Europeisk undersøkelse: Politikk påvirker norsk høyere utdanning i stor grad

Brussel (Khrono.no): 489 utdanningsinstitusjoner har svart på hvilke trender som har preget dem mest de siste fem årene. Resultatet er undersøkelsen Trends 2024: European Higher Education Institutions in times of Transition.

Rapporten er skrevet av European Universities Association (EUA), som har gjennomført tilsvarende undersøkelser med noen års mellomrom de siste 30 årene.

I rapporten blir de høyere utdanningsinstitusjonene spurt om i hvilken grad ulike utviklingstrender har påvirket deres strategi de senere årene. Når det gjelder politisk utvikling svarte 91 prosent av de 11 norske utdanningsinstitusjonene som deltok i undersøkelsen at det i høy grad har påvirket. Kun én institusjon svarte at det har påvirket i middels grad.

I Storbritannia svarer 89 prosent av institusjonene at politisk utvikling påvirker i høy grad og i Danmark er det 100 prosent, men det må det legges til at kun fire danske institusjoner har svart på undersøkelsen.

Til sammenligning var det bare 31 prosent av de høyere utdanningsinstitusjonene i Sverige som svarte det samme.

Språkkrav og budsjettkutt

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, mener den politiske utviklingen i Norge de siste årene i stor grad har påvirket akademias rammebetingelser.

— Det første handler om budsjettkutt. UiO er den institusjonen som siden 2019 har hatt svakest utvikling. Khronos beregninger sier at vi skulle hatt 454 millioner mer for fortsatt å ligge på 2019-nivået. Det er ekstremt krevende. Det virker som regjeringen blir så opptatt av å styrke de små utdanningsinstitusjonene at de glemmer å styrke de store, sier rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen.

Stølen presiserer imidlertid at de politiske beslutningene ikke rikker ved universitetets strategi som ligger fast, og nevner blant annet fremragende forskning, forskningsbasert utdanning og internasjonalisering som viktige elementer.

— Det andre er politiske beslutninger som for eksempel språkkravet, som vedtas uten at det følger med budsjetter for å gjennomføre det. Norsk er viktig, men dette fører i praksis til at vi må kutte antall stipendiater. Rammebetingelsene påvirker hvordan vi kan løse samfunnsoppdraget vårt.

Stølen understreker det både Letta- og Draghi-rapporten er opptatt av: nemlig Europas behov for å investere i forskning.

— Det er dessverre en utvikling i Europa der land er mer opptatt av nasjonale behov, men Europa trenger vilje til å satse på forskning og innovasjon. Ellers vil Europa tape enda mer terreng internasjonalt.

I Trends-rapporten trekkes det frem at den politiske endringen som gjør at utenlandske studenter fra land uten for EU og EØS må betale skolepenger også kan ha vært med på å påvirke det norske resultatet.

økonomi

Hoel krever 2019-nivå. For de eldste universitetene vil det bety vekst

Politisk inngripen

Forskningsleder ved NIFU, Espen Solberg, mener det bare skulle bare mangle at politisk utvikling er viktig i Norge. Han peker på at det fleste universiteter og høgskoler i Norge er statlige og har en høy grad av statlig finansiering gjennom grunnbudsjett og forskningsrådet.

— En vesentlig del av deres handlingsrom er dermed avhengig av budsjettprioriteringer. Budsjettmessige signaler om reduksjon har derfor veldig mye å si. Institusjonene har høye forventninger som de opplever at de ikke får rammer til å gjennomføre, sier han.

Solberg viser til at forskningspolitikken de siste årene har fokusert på mindre detaljstyring og mer tillit. Formelt sett har det blitt mer autonomi og «styring i det store». Men det er også eksempler som går motsatt vei. 

— Da Nord universitet vedtok å legge ned campus Nesna ble det høring i stortinget. Et annet eksempel er norskkravet som er en direkte inngripen i institusjonenes prioriteringer. Det har også blitt kommunisert fra regjeringen at de er opptatt av å bruke sektoren som et verktøy i distriktspolitikken, sier Solberg.

rektorer om statsbudsjettet

Stor usikkerhet om statsbudsjettet. «Se til Sverige», ber rektorer

Hyppige statsrådsbytter

Forskningslederen understreker at institusjonenes strategier er langsiktige og lite direkte påvirket av politiske endringer. Men resultatet i undersøkelsen er trolig mer stemningsbasert. Når det gjelder Danmark og Storbritannia, så peker han på den danske kandidatreformen og Brexit som to mulige forklaringer.

— Danske universiteter har stor og økende tilgang på privat fondsfinansiering, og skulle slik sett vært mindre avhengige av offentlige midler og politisk styring enn de norske. Men samtidig har det vært mye frustrasjon mot kandidatreformen i dansk akademia. Den oppleves nok som veldig toppstyrt og er sikkert en faktor som farger svarene derfra.

— De siste fem årene har Norge hatt fem ulike forsknings- og høyere utdanningsministre. Hva tror du det har å si for dette resultatet? 

— Det kan ha skapt uro. Borten Moe ønsket jo ekstrem oppussing av sektoren og selv om det ikke medførte drastiske grep, så er opplevelsen kanskje at det er mer usikre tider og at det kan komme politiske avgjørelser som virker både overraskende og kontroversielle, sier han.

— Til slutt vil jeg legge til at det er viktig å merke seg at spørsmålet i undersøkelsen ikke sier noe om den politiske styringen oppleves som negativ eller positiv.

Politikk

Én prosent mener Senter­partiet er best på forsknings- og utdannings­politikk

Her har politisk utvikling mindre betydning

I disse landene svarte under 50 prosent av de høyere utdanningsinstitusjonene at politisk utvikling i høy grad påvirker deres strategier: 

Her er de fem trendene flest institusjoner på tvers av land trekker frem som de viktigste for universitetenes og høgskolenes strategier. Digitalisering, koronapandemien og mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner ligger på topp:

Flere har økonomiske utfordringer

Undersøkelsen viser også at syv av ti universiteter og høgskoler mener dårlig økonomi er en av de viktigste årsakene til at de gir et dårligere skoletilbud. 

I Belgia, Norge, Finland, Irland, Polen, Portugal og Ukraina melder 50 prosent eller flere av utdanningsinstitusjonene at budsjettene har blitt dårligere de siste fem årene. 

— Vi ser at universitetene får stadig flere oppgaver, men spørsmålet er om de har nok ressurser til å holde på med alt samtidig. Det trengs tydelige prioriteringer. I noen land er det også en tendens at den offentlige støtten minker, sier Thérèse Zhang, visedirektør for politikk for høyere utdanning i EUA.

44 prosent forteller at finansieringen er konstant lav eller at den er forverret de siste fem årene og at dette er deres hovedutfordring. Deriblant et flertall av institusjonene i Norge. I mange østeuropeiske land har høyere utdanningsinstitusjoner derimot fått bedre økonomi de siste fem årene.

Trends 2024

Her er de viktigste akademia­trendene i Europa