Fem tiltak for å løse sykepleiermangelen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge trenger flere sykepleiere, og situasjonen i sykehusene våre under pandemien understreker dette. Regjeringen forventer at vi utdanner flere, og varsler 500 nye studieplasser for sykepleiere fra høsten. OsloMet har en av Norges største sykepleieutdanninger, og tar årlig opp rundt 700 studenter.

Vi skulle gjerne utdannet enda flere, men spesielt mangelen på praksisplasser hindrer oss. Vi mener også at å utdanne flere sykepleiere ikke er løsningen alene. Her skisserer vi fem tiltak for hvordan Norge kan bidra til å løse sykepleiermangelen.

1. Økt bruk av simulering. Universitetene og høgskolene mangler praksisplasser og ressurser til drift og infrastruktur for å tilby god studiekvalitet for flere enn de vi allerede har ansvar for. Utfordringene med praksisplasser er nært knyttet til et EU-direktiv som krever at 50 prosent av studieløpet skal være praksisstudier ved pasientsengen. Dette begrenser økt bruk av nye, moderne læringsformer, slik som simulering som erstatning for praksis.

Med dispensasjon fra direktivet kunne vi gjennomført prøveordninger og piloter for studentkull med mindre praksis og mer bruk av simulering og andre læringsformer. Vi har allerede gode erfaringer med bruk av simulering, og forskning viser at det kan gi gode læringsutbytter og øke kapasiteten. Dette krever moderne simuleringsarealer, utstyr, programvare og kompetanse i lærerstaben.

les også

500 nye studieplasser i sykepleie fra høsten

Samtidig må vi vurdere om andre virkemidler kan øke praksisplasser og kapasitet både i spesialist- og kommunehelsetjenesten, blant annet endret organisering av for eksempel praksisveiledning.

2. Ta vare på og behold de som er utdannet. Tall fra Norges sykepleierforbund viser at så mange som en av fem sykepleiere slutter i yrket. I tillegg til å rekruttere nye studenter, er vi derfor helt avhengige av å beholde de som har fullført utdanningen, dersom vi skal møte behovene i helsevesenet.

Framskrivinger fra SSB viser at vi risikerer å mangle tusenvis av sykepleiere om få år, dersom det ikke settes inn tiltak. Vi kan håpe at den nye helsepersonellkommisjonen vil foreslå effektive løsninger, men vi vet allerede at bedre arbeidsvilkår, mulighet for kompetanse- og karriereutvikling, bedre lønn og større stillingsandeler er avgjørende for å beholde kvalifiserte sykepleiere i yrket.

Det at mange sykepleiere i dag jobber innen andre sektorer krever en egen oppfølging. For å få disse tilbake i helsetjenesten, må det i tillegg til løsningene over tilrettelegges for spennende etter- og videreutdanningsløp, slik at sykepleierne oppdaterer seg og motiveres til å komme tilbake til helsetjenestene. Erfaringene de har tilegnet seg fra andre sektorer gir en «dobbelkompetanse» som sannsynligvis gjør dem enda mer verdifulle for helsesektoren.

3. Smartere organisering og bruk av flere helseprofesjoner. For å løse dagens og fremtidens utfordringer i helsevesenet må vi organisere smartere. Arbeidet i helsetjenesten må koordineres slik at vi utnytter sykepleiernes spesialkompetanse bedre og mer effektivt.

Nyeste artikler

Audun Øfsti (1938 - 2024)

21. november 2024 - 15:05

Forskjellen må utgjøre en forskjell

21. november 2024 - 14:31

NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg

21. november 2024 - 12:51

Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli

21. november 2024 - 10:58

29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier

21. november 2024 - 10:00

Mest lest

Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter

20. november 2024 - 06:52

Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt

17. november 2024 - 19:16

Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024

16. november 2024 - 08:13

Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU

15. november 2024 - 11:58

1107 årsverk visket bort i akademia i 2024

18. november 2024 - 06:47

Ved å organisere arbeidet i tverrfaglige team, med helsefagarbeidere og andre støttefunksjoner, vil sykepleierne kunne konsentrere seg om de faglige oppgavene og bruke tiden bedre, til beste for pasientene. En oppgaveglidning som gir nye roller og ansvarsfordeling i tjenestene er sannsynligvis helt nødvendig for bærekraft og stabilitet fremover.

Det bør ikke bety at sykepleieren fjerner seg fra sengen, men at noen oppgaver fordeles til andre i teamet, der sykepleier eller spesialsykepleier har det faglige ansvaret.

Behovet for flere sykepleiere er definitivt til stede, ikke minst i kommunehelsetjenestene, men flere sykepleiere er ikke løsningen alene. Utfordringene i helsetjenestene fremover er uavhengige av pandemien. Andre helseprofesjoner bør også styrkes og løftes fram. OsloMet utdanner i dag flere relevante profesjoner med kompetanse til å bidra til å møte behovene.

Både vernepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter er eksempler på dette. Med sin kompetanse er for eksempel vernepleiere spesielt godt egnet til å jobbe innen psykisk helsevern og demensomsorg. I tillegg kan de sette sprøyter og administrere legemidler. Ergoterapeuter, som driver hverdagsrehabilitering og trening på dagliglivets aktiviteter, kan gjøre mennesker mer selvhjulpne. Gjennom effektive tiltak for å forebygge fall, kan fysioterapeuter spare pasienter og samfunn for sykehusinnleggelser og brudd.

4. Bruk av teknologi og ny kunnskap. Fremtidens kompetansebehov må møte befolknings- og sykdomsutviklingen og utnytte mulighetene som ligger i bruk av teknologi.

Innovasjon, både i form av teknologiske løsninger og smartere måter å jobbe på, kan gi bedre helse og livskvalitet for pasienter og pårørende, og redusere presset på tjenestene. Et eksempel er hjemmeoppfølgingen av legemiddelbruk ved hjelp av ny teknologi, som rulles ut i mange av landets kommuner i tett samarbeid med sykehusene.

les også

Økningen i intensiv-studieplasser er nok til én intensivseng: — Ikke nok i det hele tatt

Vi må også samarbeide tett med brukere, pårørende og klinikere for å utvikle nye ikke-kommersielle tjenester som kan forbedre og effektivisere tilbudene. Videre må pasienter, pårørende og klinikere, som er tettest på utfordringene, identifisere viktige kunnskapshull for nye forskningsprosjekter. Forskere kan på den måten utvikle kunnskap om nye måter å jobbe på i helsesektoren, og legge til rette for at det nye faktisk er nyttig og blir nyttiggjort.

5. Nytt innhold i utdanningene. Nytt innhold og ny kompetanse må inn i studieprogrammene til sykepleieutdanningene. Studentene trenger blant annet mer kunnskap om helseteknologi, slik at de kan utnytte teknologien til det beste for pasientene.

Nytt faginnhold kan med hell utvikles og deles på tvers av utdanningsinstitusjonene. For at mennesker i større grad skal mestre livene sine der de bor, må også egenomsorg og nettverket rundt pasientene styrkes. Kommunene trenger et kunnskaps- og kompetanseløft, samtidig som utdanningene legger større vekt på pasientopplæring, egenomsorg og mestring. Slik kan vi forebygge sykdom og dårlig helse.

Det er ingen tvil om at utviklingstrendene utfordrer både helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene. Men løsningen kan ikke alene være å utdanne flere sykepleiere. Vårt samfunnsoppdrag er å utdanne kvalifisert helsepersonell og bidra til kunnskapsbasert utdanning og fagutøvelse gjennom forskning og innovasjon. Derfor jobber vi ved OsloMet nå blant annet med å utvikle en helt ny utdanning i helseteknologi, i tett samarbeid med helsetjenesten.

Vi håper regjeringen i tiden fremover vil se utover studenttallet på enkeltutdanninger, og heller møte utfordringene i helsetjenestene med en bred vifte av tiltak, som i like stor grad handler om organisering, roller - og ikke minst i bruk av teknologi.

Les også:

Debatt ● Kari Gerhardsen Vikestad og anita reitan

Utdanner vi egentlig helse­personell nå, under pandemien?

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside