Debatt silje bringsrud fekjær

Felles mål om utdanningskvalitet

Vi er enige at underviserne bør være sentrale i utviklingen av undervisningen, og håper og tror at steg vi har tatt denne høsten er med på å ta oss nærmere det målet, skriver OsloMets prorektor i et svar til ansattoppropet.

Når vi nå skal bestemme retningen videre, er behovet for å lytte til underviserne større enn noen gang før, skriver prorektor Silje Bringsrud Fekjær.
Når vi nå skal bestemme retningen videre, er behovet for å lytte til underviserne større enn noen gang før, skriver prorektor Silje Bringsrud Fekjær.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ansatte ved OsloMet etterlyser i Khrono medvirkning fra underviserne i videreutvikling av undervisningen. Vi er enige at underviserne bør være sentrale i utviklingen av undervisningen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Pandemien kastet universitetet ut i en helt ny situasjon, uten forvarsel. Underviserne våre har vist stor kreativitet, arbeidsinnsats og pågangsmot i arbeidet med å digitalisere undervisningstilbudet. Når vi nå skal bestemme retningen videre, er behovet for å lytte til underviserne større enn noen gang før. Denne høsten har vi derfor invitert undervisere og studenter fra alle fakultetene til fokusgruppeintervjuer, for å snakke om erfaringer fra undervisningen under pandemien og ønsker for veien videre. Formålet har vært nettopp det Erika Gubrium og Åsmund Hermansen etterlyser i intervjuet med Khrono: Å spørre underviserne om erfaringene de har med undervisning før det settes i gang tiltak sentralt, og å gå systematisk til verks for å finne ut hva man kan ta med seg videre i utviklingen.

For oss som ledelse har disse direkte møtene med de som faktisk driver undervisningen vært svært nyttige. I diskusjonene om retningsvalg bruker vi aktivt argumenter og erfaringer som underviserne har kommet med, både i disse intervjuene og i andre tilbakemeldinger. Utsikten fra ledelseskontoret i sjuende etasje i Pilestredet gir et snevert bilde av verden. Vi har opplevd at disse intervjuene og andre møter med underviserne gir nye tanker og viktige innspill om hva vi skal prioritere fremover. Slike møter for å samle erfaringer er en form vi gjerne vil fortsette med, spesielt etter store endringer som dem vi står i nå.

I valget av undervisningsform på OsloMet denne høsten har vi valgt å begrense de sentrale påleggene. I motsetning til enkelte andre institusjoner har vi ikke fastsatt en sentral norm for andelen digital undervisning, og vi har heller ikke ønsket å gå ut med datoer for når undervisningen eventuelt skal legges om. Disse valgene er tatt ut fra ønsket om at de som underviser og har ansvar for utdanningene bør ha innflytelse på retningen vi velger. Budskapet vi vil formidle er at fremtidens valg av digital versus fysisk undervisningsform først og fremst må tas ut fra det som gir det beste læringsutbyttet, og dermed med vekt på erfaringene til de som kjenner undervisningen best.

Studentenes stemme skal også høres i valget av fremtidens undervisningsformer. Forskning fra OsloMet, studentundersøkelser som Studiebarometeret og SHOT-undersøkelsen, samt løpende dialog med studentrepresentanter, viser at mange har opplevd redusert læringsutbytte og strevd med opplevelser av ensomhet og isolasjon under pandemien. For oss viser det hvor viktig det er at vi opprettholder fysiske undervisningstilbud. Samtidig utelukker det på ingen måte at vi også skal ha blandete og digitale undervisningstilbud der studentene ønsker det og det samtidig gir godt læringsutbytte.

Erfaringene fra samtaler med undervisere og utdanningsledere viser også den betydningen Digin, OsloMets støttetjeneste for digital undervisning, har hatt for våre undervisere under pandemien. Å videreutvikle og bevare det viktige arbeidet til Digin og andre støttetjenester som underviserne selv opplever at er nyttige, er derfor noe vi jobber for når vi legger planer og budsjetter.

Ett viktig formål med programmet Den gode studentopplevelsen er nettopp å skape rom og finansiering for prosjekter hvor underviserne videreutvikler sin egen undervisning. Det skal gi utdanningene frihet til å prøve ut og utforme opplegg som passer for dem. Så langt har 48 prosjekter og tiltak fått støtte fra programmet. Blant de som har fått midler er et prosjekt om nye måter å undervise på ved bruk av digitale verktøy og et kurs hvor studentene skal støtte hverandre i akademisk lesing og skriving, begge ledet av undervisere på OsloMet.

Vi ser behovet for å involvere undervisere også i styringen av slike tiltak, og inviterer gjerne til videre dialog om hvordan undervisere kan involveres i utformingen både nå og fremover. Vi håper våre undervisere fortsetter å bidra både med søknader på gode prosjekter, og i diskusjonen om hvordan ressursene våre skal utnyttes fremover.

For å fortsette dialogen om hvordan vi skal nå vårt felles mål om enda bedre undervisningskvalitet på OsloMet inviterer vi i desember til en internkonferanse på OsloMet om fremtidige undervisningsformer og hvordan digital undervisning kan bidra til læringsutbytte. Konferansen var et forslag fra våre lokale undervisere, og vi håper og tror dette kan være en arena for læring og erfaringsutveksling, både underviserne imellom og mellom undervisere og ledere. Vi håper å se mange av OsloMets ansatte der, og at dette kan bli en av flere anledninger til nettopp det Åsmund Hermansen etterlyser å: «reflektere over det som gikk skeis, det som gikk helt middels og det som gikk over all forventning.».

Powered by Labrador CMS