Debatt ● silje bringsrud fekjær

Felles mål om utdanningskvalitet

Vi er enige at underviserne bør være sentrale i utviklingen av undervisningen, og håper og tror at steg vi har tatt denne høsten er med på å ta oss nærmere det målet, skriver OsloMets prorektor i et svar til ansattoppropet.

Når vi nå skal bestemme retningen videre, er behovet for å lytte til underviserne større enn noen gang før, skriver prorektor Silje Bringsrud Fekjær.
Silje Bringsrud Fekjær
Professor og fung. prorektor for utdanning Silje Bringsrud Fekjær
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ansatte ved OsloMet etterlyser i Khrono medvirkning fra underviserne i videreutvikling av undervisningen. Vi er enige at underviserne bør være sentrale i utviklingen av undervisningen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Pandemien kastet universitetet ut i en helt ny situasjon, uten forvarsel. Underviserne våre har vist stor kreativitet, arbeidsinnsats og pågangsmot i arbeidet med å digitalisere undervisningstilbudet. Når vi nå skal bestemme retningen videre, er behovet for å lytte til underviserne større enn noen gang før. Denne høsten har vi derfor invitert undervisere og studenter fra alle fakultetene til fokusgruppeintervjuer, for å snakke om erfaringer fra undervisningen under pandemien og ønsker for veien videre. Formålet har vært nettopp det Erika Gubrium og Åsmund Hermansen etterlyser i intervjuet med Khrono: Å spørre underviserne om erfaringene de har med undervisning før det settes i gang tiltak sentralt, og å gå systematisk til verks for å finne ut hva man kan ta med seg videre i utviklingen.

For oss som ledelse har disse direkte møtene med de som faktisk driver undervisningen vært svært nyttige. I diskusjonene om retningsvalg bruker vi aktivt argumenter og erfaringer som underviserne har kommet med, både i disse intervjuene og i andre tilbakemeldinger. Utsikten fra ledelseskontoret i sjuende etasje i Pilestredet gir et snevert bilde av verden. Vi har opplevd at disse intervjuene og andre møter med underviserne gir nye tanker og viktige innspill om hva vi skal prioritere fremover. Slike møter for å samle erfaringer er en form vi gjerne vil fortsette med, spesielt etter store endringer som dem vi står i nå.

I valget av undervisningsform på OsloMet denne høsten har vi valgt å begrense de sentrale påleggene. I motsetning til enkelte andre institusjoner har vi ikke fastsatt en sentral norm for andelen digital undervisning, og vi har heller ikke ønsket å gå ut med datoer for når undervisningen eventuelt skal legges om. Disse valgene er tatt ut fra ønsket om at de som underviser og har ansvar for utdanningene bør ha innflytelse på retningen vi velger. Budskapet vi vil formidle er at fremtidens valg av digital versus fysisk undervisningsform først og fremst må tas ut fra det som gir det beste læringsutbyttet, og dermed med vekt på erfaringene til de som kjenner undervisningen best.

Studentenes stemme skal også høres i valget av fremtidens undervisningsformer. Forskning fra OsloMet, studentundersøkelser som Studiebarometeret og SHOT-undersøkelsen, samt løpende dialog med studentrepresentanter, viser at mange har opplevd redusert læringsutbytte og strevd med opplevelser av ensomhet og isolasjon under pandemien. For oss viser det hvor viktig det er at vi opprettholder fysiske undervisningstilbud. Samtidig utelukker det på ingen måte at vi også skal ha blandete og digitale undervisningstilbud der studentene ønsker det og det samtidig gir godt læringsutbytte.

Erfaringene fra samtaler med undervisere og utdanningsledere viser også den betydningen Digin, OsloMets støttetjeneste for digital undervisning, har hatt for våre undervisere under pandemien. Å videreutvikle og bevare det viktige arbeidet til Digin og andre støttetjenester som underviserne selv opplever at er nyttige, er derfor noe vi jobber for når vi legger planer og budsjetter.

Ett viktig formål med programmet Den gode studentopplevelsen er nettopp å skape rom og finansiering for prosjekter hvor underviserne videreutvikler sin egen undervisning. Det skal gi utdanningene frihet til å prøve ut og utforme opplegg som passer for dem. Så langt har 48 prosjekter og tiltak fått støtte fra programmet. Blant de som har fått midler er et prosjekt om nye måter å undervise på ved bruk av digitale verktøy og et kurs hvor studentene skal støtte hverandre i akademisk lesing og skriving, begge ledet av undervisere på OsloMet.

Vi ser behovet for å involvere undervisere også i styringen av slike tiltak, og inviterer gjerne til videre dialog om hvordan undervisere kan involveres i utformingen både nå og fremover. Vi håper våre undervisere fortsetter å bidra både med søknader på gode prosjekter, og i diskusjonen om hvordan ressursene våre skal utnyttes fremover.

For å fortsette dialogen om hvordan vi skal nå vårt felles mål om enda bedre undervisningskvalitet på OsloMet inviterer vi i desember til en internkonferanse på OsloMet om fremtidige undervisningsformer og hvordan digital undervisning kan bidra til læringsutbytte. Konferansen var et forslag fra våre lokale undervisere, og vi håper og tror dette kan være en arena for læring og erfaringsutveksling, både underviserne imellom og mellom undervisere og ledere. Vi håper å se mange av OsloMets ansatte der, og at dette kan bli en av flere anledninger til nettopp det Åsmund Hermansen etterlyser å: «reflektere over det som gikk skeis, det som gikk helt middels og det som gikk over all forventning.».

undervisning debatt meninger oslomet pandemi konsulentbruk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS