OSLOMET

Ansatte er i opprør over millioner til konsulenter

54 ansatte ved OsloMet kritiserer universitetet for å bruke millioner på konsulenter i stedet for å dra nytte av sine egne undervisere.

Førsteamanuensis Åsmund Hermansen ble årets underviser ved OsloMet i 2018. Nå er han av de som står bak kritikken mot ressursbruken ved universitetet.
Herman Bjørnson Hagen
Tekst: Herman Bjørnson Hagen
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I et innlegg publisert i Khrono i dag går 54 ansatte ved OsloMet ut og kritiserer universitetet for å bruke millioner på konsulenter og store, institusjonelle programmer i stedet for å bruke pengene på å heve undervisningskvaliteten.

De 54 kommer fra flere institutter ved OsloMet, blant dem 29 ved Institutt for sosialfag og 10 ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag. De fleste av dem er undervisere, men administrativt ansatte er også representert.

— OsloMet bør erstatte slike konsulent-drevete sentrale «planer» og isteden fordele disse millionene til de som driver med undervisning – gjennom, for eksempel, høyere undervisningsfaktor og reell utviklingsstøtte, skriver de i oppropet.

— Det er symptomatisk for OsloMet at man setter i gang ting på toppen, og gjerne drevet av konsulenter, uten at man egentlig har fått grep om hva som foregår lokalt, sier Åsmund Hermansen, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved OsloMet til Khrono.

De ansatte

De ansatte mener at millionene som disse programmene legger beslag på, særlig i form av betaling til eksterne konsulenter, heller kunne vært brukt på å heve undervisningskvaliteten. Og i dette arbeidet mener de at de selv burde ha en viktig rolle, sammen med studentene.

— Det vi undervisere ikke trenger er et tungrodd konsulentdrevet projektbyråkrati innpakket i grandiose begreper som «program» og som til alt overmål blir så ugjennomtrengelig og lite dynamisk at det kreves enda mer konsulentbistand, skriver de og foreslår at millionene i stedet blir fordelt på de som driver med undervisning ved OsloMet. Det kan for eksempel skje skje ved at de får utviklingsstøtte som gjør at de får rom til å realisere sine planer for å forbedre undervisningen, mener de.

OsloMet har i alt 2200 ansatte, målt i årsverk.

— Utrolig dårlig bruk av midler

Åsmund Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Han er sammen med professor ved samme institutt, Erika Gubrium, en av «opprørslederne» bak dette oppropet.

Hermansen trekker fram erfaringer fra arbeidet med «Den gode studentopplevelsen», et program for å konkretisere universitetets digitaliseringsstrategi, for å illustrere problemstillingen.

— Jeg var områdeleder i arbeidet, men trakk meg ut av det. Jeg følte at hele programmet ble til prosjektstyring, maler og dokumenter, med et sterkt innslag av eksterne konsulenter. Det blir så firkanta, og ikke responsivt på det som faktisk foregår på universitetet, sier Hermansen til Khrono.

— Når store satsinger handler mer om form, farge, pene presentasjoner og styringsstrukturer blir det fjernt fra hva det egentlig skal handle om.

Han understreker at å bruke fem-seks millioner kroner på å administrere et slikt program, hvor en stor andel går til å betale eksterne konsulenter, er «utrolig dårlig bruk av midler», når midlene heller kunne gått direkte til undervisere på fakultetene.

— Man må heller gi forelesere tid og ressurser til å utvikle nye ting, sier Hermansen, og legger til at det heller burde opprettes et forum der underviserne kan utveksle erfaringer med hverandre og ledelsen.

Ville gitt høyere måloppnåelse

— Hvis vi vil ha økt utdanningskvalitet må vi faktisk investere i utdanning og ikke i programstruktur og den type ting. Vi må faktisk bruke penger på det som er kjernevirksomheten til universitetet, sier Hermansen og understreker:

— Det ville gitt mye høyere måloppnåelse enn store, tunge og byråkratiske programmer.

Hermansen opplever at OsloMet ikke bryr seg nok om det som foregår i undervisningen. Han skulle ønske at universitetet gikk til underviserne for å få bedre greie på hva som blir gjort, hva som funker og hva som ikke funker i undervisningen.

— Spørsmålet er hva som fungerer av pedagogikk i ulike emner, og hva vi kan gjøre for å få mer god pedagogikk til å sile ut i resten av organisasjonen. Det er det vi som står i forelesningssalene, og ikke minst studentene, som har erfaring med, sier han.

Krever nytenkning

Erika Gubrium mener at tiden brukt på gode aktive undervisningsformer ikke gjenspeiles i kompensasjonen.

— Det å lage og bruke aktive læringsformer tar mye tid, både når det er fysisk oppmøte og på nett. Vi trenger nytenkning om hvordan dette skal kompenseres.

— Vi tenker at vi må gå til mer aktive undervisningsformer, vi oppmuntres til det og det forventes av oss. Da bør tiden vi bruker anerkjennes og kompenseres.

Erika Gubrium står sammen med Åsmund Hermansen bak oppropet ved OsloMet.

Gubrium trekker også fram at pengene som blir brukt på et sentralt nivå burde gå til undervisere, og ikke konsulenter. Hun etterspør, i likhet med Hermansen, også et forum for erfaringsutveksling:

— Det må finnes et forum for oss undervisere, og vi må bli spurt om erfaringene vi har med undervisning før det settes i gang ting sentralt.

Hun trekker også fram gjennomsiktigheten som et problem rundt programstrukturene som har blitt satt i gang.

— «Den gode studentopplevelsen» er ikke så transparent, og det er mange prosjekter som er vanskelig å finne ut mer om. Vi hører ikke så mye fra OsloMet om hva som blir gjort, sier hun.

— En gyllen mulighet

Åsmund Hermansen legger vekt på at erfaringene fra pandemien er viktige å ta med seg videre, og understreker at mange undervisere har jobbet hardt for å få til gode strukturer rundt digital studentaktiv undervisning.

— Tiden etter korona er en gyllen mulighet til å få til endringer i strukturen ved OsloMet. Hvorfor går man ikke systematisk til verks for å finne ut hva man kan ta med seg videre i utviklingen, spør Hermansen.

— God pedagogikk fungerer også veldig bra digitalt. Studentene vurderte det omtrent like godt som fysisk undervisning. Det er fordi vi kjørte studentaktive læringsformer, legger han til.

kritikk ansatte undervisningskvalitet oslomet ressursbruk nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS