Bekymret for dårlige nyheter bak gladsakene fra valgkampen

(Klokken 16.15 og 16.30, 4. oktober 2019: Saken er oppdatert med innspill fra Høgskolen i Østfold og UiT.)

Regjeringens statsbudsjett skal legges fram på mandag 7.oktober. De siste ukene før valget 9. september kjørte statsråd Iselin Nybø og hennes regjeringskolleger i skytteltrafikk mellom ulike pressekonferanser med gladnyheter og budsjettlekkasjer.

Bare den siste drøye uka før valget ble det presentert lekkasjer om åtte ulike prosjekter og saker som utløser pengebruk direkte over statsbudsjettet.

Disse åtte sakene har til sammen en prislapp på 253 millioner kroner.

Les også:

Kan bli drøyt 1,25 milliarder i effektiviseringskutt på seks år

Fra før av har rektorer og direktører uttalt i Khrono en sterk bekymring for et fornyet effektviseringskutt.

• Les også: Kan komme opp i drøyt 1,25 milliarder i kutt

Stølen: Bekymret for husleiekompensasjon og bygg

Rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er fortsatt svært glad for at Iselin Nybø endelig fikk gjennomslag og rom for satsing på et nytt vikingtidsmuseum.

— Dette skal vi feire også den dagen statsbudsjettet kommer. Det er en sak som har hatt svært stor betydning for oss, understreker Stølen.

Men når det er sagt er han i tillegg til saken rundt effektviseringskutt, bekymret for flere andre forhold i budsjettet:

— Vi er svært spente på hva som står om husleiekompensasjon i et eventuelt framlegg om nytt Universitetssykehus i Oslo. Noe mindre kompensasjon enn 75 prosent vil være svært bekymringsfullt. I andre sammenhenger har man opplevd at husleiekompensasjonen er redusert langt under maks-satsen for husleiekompensasjon.

På dette området understreker Stølen at det er helt avgjørende at UiO kompenseres med maks, som er 75 prosent.

— Vi er jo også i en tid der man ønsker seg å utdanne flere medisinere, da må man ikke snuble her, sier Stølen.

— Hva skjer med eierskap og bygg?

Han forteller også at UiO kommer til å lese statsbudsjettet med lupe med tanke på bygg generelt.

— Vi vet jo at det ikke kommer noe rundt dette med eierskap på bygg i årets budsjettforslag, men det kan komme formuleringer og bisetninger som gir frampek til hva som kommer på nyåret. For UiO er det helt avgjørende at vi får beholde eierskapet til våre bygg for å kunne ha et strategisk handlingsrom til å satse. Satse mot utvikling av Oslo Science City, satse med utvikling i Oslo sentrum, Livsvitenskap og andre store viktige strategiske planer og grep for UiO, nevner Stølen.

Nord: Ønsker seg flere stipendiatstillinger

Hanne Solheim Hansen, rektor for Nord universitet, trekker fram at for hennes universitet er det viktig at det tilføres flere permanente stipendiatstillinger.

— Universitetet har hatt en svært positiv utvikling i 2018 i antallet fullførte doktorgrader, og vi ønsker å styrke fagmiljøene ytterligere gjennom fortsatt kompetanseoppbygging.

Hun legger til:

— Nord universitet har allerede mottatt positive nyheter knyttet til viktige områder. Dette gjelder videreføring av arbeidet med Blått bygg i Bodø , studieplasser for grønn satsing på Steinkjer, finansiering av vårt nasjonale ansvar for lule- og sørsamisk språk og kultur, samt en tildeling for å bidra til å heve kvaliteten ved Nord universitet. Disse forholdene forventer vi bekreftet i statsbudsjettet for 2020.

Curt Rice: — Vi forventer avklaring på lærerutdanning

Rektor på OsloMet, Curt Rice, har flere klare forventninger til årets statsbudsjett. Den viktigste er en forventning angående finansieringen av den nye femårige masterbaserte lærerutdanningen.

— Vi begynner å bli ganske urolige nå i hele sektoren rundt denne saken. I statsbudsjettet må man i det minste bekrefte at det vil komme penger, og vi må få vite mer spesifikt hva departementet ser for seg. Det trengs 25 prosent vekst i studieplasser for å tilsvare den veksten å gå fra 4 til 5 års utdanning innebærer. Dette er en meget stor investering og regjeringen må begynne å være mer konkret på dette, understreker Rice.

Tidligere i høst skrev Rice innlegg i Khrono der han minnet statsråd Iselin Nybø på tidligere løfter om at det skulle komme penger i statsbudsjettet for 2020.

• Les også: Har du glemt regjeringens løfte om studieplasser til femårig grunnskolelærerutdanning?

Fornøyd etter besøk av Nokut-komité

Rektor på Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting, har nettopp hatt besøk av Nokuts fagkomité som skal vurdere om høgskolen kan få status som universitet.

— Vi må bare først høre hvordan dét gikk?

— Det rådet en spent og intens spenning over hele høgskolen disse to dagene. Vi følte vi var oppe til muntlig alle sammen tror jeg, og det gjaldt også de eksterne partnerne våre som var invitert med, sier Skretting og legger til:

— Komitéen kan jo ikke si noe som helst, men vi fikk ros for et ryddig opplegg. Dette var andre milepel i denne prosessen. Den første var da jeg slepte alle dokumentene til Nokut i Oslo. Nå blir det en runde med rapport og faktasjekk fra oss før Nokut endelig skal behandle saken.

— Har du fått vite når dette kan skje?

— Nei det har vi ikke, svarer Skretting.

Spent på lærerutdanningen

Til statsbudsjettet trekker Skretting fram at hun er spent på om regjeringen endelig griper fatt i finansieringen av den nye masterbaserte lærerutdanningen.

— Denne saken opptar alle landets lærerutdannere svært mye, understreker Skretting.

I tillegg peker hun på at det er ganske utfordrende at det er helt stille på området med stipendiatstillinger.

— Vi har i dag 62 hjemler, og vi finansierer opp noen selv, men en vekst her er svært viktig når man skal bli universitet og sikre veksten videre der, så det hadde vært en drøm for meg om det kom flere stipendiatstillinger til oss på budsjettet, sier Innlandet-rektoren.

Les også

11 gladsaker og 250 millioner kroner til universitets- og høgskolesektoren

UiS: — Sikres helsefagslokaler

En viktig lekkasje for Universitetet i Stavanger (UiS) fra årets valgkamp var saken om at Helse Stavanger vil få lov til å ta opp et lån på 60 millioner kroner til tilleggsareal på 1200 kvadratmeter i det nye universitetssykehuset som skal stå ferdig på campus i 2023.

— Det er UiS som skal leie dette arealet til undervisnings- og forskningsformål og vil få 40 prosent i husleiekompensasjon, forteller rektor på UiS, Klaus Mohn.

Han fortsetter:

— Med dette er UiS sikret lokaler i det nye sykehuset for helsefagutdanningene og med tiden også medisinstudenter. Dette kommer godt med i vår innsats for å bygge kapasitet og styrke kompetanse i en framtidig medisinutdanning. Med slik politisk støtte ser jeg lyst på utsiktene til vekst og videreutvikling for den helsefaglige satsingen ved UiS.

Han legger også vekt på at UiS i tillegg vil få 15 nye studieplasser og tre rekrutteringsstillinger innenfor helseområdet.

— Også dette er gledelig. UiS har 16 midlertidige rekrutteringsstillinger som fases ut delvis i 2020 og helt i 2021.

— Det var ingen nyheter om nybygget til Arkeologisk museum under valgkampen. Vi antar derfor at dette sårt tiltrengte bygget ikke er med i statsbudsjettet for 2020. Bygget er viktig for UiS, og vi er i dialog med departementet om den videre prosessen, sier UiS-rektoren.

USN-Aasen: — Etterlyser fullfinanisering av lærerutdanning

Flere studieplasser, flere stipendiatstillinger og kategoriendring for finansiering av maritim profesjonsutdanning, optometri og folkemusikk og tradisjonskunst.

Det står på Petter Aasens ønskeliste når statsbudsjettet presenteres mandag. Aasen er rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

— Det har vært ekstremt mange lekkasjer fra statsbudsjettet i år, og jeg regner vel egentlig ikke med at det blir gitt noe mer utenfor rammen, men det er lov å håpe. Men det jeg regner med, er at vi får en klar og forpliktende plan for fullfinansieringen av den nye grunnskolelærerutdanningen, sier Aasen.

Han er kritisk til effektiviserings- og avbyråkratiseringskuttet statlig sektor får, og sa til Khrono at USN ikke lenger klarer å verne faglig virksomhet.

— En videreføring av dette kuttet vil gå ut over kvaliteten i faglig og administrativ virksomhet. Dette til tross - ut fra tidligere signaler forventer jeg imidlertid at dette kuttet kommer i budsjettet for 2020 også, sier Aasen.

Han sier at han mener regjeringen burde tilgodese de universitetene som sørger for desentralisert utdanningstilbud og institusjonenes regionale mandat gjennom flercampus-organisering.

— Vi har fått en nasjonal struktur som jeg mener styrker desentralisert utdanning og samarbeidet med regionalt arbeidsliv. Men den manglede finansielle oppfølgingen og nasjonale styringsparametere virker sentraliserende, mener Aasen.

Bernstrøm, UiB: Bommet med en million

— Et kurant og greit budsjett, uten de store overraskelsene.

Det er hva Kjell Bernstrøm, universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB), regner med å få presentert mandag. I fjor fikk UiB vel 3,6 milliarder kroner over statsbudsjettet. Bernstrøm bommet med en million kroner.

— Mye av økonomien til denne sektoren er regulert gjennom økonomimodellen. Så med mindre regjeringen foreslår å endre denne, regner jeg med at det ikke blir så store endringer, sier Bernstrøm.

UiB har kommet godt ut de siste årene, fordi de har fått en stor del av de resultatbaserte midlene. Men også NTNU satser på å få en god del av disse, sier NTNUs personal- og økonomidirektør Frank Arntsen.

NTNU har allerede fått vite at de får penger til flere bygg, blant annet til campussamling og Ocean Space Centre.

— Det er vi jo veldig glad for. Så har ansatte gjort en veldig god jobb innenfor kjernevirksomheten vår på blant annet utdanning og forskning, derfor forventer vi også en vekst resultatmessig, sier Arntsen.

Rokne: Ønsker seg drahjelp til å ruste opp campus

— Hvis jeg skulle bli skikkelig skikkelig glad mandag når statsbudsjettet kommer så måtte det vært for økonomisk drahjelp til campusbygging. Gjerne som en engangsbevilgning til kjøp av utstyr i nybygg og annet utstyr for å binde sammen de 5 campusene, svarer rektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL), Berit Rokne, når vi spør om forventninger til statsbudsjettet mandag,

Bortsett fra det er Rokne som Kathrine Skretting på Høgskolen i Innlandet veldig opptatt av situasjonen rundt stipendiater.

— Vi fikk noen midlertidige stipendiatstillinger for noen år siden. Vi håper at disse kan bli videreført. I tillegg: Nå har vi jo fire doktorgradsprogram i eget hus, men vi må bygge opp stammen av stipendiater i programmene, og da trenger vi flere stillinger over statsbudsjettet, sier hun.

Rokne nevner også at det i en av budsjettlekkasjene i valgkampen kom fram at HVL får 10 nye studieplasser innen sykepleie.

— Vi er alltid glad for flere studieplasser, og særlig på studieprogram som har stor betydning for samfunnet og der vi har god søkning, og mange studenter som ønsker seg inn, sier Rokne.

Østfold legger vekt på behov for stipendiater

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen er rektor på Høgskolen i Østfold. Han forteller at høgskolen forventer at satsningen på høyere utdanning blir fulgt opp, både i forhold til tildelinger av nye studieplasser og prioritering av ressurser til forskning, bl.a. i form av flere rekrutteringsstipendiater.

— Det er behov for å få til tettere samarbeid mellom vår sektor og arbeidslivet, for å få bedre fokus på arbeidslivsrelevans. Antall studenter har økt mye de siste årene, og det er nå også viktig å prioritere oppbygging av robuste fagmiljøer som kan posisjonere institusjonen i møte med fremtidens samfunnsutfordringer, eksempelvis innen digitalisering og det grønne skiftet, sier Jelsness-Jørgensen.

Han trekker fram at gitt at HiØ har de samme krav til vitenskapelig produksjon og koblinger i studier som større institusjoner, samt regionens utfordringer, er et økt antall rekrutteringshjemler viktig for bærekraft og koblinger med nærings- og samfunnsliv.

— I statsbudsjettet håper vi å se tydelige signaler fra regjeringen om at høyere utdanning og forskning er viktig i hele landet, ikke bare i områdene rundt de store byene.

Jelsness-Jørgensen sier at de også har forventninger til at det blir sett på finansieringen av mastergradsutdanningene i grunnskolelærer, slik at det blir mulig å ha fokus på kompetansekravet til de faglige ansatte, økte kostnader rundt praksisgjennomføring, samt veiledning.

— Vår frykt er at størrelsen på institusjonen betyr mer enn innholdet som blir levert. Vi forventer at vi får økte ressurser til forskning slik at vi får anledning til å videreutvikle fagmiljøene våre i tråd med samfunnets behov, og derigjennom også styrke utdanningskvaliteten, sier Jelsness-Jørgensen.

UiT: Håper på gjennomslag på innspill utenfor rammen

Hver høst spiller høgskoler og universiteter inn til departementet hva de kan ønske seg av midler utenfor rammen på statsbudsjettet for året etter.

En svært travel universitetsdirektør på UiT Norges arktiske universitet, Jørgen Fossland, trekker fram disse satsingene når han skal fortelle om UiT sine forventninger for budsjettet for 2020:

• Endring av finansieringskategori for integrert Master i akvamedisin
• Kategoriendring maritim profesjonsutdanning
• Kategoriendring - Bachelor og master i klinisk ernæring
• På området nye studieplasser ønsker UiT seg
• 10 studieplasser – Masterstudium i akvamedisin
• 20 studieplasser - Masterstudium i luftfartsvitenskap
• 20 nye studieplasser – Bachelor i paramedisin (ambulansearbeid) – finansieringskategori D
• Bachelor i Arktisk og naturbasert reiseliv – Svalbard

De ønsker seg i tillegg en permanent finansiering av fellesgraden Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI), og de håper på egen samisk sykepleierutdanning med 20 studieplasser, og penger til drift av forskningsfartøyer og nytt Kystfartøy nord.