agder-saken

Felles klagenemnd gir ikke Agder-student medhold

Felles klagenemnd har rebehandlet saken til Agder-studenten som blant annet ble utestengt for selvplagiering. Den omgjør ikke sitt opprinnelige fuskevedtak.

Universitett i Agder har hatt mange fuskesaker relativt sett, sammenlignet med andre universiteter og høgskoler.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

I fjor sommer fikk fuskesaken rettet mot en sykepleierstudent ved Universitetet i Agder (UiA) stor oppmerksomhet. Studenten fikk eksamen annullert og ble utestengt i to semestre.

FAKTA

Dette er feilene studenten hadde gjort

  • Totalt leverte studenten 5000 ord i sin eksamensbesvarelse. Den aktuelle eksamensoppgaven bestod av fem deloppgaver.
  • De mest omtalte 195 ordene og selvplagieringen utgjør 3,8 prosent av den totale besvarelsen, og er levert på en av de fem delbesvarelsene, en delbesvarelse som talte 15 prosent av eksamen. Universitetet i Agder har poengtert at på den aktuelle delbesvarelsen utgjorde gjenbruket ca 40 prosent.

    Den egentlige, eksterne, kilden er oppgitt. Ankepunktet er at studenten ikke hadde oppgitt sin egen besvarelse som kilde, i tillegg til den eksterne kilden.

  • Videre ble det avdekket direkte sitat fra en artikkel (187 ord). Her var kilde oppgitt i slutten av besvarelsen, men det var ikke markert i besvarelsen at teksten var direkte sitat. Av en overskrift fremgikk det likevel klart at to avsnitt var hentet fra den oppgitte kilden, men sitatet var ikke markert med anførselstegn.
  • UiA hevdet også at bevarelsen inneholdt en kortere tekstblokk (35 ord) med direkte sitat fra en

    eksamensbesvarelse fra en annen institusjon som ikke var oppgitt som kilde. Dette siste punktet har nå professor Karl Øyvind Jordell avdekket at ikke er korrekt. Innholdet er hentet fra en lærebok som er oppgitt som kilde.

Kilder: Karl Øyvind Jordell, sakspapirer i klagebehandlingen og Universitetet i Agder

Reaksjonen fra den lokale klagenemnda ble påklagd, men universitetet fastholdt sitt vedtak og sendte saken videre til Felles klagenemnd. Der ble det i slutten av januar i år fattet et nytt vedtak om fortsatt utestenging og fusk.

I vår hevdet professor emeritus Karl Øyvind Jordell at det var begått saksbehandlingsfeil i behandlingen av studentens sak. Han fikk støtte fra jusprofessor Jan Fridtjof Bernt som mente at saken burde få ny behandling.

Felles klagenemnd har nå sett på saken på nytt, og står fast på at det var riktig å utestenge studenten for fusk i ett år.

— I tråd med nasjonal praksis

Utdanningsdirektør Greta Hilding ved Universitetet i Agder forteller at de har gjort seg kjent med Felles klagenemnds nye behandling av den mye omtalte saken og tar deres enstemmige beslutning til etterretning.

— Beslutningen viser oss igjen at vedtaket i UiAs lokale klagenemnd er i tråd med nasjonal praksis, sier Hilding til Khrono.

Hun trekker fram at UiA hele tiden har ment at professor emeritus Karl Øyvind Jordells kritikk og argumenter om omgjøring, presentert gang på gang som debattinnlegg i blant annet Khrono, måtte behandles i Felles klagenemnd og ikke i UiAs klagenemnd.

— Det er nå gjort, uten at det altså pekes på feil ved UiAs behandling av saken, sier Hilding.

— Vi jobber likevel videre med å gjøre informasjonen og opplæringen om kildebruk og fusk til våre studenter enda bedre. Det arbeidet foregår kontinuerlig hos oss. Vi ønsker velkommen en videre debatt om felles prinsipper om fusk og studenters rettssikkerhet, men vi kommer heller ikke i det følgende til å gå inn i en offentlig debatt med Jordell om denne avsluttede saken.

To professorer har engasjert seg

Karl Øyvind Jordell er en av flere professorer som har engasjert seg i denne saken. Johann Giersten professor ved Universitetet i Bergen er en annen.

Begge ser at studenten har begått feil, men de mener det handler om feil, ikke fusk, og at feilene ikke er av en så alvorlig karakter at studenten skal utestenges i to semestre.

Jordell har i tillegg reagert på et av punktene i klagebehandlingen.

— Studenten er blitt tatt for å ha kopiert en gruppeoppgave fra noen andre studenter, men min kartlegging viser at hun har hentet teksten fra læreboka som hun har oppgitt som kilde, sa Jordell, til Khrono i sommer.

Han la også til:

— Dermed står vi igjen i denne saken med at studenten to ganger har markert sitater på feil måte. I tillegg har hun plagiert seg selv. Det siste er som kjent meget omstridt, også i den sentrale klagenemnd, altså om selvplagiat skal betraktes som fusk.

Ikke medhold på noen punkter

Felles klagenemnd har behandlet tre sider av den omtalte fuskesaken. Det første handler om det Jordell har trukket fram, at studenten ble tatt for å ha brukt sitater fra andre uten å oppgi kilde. Her påpeker Jordell at studentene har begått en sitatfeil ved ikke å merke sitatet korrekt, men kilde er oppgitt.

Felles klagenemnd påpeker at denne siden av saken ikke var vektlagt i nemndas beslutning, og avviser at dette dermed kan innvirke på deres beslutning.

Nemnda har igjen vurdert om de anser at studenten har fusket bevisst eller ikke, og kommer på ny fram til at de mener at dette er bevisst fusk.

Til slutt har de også vurdert om UiA har hatt manglende opplæring i kildebruk for sine studenter.

Nemnda skriver at de finner at studenten har fått tilstrekkelig informasjon om kildebruk ved eksamen, og at vedtaket ikke er ugyldig som følge av manglende eller misvisende informasjon fra UiA.

Veldig få får medhold

Agder-studenten er ikke den eneste studenten som ikke får medhold i Felles klagenemnd. De aller fleste studenter får ikke medhold i klagenemnda når de først er gjort vedtak lokalt.

Det samme gjelder i rettsapparatet. Som Khrono skrev i august ble universiteter og høgskoler stevnet for retten 46 ganger i 2021 og 2022 – og tapte bare én gang. Ingen av studentene som gikk til sak for å få kjent juksevedtak ugyldig, vant fram.

Halvparten av sakene kom riktignok aldri så langt som til rettssalene.

Fuskesaker var den vanligste sakstypen. Staten mottok i denne perioden 18 stevninger der studenter tatt for fusk ville prøve saken for retten.

Khrono har bedt om kommentar fra Felles klagenemnd og fra Karl Øyvind Jordell, som nå er studentens fullmektige. Det har vi så langt ikke mottatt.

nyheter karl øyvind jordell fusk felles klagenemnd uia selvplagiering
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS