— Det kan hende man får juling, men det må man som forsker tåle

Akademisk frihet og spørsmålet om det akademiske ytringsrommet er innsnevret, var tema på Akademikernes høstkonferanse «Den brysomme kunnskapen» onsdag.

Konflikt- og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit har stått i stormen og har måttet tåle hets og hatytringer som følge av utsagn hun har kommet med, blant annet for utsagn hun kom med i Khrono om at utenlandske forskere og deres rolle i det norske samfunnet. 

I senere tid har hun fått mye motbør for utsagn om at Norge er medkriger på grunn av våre våpenleveranser til Ukraina.

Må tåle juling

På Akademikernes konferanse onsdag understreket hun hvor viktig det er at forskere tør komme med upopulære ytringer og at et aktivt akademia er særlig viktig i små land som Norge. Dette for å ha et velfungerende demokrati, styrke kontradiksjon i den offentlige samtalen og få et opplyst ordskifte.

— Forskning er ingen popularitetskonkurranse, og man står ikke på valg. Det kan hende man får juling, men det må man som forsker tåle, sa hun.

Under de verste stormene har hun skrudd av sosiale medier, fortalte hun, men sa også at hun har fått støtte fra kolleger som har sagt «vit at du har min støtte, men jeg kan ikke si det».

— Det betyr veldig mye, for sosial eksklusjon er noe av det verste, særlig hvis du ekskluderes av ditt eget fagmiljø, sa hun.

les også:

Mener kvinner må slutte å være forsiktige og konfliktsky

Sosiale mediers rolle

For et par uker siden opplevde Hellestveit at en uttalelse hun kom med i en podkast om kvinner og forsvaret, ble klippet ut og lagt ut som en «meme» på TikTok. Den fikk umiddelbart fikk 150.000 likes.

— Noen ganger vet du at du kommer med en uttalelse som setter fyr på sosiale medier og som kan misbrukes av krefter som du ikke identifiserer deg med. Men det kan ikke gjøre at du unnlater å uttale deg, sa hun.

Rektor Christen Krogh ved OsloMet og leder for Norsk studentorganisasjon, Oline Sæther, deltok i en samtale med Hellestveit. 

— Det som har endret seg, er sosiale medier og at utsagn kan bli tatt ut av kontekst, slik Hellestveit opplevde. Men at forskere står i stormen, er ikke nytt, sa Krogh.

Krogh sa videre at det viktige er at akademia tar vare på sine ansatte når de står i stormen, og dessuten at universiteter og høgskoler utdanner mennesker som kan stå i debatter og tilnærme seg kunnskap fra ulike innganger.

les også:

Forskere melder om hets og press: — Galskap på Twitter

Etterlyser god ledelse

Oline Sæther sa at hennes problem som studentleder ikke har vært sosiale medier, men heller reaksjoner fra ledere i universitets- og høgskolesektoren.

— Jeg har fått høre at det er illojalt å uttale seg som jeg gjør og at jeg er student og må huske min plass. Det har vært uformelle stikkbeskjeder i et akademia der studentene er nederst i hierarkiet, sa hun og anbefalte heller kurs for ledere i akademia om hvordan være en god leder.