte. Det betyr at forskningsvirksomheten må tilpasses markedsbehovene. Forskningsfokus må i større grad styres med basis i eksterne behov og egen kompetanse. Forskerne må også arbeide med de problemstillinger som defineres av de eksterne prosjektene som innvilges.

Å redusere midlertidighet i uh-sektoren vil kreve sterkere strategisk styring fra institusjonens side av hvem som får søke om ekstern finansiering, og hvor stor forskningskapasitet det enkelte fagmiljø kan ha.

Kenneth Ruud, administrerende direktør i Forsvarets forskningsinstitutt

I uh-sektoren er ekstern finansiering et middel for å styrke forskningsinnsatsen på enkelte områder, utdanne nye ph.d- og postdoktorkandidater, og bygge karrieren til morgendagens forskere gjennom å gi dem veilednings- og prosjektledererfaring.

Institusjonene prioriterer i liten grad, og utvelgelse av prosjektene gjøres i all hovedsak eksternt på basis av faglig kvalitet i åpen konkurranse. Akademisk frihet oppfattes også i stor grad å bety at prosjektlederne selv kan velge faglig problemstilling, uavhengig av eksterne behov.

Unge forskere i uh-sektoren som får fast stilling forventes å skaffe ekstern finansiering for å etablere sin egen, uavhengige forskningsgruppe, med (nye) ph.d-studenter, postdoktorer og forskere (som kanskje igjen etter hvert vil ønske å bli fast ansatt og etablere sin egen forskningsgruppe).

Midlertidighet vil dermed ikke forsvinne ene og alene gjennom at flere forskere ansettes i fast stilling, det vil møte oss igjen når nye forskere får fast ansettelse.

Å redusere midlertidighet i uh-sektoren vil derfor kreve sterkere strategisk styring fra institusjonens side av hvem som får søke om ekstern finansiering, og hvor stor forskningskapasitet det enkelte fagmiljø kan ha.

En konsekvens av dette vil være at det i perioder ikke vil være anledning for nye forskningstalenter til å få prøve seg innenfor et gitt fagområde, fordi kapasiteten med basis i en strategisk vurdering er fullt utbygd, og fordi en er ferdig med utdanningsløpet opp til og med postdoktor.

Nyeste artikler

Mest lest

En kan dermed ikke bygge videre ut og samtidig garantere fast ansettelse. Nye forskningstalent som kommer på «galt» tidspunkt vil derfor måtte forlate akademia eller søke seg til en annen institusjon. I en kultur hvor det er faglig kvalitet som skal bestemme forskningsinnsats, og hvor kanskje de beste miljøene tiltrekker seg de fleste og beste talentene, vil dette bli krevende prioriteringer.

Instituttsektoren lever ikke i dette dilemmaet, fordi en lyser ut stillinger etter behov og utvikler ikke selv nye medarbeidere gjennom utdanningsløp. Kan hende er det behov for en tettere samhandling mellom uh-sektoren som viktige utdanningsinstitusjoner, og instituttsektoren som primært forskningsutførende institusjoner?

Hvis en ønsker å redusere midlertidigheten blant forskerpersonalet i uh-sektoren betydelig, vil det kreve en sterkere bevissthet om balansen mellom utdanningsbehov, hvor de som utdannes (i ph.d og postdoktorstillinger) forventes å bevege seg videre i karrierestigen på egen hånd, og forskningskapasiteten en trenger på et gitt område i uh-sektoren, hvor fast ansettelse som forsker vil være det naturlige valg.

Men disse forskerne vil ikke nødvendigvis kunne være selvstendige forskningsledere med sin egen forskningsgruppe. De vil snarere være medlemmer av et forskerkollegium hvor arbeidsoppgavene i stor grad bestemmes av de eksterne prosjektene gruppen i fellesskap får finansiert og som finansierer gruppens medlemmer.

Dette vil kunne bety et noe skarpere skille mellom forskningsledere som vil ha et overordnet ansvar for å peke på prioritering og retning for gruppens forskningsaktivitet, og forskere som har det å løse de oppgaver gruppen arbeider med i fokus. Dette utfordrer uh-sektorens tenkning rundt akademisk frihet som en frihet til valg av problemstilling for alle ansatte.

Spørsmålet er om uh-sektoren vil evne slik prioritering og fokusering. Alternativet er at uh-sektoren konsentrerer seg om sitt utdanningsoppdrag og at instituttsektoren i enda større grad tar ansvar for samfunnets forskningsbehov.

Begge valg vil kunne gi skuffelser for enkelte forskningstalenter ved at det ikke finnes ledige stillinger og muligheter i uh-sektoren, men vil samtidig kunne redusere frustrasjon og usikkerhet i (faste) midlertidige stillinger.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

kenneth ruud instituttsektoren fast ansettelse debatt uh-sektoren midlertidighet meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS