Rettssaker

Universiteter og høgskoler ble stevnet for retten 46 ganger – tapte bare én gang

Ingen av studentene som gikk til sak for å få kjent juksevedtak ugyldig, vant fram. — Studentenes troverdighet er svekket helt fra starten av, sier advokat.

Ett unntak: I én av sakene vant studenten fram. En sykepleiestudent som først ble nektet praksis, fikk medhold i retten og kunne fortsette studiet.
Jørgen Svarstad
Tekst Jørgen Svarstad
Publisert

Utvekslingsstudenten ved Universitetet i Oslo (UiO) nektet aldri for at han hadde brutt sitatreglene i masteroppgaven sin. I teksten hadde han brukt to lange passasjer som han ikke oppga at var sitater fra en annen kilde. Men det var aldri hans intensjon å fuske, framholdt han.

Den kopierte teksten utgjorde kun rundt fem prosent av avhandlingen. Det tok derimot ikke fakultetet, og senere den lokale og den sentrale klagenemnden, hensyn til. Studenten fikk annullert masteroppgaven.

Men han nektet å godta avgjørelsen og tok saken til retten. Og der gikk det som det pleier å gå.

Fuskesaker er vanligst

Universitetene og høgskolene taper så å si aldri i retten, skal vi tro en sammenstilling Kunnskapsdepartementet har laget.

FAKTA

Stevninger i 2020 og 2021

  • Fusk: 18 stevninger, hvorav 12 gikk til retten. Staten ble frikjent i samtlige rettssaker. I seks saker trakk studenten kravet.
  • Arbeidsrett: 12 stevninger, hvorav to gikk til retten. Staten ble frikjent i begge. I de øvrige ble det minnelig løsning mellom partene.
  • Skikkethet/utestengelse: Åtte stevninger, hvorav sju endte i retten. I den ene skikkethetssaken vant studenten og i fem av sakene ble staten frikjent. I én sak ble det minnelig løsning.
  • Andre saker: Fem saker om anskaffelser/tvist om leieavtale (staten vant i alle). En sak om tilrettelegging (staten ble frikjent). En sak om bortvisning av student (staten frikjent), en om opptak til studier (saken ble avvist).
  • En stevning er det formelle dokumentet man må levere til domstolen for å starte en rettssak mot noen.
  • Flest saker gjaldt Universitetet i Agder (8), etterfulgt av Universitetet i Oslo (6) og NTNU og Nord universitet (5 hver).
  • Kunnskapsdepartementet tar forbehold om at oversikten kan være mangelfull og at det kan være detaljer eller saker som de ikke har klart å identifisere gjennom sitt arkivsøk. I noen få saker er det uklart hva som ble utfallet. De er ikke med i vår oversikt.

Kilde: Kunnskapsdepartementet og domstolene

I 2020 og 2021 ble de stevnet for retten minst 46 ganger. En stevning er det formelle dokumentet man må levere til domstolen for å starte en rettssak mot noen.

Kun i én rettssak tapte institusjonen — mer om den senere. Halvparten av sakene kom riktignok aldri så langt som til rettssalene.

Fuskesaker var den vanligste sakstypen. Staten mottok i denne perioden 18 stevninger der studenter tatt for fusk ville prøve saken for retten.

I 12 av sakene ble det rettssak. Staten ble frikjent i alle. I de seks siste sakene trakk studentene kravet før det gikk så langt.

Da saken til utvekslingsstudenten ved UiO kom for retten i mars i år, hadde han allerede skrevet en ny masteroppgave. Oslo tingrett mente fem prosent tekstlikhet lå klart over grensen for hva som skal regnes som juks. Han hadde utvist minst grov uaktsomhet, konkluderte retten.

At studenten hevdet han hadde fått mangelfull veiledning, vektla ikke retten. Og heller ikke at han sa han hadde vært stresset, at han var en internasjonal student og at det skjedde under koronapandemien.

Han fikk ikke medhold og ble også dømt til å betale 61.000 kroner i saksomkostninger.

— Ofte vanskelig å bevise at de ikke jukset

Kunnskapsdepartementet vil ikke kommentere tallene.

Advokat Kristian Berge i Osloadvokatene har imidlertid en formening om hvorfor studenter ikke vinner fram. Han har ført to fuskesaker for retten de siste to årene og hatt flere hundre fuskesaker i klagenemndene. Berge mener det ofte er vanskelig for studenten å bevise at de ikke har jukset.

— Det er ikke alltid det er mulig for studenten å legge fram dokumentasjon som kan underbygge påstanden deres. Det kan selvfølgelig skyldes at de har fusket, men jeg tror ikke det gjelder alle de tilfellene der studentene mener de er uskyldige, sier han.

Han nevner forelesningsnotater som eksempel. Du kan ikke bevise at du har brukt forelesningsnotater til oppgaven din hvis du har kastet disse.

Han mener også at studentene ofte kommer til retten med lav troverdighet.

— For når studiestedene forbereder saken, virker det som de utreder først og fremst for å underbygge mistanken om at studenten har jukset. Og at de i liten grad undersøker studentens forklaring, hevder han.

— Men retten skal jo gjøre en selvstendig vurdering?

— Ja. Men jeg tror nok at det henger igjen ganske mye at studentenes troverdighet er svekket helt fra starten av. Det er ofte de faglige vurderingene fra sensor som blir brukt som begrunnelse for å utestenge studentene. Sensor følger opp saken helt til den blir avgjort, og det blir fort slik at sensorene går seg litt fast i den vurderingen helt fra starten av, hevder han.

Mente besvarelsene var påfallende like

Berge sier at det ikke nødvendigvis er «de beste» sakene som blir prøvd for retten. Det tar lang tid å behandle juksesaker, mange studenter ønsker bare å komme seg videre, sier han.

I mars i år representerte han to studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge som ble utestengt på grunn av ulovlig samarbeid på eksamen. Studentene hevdet at likheten i besvarelsene skyldtes tilfeldigheter. Men de ble ikke trodd.

Retten mente besvarelsene deres var påfallende like, og fant heller ingen god forklaring på hvorfor kandidatene hadde valgt samme tilnærmingsmåte på samtlige oppgaver.

Innstilt som nummer en, men fikk ikke jobben

I oversikten fra Kunnskapsdepartementet er det i alt 12 saker innenfor arbeidsrett. Men bare to endte opp i en rettssal. I de andre ble det en minnelig løsning mellom partene.

I den ene saken følte en person seg forbigått i en ansettelsesprosess ved et universitet. Hun hadde av en enstemmig bedømmelseskomite blitt rangert som nummer en til den vitenskapelige stillingen. Komiteen mente hun hadde størst vitenskapelige kvalifikasjoner.

Men personen som fikk jobben, hadde også annen relevant kompetanse, lød begrunnelsen. Det var betydelige forskjeller i de to kandidatenes undervisningskompetanse, ifølge ansettelsesutvalget. Personen som følte seg forbigått kunne heller ikke undervise på norsk. Hun hadde problemer med å besvare spørsmål fra salen under prøveforelesningen, ble det framholdt.

Oslo tingrett mente at universitetet ikke hadde gjort noe galt. De mente blant at det ikke var noen tvil om at ansettelsesutvalget hadde adgang til å fravike komiteens rangering. Saksøker tapte. Hun ble også pålagt å betale 220 000 kroner i saksomkostninger.

— Du får beholde jobben eller du mister den

Fagforeningen Forskerforbundet har tatt ut tre stevninger i perioden. Alle endte i minnelig løsning. Leder Ann Turid Opstad i Forskerforbundets juridiske seksjon sier at når de tar ut stevning, er det ofte oppsigelses- og avskjedssaker. Det gjelder også disse tre, men hun vil ikke kommentere dem nærmere.

Om hvorfor partene ofte blir enige før det blir rettssak, sier hun:

— Det er ofte skjønnsmessige vurderinger. Mye kan avhenge av vitneforklaringer, så det er vanskelig å være 100 prosent sikker på et utfall i den ene eller andre retningen. Og i en rettssak blir det ofte enten eller. Du får beholde jobben eller du mister den. Men når man inngår kompromisser, er de fordi man finner bedre løsninger, sier hun.

Hun utdyper:

— Det kan være at en får godt betalt, hvis for eksempel en arbeidsgiver ser at det er begått feil, og kanskje ikke ønsker en langvarig rettssak. Av og til er det kanskje ikke så ok å gå tilbake til en stilling heller, hvis du føler at arbeidsgiver ikke vil at du skal være der.

Forskerforbundet ga i fjor også advokathjelp til Øyvind Eikrem, da NTNU forsøkte å gi ham sparken. Saken gikk imidlertid ikke så langt at det ble tatt ut stevning, selv om Eikrem truet med rettssak. For også der ble partene enige. Utfallet ble at han sluttet som førsteamanuensis, fikk sluttpakke og en fireårig postdoktorstilling med nesten én million i årslønn.

Sykepleierstudent vant over staten

I 2020 og 2021 var det også sju rettssaker med studenter som hadde blitt utestengt, begrunnet med manglende skikkethet eller ikke godkjent politiattest.

I én av sakene vant studenten fram. Dette var ved en privat høgskole, men det var vedtaket til det statlige organet Felles klagenemnd studenten prøvde for retten. Saken handlet om en sykepleiestudent som ikke fikk lov å ta studiets praksisperiode på grunn av tidligere rusproblemer og dommer. Institusjonen fryktet at kvinnen, som hadde vært rusfri i tre og et halvt år, kunne få tilbakefall.

Men Oslo tingrett mente dette var lite sannsynlig og ga henne medhold. Hun fikk dermed fortsette på sykepleierutdanningen.

fusk skikkethet rettssak forskerforbundet nyheter felles klagenemd
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS