Rektor Aasen vil realitetsorientere styret om en tøff økonomisk situasjon

I dag, fredag 13.september samles det nye styret på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) for første gang under ledelse av styreleder Tore Isaksen.

På dagsorden står det blant annet en sak om den økonomiske situasjonen for Universitetet i Sørøst-Norge.

Innledningsvis heter det i sakspapirene:

«Regnskapsrapportering så langt i 2019, sammenholdt med prognoser for kommende budsjettår, viser en mer marginal økonomisk situasjon enn det universitetet har hatt tidligere. I hovedsak skyldes dette økt ressursinnsats og økte kostnader som ennå ikke synes å generere tilsvarende økte inntekter eller bevilgninger. Dette utfordrer og skaper usikkerhet om størrelsen på universitetets økonomiske handlingsrom for kommende periode. Det er vesentlig for universitetet at arbeidet med igangsatte tiltak for å øke bidrags-/ oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA og EVU) og utdanningskvaliteten intensiveres.»

— Ikke mer dramatisk nå

Rektor Petter Aasen er raskt ute med å presisere at den økonomiske situasjonen for USN på ingen måte er verre nå, enn før sommeren.

— Snarere tvert om. Jeg er sikker på at de tiltakene vi har iverksatt har effekt og det vil vises allerede når vi legger fram regnskapet for 2. tertial. Samtidig er det viktig for meg å gi det nye styret en redegjørelse for budsjettutfordringene som ble lagt fram for det gamle styret i vårsemesteret, og understreke hvorfor det er viktig å støtte opp under de tiltakene vi har iverksatt, sier Aasen.

— Hvilke tiltak tenker du er viktigst her?

— For det første en videreutvikling av vår studieportefølje. Samordningen og samkjøringen av studieprogrammer på tvers av de gamle institusjonene fortsetter, trekker Aasen først fram. Han legger til at arbeidet med å øke studiekvaliteten for studentene må fortsette.

— Vi ser at vi har mye å hente på å bedre gjennomstrømningen i flere av våre studieprogram. Vi ligger noe under institusjoner vi gjerne ønsker å sammenligne oss med på dette området. Vår ambisjon må være å øke gjennomstrømningen med 10 prosent de neste to årene. Det gir betydelige utslag på inntektssiden, legger USN-rektoren til.

Han trekker også fram at universitetet har iverksatt tiltak for få økte inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansierte (boa) Forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU), såkalte boa-inntekter. Og han trekker videre fram at økt eksternfinansiert etter- og videreutdanning også vil bidra positivt i regnskapet til USN.

— Til dette kommer at inneværende langtidsbudsjett de neste to årene har reduserte forpliktelser sammenlignet med tidligere år, sier Aasen.

Bekymret for lærerutdanningen og effektiviseringskutt

To elementer som fortsatt bekymrer Aasen er regjeringens årlige effektiviseringskutt, samt den uavklarte situasjonen rundt finansieringen av det femte året av grunnskolelærermasteren.

— For å ta det med effektivisering først. USN har i dag en svært effektiv og slank administrasjon. Vi produserer flere studiepoeng, kandidater og forskningspoeng per administrative ansatte enn de fleste andre høyere utdanningsinstitusjoner. Når alle likevel pålegges det samme effektiviseringskuttet gir det ekstra utfordringer for de av oss om allerede har gjort mye på dette området, sier Aasen.

Når det gjelder det femte året og lærermasteren, trekker Aasen fram følgende utfordring:

— USN er her i samme situasjon som mange av de andre universitetene og høgskolene som utdanner grunnskolelærere. Utfordringen er at selv om regjeringen kommer med finansiering til det femte året fra 2021, så vil fullfinansieringen av reformen først komme etter to år, sier han og fortsetter:

— Deler av finansieringen er resultatbasert, og baserer seg på resultatene til institusjonene to år tidligere. Hvis reformen finansieres gjennom den ordinære finansieringsmodellen vil med andre ord institusjonene selv måtte fullfinansiere de to første årene. Disse pengene får vi aldri igjen og må derfor belaste strategiske avsetninger.

— Hvor stort beløp kan det være snakk om for USN?

— Rundt 50 millioner kroner, og det er krevende i en situasjon der departementet gjennom flere år har bedt oss om å redusere avsetningene. Vi har dessuten vært gjennom en kostnadskrevende fusjon der alle ekstra tildelinger er spist opp av effektiviseringskutt. Institusjonene som tilbyr 5-årige grunnskolelærerutdanninger ønsker dialog med departementet om hvordan reformen skal finansieres, sier Aasen.

Sammen med 13 andre rektorer har han skrevet brev til Iselin Nybø og departementet om saken, men foreløpig ikke fått gjennomslag.

— Må få til forbedringer

I bemerkningene til regnskapstall og framskrivninger i styrepapirene heter det blant annet:

«Prognosen viser at universitetets avsetninger kan bli negativ fra utgangen av 2020 (avsetningen var redusert til 160 mill kroner pr 1 tertial i år, jfr. styresak juni). Dette tillates ikke av Kunnskapsdepartementet og korrektive tiltak må settes inn.»

Og videre:

«Hovedårsaken til den negative utviklingen er at den økte ressursinnsatsen, dvs. økte kostnader, så langt ikke har medført økte inntekter (verken tildelte eller opptjente). Sterkest har veksten vært i lønnskostnader og lønnsgraden øker fra 65 til 70 % i perioden (lønnsgraden var 75 % regnskapsrapportering til styret i juni).»

— Dette er jo en tøff beskrivelse?

— Man må ha i mente at framskrivingen er basert på at nå-situasjonen videreføres. Vi har allerede satt i gang en rekke tiltak. Det som er viktig for meg nå er å underrette det nye styret om at tiltakene og budsjett- og økonomioppfølgingen som er iverksatt, må videreføres når styret senere i høst skal vedta budsjettet for 2020, understreker en alvorlig, men dog optimistisk, rektor Petter Aasen.