Nord-rektor ber styret om å kutte 30 årsverk på lærerutdanningen

Styret ved Nord universitet skal ta for seg den vanskelige økonomiske situasjonen ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag (FLU) på styremøtet i Steinkjer fredag 25. oktober.

I styrepapirene som er lagt ut står det også at de omfattende kuttene gjør at det er usikkert om kvaliteten på lærerutdanningen kan opprettholdes.

Ifølge rektor Hanne Solheim Hansen er det nødvendig å kutte kostnadene på fakultetet med 20 millioner i 2020 og 10 millioner i 2021. For å få til dette foreslår hun å kutte 20 årsverk i 2020 og 10 årsverk til i 2021. I forslaget til vedtak står det at nedbemanningen kan komme til å medføre oppsigelser.

Fakultetet har allerede satt i verk flere tiltak for å få ned kostnadene, blant annet er mange emner kuttet ut fra studieprogrammene og forskningstiden til vitenskapelig ansatte er redusert.

• Les også: Mange faglig ansatte ved Nord universitet vil få 10 prosent forskningstid fra høsten av

Tiltakene ikke tilstrekkelige

Hanne Solheim Hansen påpeker at økonomien ved fakultetet har vært oppe i styret ved Nord universitet også tidligere i år, slik Khrono også har omtalt.

Hun sier nå at tiltakene som ble satt i verk for å øke inntektene og kutte kostnadene har gitt effekt, men ikke i ønsket størrelsesorden.

— For at aktiviteten skal tilpasses tildelte budsjettrammer, så er det nødvendig med en nedbemanning som tilsvarer 20 årsverk i 2020 og ti årsverk i 2021. Jeg har tiltro til at fakultetet vil klare å sikre en god lærerutdanning. Nedbemanning er alltid krevende. God kommunikasjon med ansatte, drøfting med tillitsvalgte og bruk av virkemidler blir sentralt i omstillingsprosessen, sier hun i en epost til Khrono.

Utelukker ikke oppsigelser

Det er stillingsstopp på fakultetet og bemanningen er redusert med 10,8 årsverk siden april, går det fram av styrepapirene. Det forventes at ytterligere 5-10 årsverk vil forsvinne ved naturlig avgang innen utgangen av året.

Ifølge en tabell som følger med styrepapirene hadde fakultetet hatt en økning fra 316 årsverk ved starten av 2018 til 347 i april i år. Deretter har antall årsverk gått ned til cirka 335. Målet er å komme ned i 300 innen utgangen av 2021.

Ifølge styrepapirene er ikke den naturlige avgangen stor nok for å få dette til. For å få til nødvendige kostnadskutt kreves en ytterligere nedbemanning på 30 årsverk, skriver Solheim Hansen i styrepapirene.

«Denne reduksjonen vil så langt som mulig bli tatt med naturlig avgang, men det er ikke sikkert at dette vil gi tilstrekkelig eller rask nok nedbemanning. Vi kan derfor ikke se bort fra at det kan bli nødvendig med oppsigelser», skriver hun.

Engstelige ansatte

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Nord universitet, Terje Fallmyr, sier at situasjonen på fakultetet er kompleks og uoversiktlig. Han sier også at mange på fakultetet er frustrerte og engstelige etter at de er gjort kjent med styrepapirene.

— Mange på fakultetet føler at de ikke er blitt involvert i prosessen. Vi som fagforening er ikke fornøyd med at de ansatte ikke blir involvert tidligere, heller ikke som fagpersoner. Prosessen er lite gjennomsiktig, og er det noe man vet, så er det at i en vellykket omstilling kreves det at de ansatte involveres tidlig, sier han.

— Jeg skjønner at ansatte på fakultetet blir nervøse og fortvilte etter å ha lest dette, sier han videre.

Økende bekymring

Plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Levanger, Ole Petter Vestheim, sier at medlemmene blir urolige av det som skjer.

— Det er knyttet mye spenning til hvordan nedbemanningen skal gjøres, men forøvrig er det mye som er uklart. Per nå foreligger det ikke noe konkret om hvordan dette skal gjøres. Det er også en økt bekymring for at nedbemanningen vil føre til at arbeidsmengden hos de som blir igjen øker, og hvordan vi da skal få gjennomført oppgavene vi er pålagt, sier han.

Vestheim påpeker at både Utdanningsforbundet og Forskerforbundet på fakultetet er opptatt av å se på inntektsfordelingen internt på universitetet.

— Vi kommer dårlig ut i inntektsfordelingsmodellen fordi vi har kostbare profesjonsutdanninger, men samtidig utdanninger som er et viktig mandat for universitetet, sier han.

Stort underskudd

Økonomirapporten for andre tertial 2019 viser at fakultetet ligger an til å bruke 25,9 millioner mer enn budsjettert i 2019. Da er en ekstraordinær tildeling på 15 millioner som universitetsstyret vedtok i mars tatt med, og uten denne ville merforbruket vært på 40,9 millioner.

Les også:

Universitetene bør slutte med lærerutdanning

Merforbruket på 25,9 millioner tilsvarer om lag fakultetets avsetninger, men problemet er at en del av avsetningene (11 millioner) er øremerket til aktiviteter som fakultetet er forpliktet til å gjennomføre i 2020 (blant annet strategiske midler og tildelinger fra Kunnskapsdepartementet). Det betyr at fakultetet drar med seg et minusresultat på 11 millioner inn i 2020.

Ifølge styrepapirene kreves det så omfattende omstillinger i økonomien at den må foregå over to år.

Solheim Hansen ser ikke særlig behov for å sette inn andre tiltak enn de som allerede er iverksatt, men sier at utfordringen nå er å ta ut de økonomiske effektene av tiltakene. Da er det nedbemanning som er svaret, går det fram av styrepapirene.

Usikkert om kvalitet kan opprettholdes

I styrepapirene drøftes det om det er mulig å opprettholde kvaliteten på lærerutdanningene og samtidig nå målene for forskning og ph.d.-kandidater med den nedbemanningen som foreslås. Den foreløpige vurderingen er at dette er usikkert.

«Den totale økonomiske situasjonen og konsekvenser av nedbemanningen må derfor vurderes løpende. Det er likevel viktig at dette ikke gjør at arbeidet med nedbemanning utsettes eller forsinkes», heter det.

Dersom bemanningen på fakultetet skal holdes på ca 300 årsverk, som vil bli nivået etter nedbemanningen, så vil det på sikt bli nødvendig å vurdere omfanget av skolefag som tilbys i master i grunnskolelærerutdanningen og hvor de enkelte fordypningene tilbys, går det fram av styrepapirene. Hanne Solheim Hansen sier at de eventuelt vil komme tilbake til styret med en egen sak om dette, når de har tilstrekkelig oversikt til å kunne gi en slik analyse.

Reagerer på framstillingen

Forskerforbundets hovedtillitsvalgte reagerer på at det kun er gjort en økonomisk vurdering i styresaken.

— Dette er en ren økonomisk betraktning, fordi lønn utgjør så stor del av budsjettet, sier Terje Fallmyr, som påpeker at det er en rekke faktorer som påvirker ressurssituasjonen på fakultetet, også den omstridte saken om studiestedsstruktur, som i særlig grad berører Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag.

Han sier videre at arbeidet med studieporteføljen burde vært gjort først, før man bestemmer hvor mye bemanningen skal kuttes.

— Ellers kan kuttene bli tilfeldige, påpeker han.

Ifølge styrepapirene er kuttene i bemanningen ikke tatt inn i fakultetets bemanningsplaner, fordi dette vil avhenge av arbeidet med studieporteføljen.

Fallmyr mener også at ledelsens og styrets ambisjonsnivå for omstillingen er for høyt.

— Omstilling tar tid, og hvis man blir tvunget til ta disse kuttene, kan det bli en barsk øvelse, sier han.

Engasjerer konsulenter

Rektor Hanne Solheim Hansen har bestemt at det skal engasjeres ekstern bistand som skal ha ansvar for å sikre framdrift i arbeidet med omstillingen på fakultetet, og også sørge for at det foreligger gode nok analyser av hvilke tiltak som gir mest effekt uten å berøre strategiske viktige områder og satsninger.

Et viktig tiltak vil også være å hente inn sammenligningstall og erfaringer fra drift ved andre sammenlignbare institusjoner, herunder særlig drift av grunnskolelærerutdanningen, heter det.

Som Khrono tidligere har skrevet, er det ikke bare Nord universitet som sliter med økonomien på lærerutdanningene. Samtlige dekaner Khrono har kontaktet forteller om en krevende økonomisk hverdag, selv om ingen så langt har det så tungt som det Nord universitet forteller om.

• Les også: Lærerutdannere forteller om en krevende økonomisk hverdag når de bygger femårige master

Forslaget til vedtak i universitetsstyret 25. oktober er som følger:

1. Styret tar status økonomisk situasjon ved FLU til etterretning.

2. Styret ber om at rektor iverksetter ytterligere tiltak for å tilpasse aktiviteten ved FLU til gjeldende budsjettrammer

3. Styret tar til etterretning at tilpasningen til de økonomiske rammene krever en større nedbemanning ved FLU som også kan komme til å medføre oppsigelser av ansatte.

4. Tilpasningen skal være gjennomført innen utgangen av 2021 og fakultetet gis anledning til å ha midlertidige negative avsetninger i perioden. FLU tilføres ikke nye ekstraordinære rammer.

5. Styret ber om ny status i forbindelse med endelig budsjett 2020 i desembermøtet.