Flukt fra tidsskrift: Redaktører og flertall i redaksjonsråd trekker seg

— Dette er ikke et problematisk tidsskrift, det er ikke et røvertidsskrift, men et tidsskrift som handler om publisering kan ikke være mistenkt for å gjøre noe galt.

Ordene kommer fra universitetsbibliotekar Jan Erik Frantsvåg ved UiT Norges arktiske universitet.

De kommer etter at sentrale personer har trukket seg fra tidsskriftet Publications, som utgis av forlaget MDPI, verdens største innen åpen publisering, også kjent som open access.

Universitetsbibliotekaren er en av dem som har trukket seg som medlem av redaksjonsrådet i tidsskriftet. Det samme har seniorrådgiver Craig Aaen-Stockdale ved BI og professor Oscar Westlund ved OsloMet.

De er ikke alene.

«Når det oppstår tilsynelatende uoverstigelige konflikter mellom forlag og akademikere om retningen til et tidsskrift, er det å trekke tilbake støtten ofte den eneste handlingen vi står igjen med», heter det i et brev fra 23 av de som har trukket seg fra redaksjonsrådet, inkludert de tre norske.

— Vi gjør det i solidaritet

Det startet med at sjefredaktør Gemma Derrick og viseredaktør Bart Penders varslet at de ville trekke seg. Så trakk altså flertallet i redaksjonsrådet seg.

— Vi gjør det i solidaritet og erkjennelse av at kritikken deres er noe vi stiller oss bak, sier Frantsvåg.

I brevet fra de 23 som har trukket seg fra redaksjonsrådet, heter det at «om Publications skal bli tatt seriøst som et tidsskrift som publiserer forskning om ansvarlig forskningsevaluering, forskningsintegritet og åpen forskning, må den 'walk the talk' på disse områdene».

les også

Feller dødsdom over tidsskriftene

Så hva ligger bak?

Ifølge Frantsvåg handler det om at redaktørene følte at de ikke ble hørt da de tok opp problemer, på vegne av redaksjonsrådet. I et innlegg i Khrono i dag skriver de tre norske i redaksjonsrådet at det blant annet handler om at ryktet til tidsskriftet ikke skulle være avhengig av hva som skjer i andre MDPI-tidsskrifter.

De skriver videre at redaktørene opplevde å bli målt etter «enkle mål på vellykkethet, som Journal Impact Factor og andre bibliometriske mål». Redaksjonsrådet skal gjentatte ganger ha slått fast at bruk av slike mål var i strid med den såkalte Dora-erklæringen, som allerede for ti år siden rettet fingeren mot bruken av kvantitative mål, ikke minst tidsskriftenes innflytelsesfaktor (Journal Impact Factor).

«For et tidsskrift som ofte publiserer om tema som ansvarlig forskning og innovasjon åpnet dette opp for anklager om hykleri,» skriver de.

Anklager om hykleri

I brevet fra de 23 eks-medlemmene av redaksjonsrådet heter det at de har «understreket behovet for at MDPI er proaktive» overfor bekymringer rundt overdreven bruk av spesialutgaver, bruken av bibliometriske mål i markedsføringen og målingen av tidsskriftet, samt en «motvilje» mot å ta tak i det de mener er en trussel mot tidsskriftets omdømme.

«Vi har stilt spørsmål ved hva anklager om hykleri fra forskersamfunnet potensielt kan bety for enkeltmedlemmer av redaksjonsrådet og akademikerne som publiserer i tidsskriftet», heter det.

De beskriver videre det de mener er en «motvilje mot å svare på bekymringene, og en manglende autonomi for redaksjonsrådet til å posisjonere tidsskriftet» som forskjellig fra den brede MDPI-katalogen.

Khrono har tatt kontakt med både tidsskriftet for kommentarer til at redaktørene har trukket seg og brevet fra de 23 i redaksjonsrådet. Vi har så langt ikke fått svar.

les også

— Vi må bli kvitt besettelsen rundt «publiser eller forsvinn»

Omstridte spesialutgaver

MDPI har hatt en voldsom vekst de siste årene. De første femten årene etter starten i 1996, publiserte det sveitsiske forlaget til sammen 20.000 artikler, ifølge årsrapporten for 2021. Så eksploderte det.

Ti år senere, i 2021, publiserte de over 240.000 artikler på ett år, etter en vekst på rundt 50 prosent fra året før. Dette var ifølge Times Higher Education bare litt mindre enn den samlede publiseringen med åpen tilgang hos storforlagene Elsevier og Springer Nature. Med en gjennomsnittlig publiseringsavgift (APC) på 1258 sveitsiske franc — over 14.000 norske kroner — gir det klingende mynt i forlagskassa.

Det er blitt stilt spørsmål ved sider av denne veksten, ikke minst bruken av spesialutgaver, som har gjort det mulig med en voldsom vekst for mange tidsskrifter. Ifølge Times Higher Education viser analyser at forlaget vil ha nær 56.000 spesialutgaver i år. De viser til to sentrale MDPI-tidsskrifter som hver for seg vil ha 3514 og 3512 spesialutgaver, tilsvarende ni om dagen.

«Deres enorme vekst de siste årene kan nesten alene forklares av forlagets aggressive fokus på spesialutgivelser», skrev to førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og professor Olav Bjarne Fosso NTNU i et innlegg i Khrono i 2021.

De mente spesialutgavene «lokker forskere til å publisere flere artikler enn de pleier» og at taktikken var «å oversvømme markedet med hastepubliserte spesialutgaver for ren profitt».

— Det minner om Tupperware-selskapene

Diskusjonen rundt veksten i spesialutgaver er ikke ny, og den er ikke begrenset til MDPI. Nylig annonserte Wiley en pause i publisering av spesialutgaver fra forlaget Hindawi, som ble en del av Wiley i 2021, på grunn av kvalitetsproblemer. Dette skal ifølge Retraction Watch ha kostet dem ni millioner amerikanske dollar i tapte inntekter.

Frantsvåg ved UiT peker på at MDPI ikke er alene om en voldsom vekst i spesialutgaver.

— Det er stadig press for spesialutgaver, ikke bare hos MDPI men også forlag som Hindawi og Frontiers, sier han, før han legger til:

— Det minner om Tupperware-selskapene på 70-tallet, der husmødrene ikke bare skulle lokkes til å kjøpe, alle som kjøpte skulle verves som selgere. Sånn er det også med forlag som jakter vekst, enhver forfatter skal få større oppgaver og generere nye manus.

Det er ifølge Frantsvåg ingen tvil om at veksten i spesialutgaver kan føre til kvalitetsproblemer, han sier noen gjesteredaktører kanskje ikke er innforstått med hvordan de skal sikre kvalitet, mens andre synes mange artikler er viktigere enn god kvalitet.

— Men dette er ikke MDPIs synspunkt, fastholder han og sier at ambisjonen der er å vokse seg større enn forlagsgiganten Elsevier.

les også

Advarer mot å la tidsskrifter gå for lut og kaldt vann: — Setter krokfot på forfattere

«Kan gi opphav til kvalitetsproblemer»

I fjor blåste det nok en gang rundt MDPI i Norge. Da ble det kjent at Det nasjonale publiseringsutvalget fjernet tidsskriftet Sustainability fra listen over godkjente tidsskrifter, etter bekymringsmelding fra norske forskere, slik at det fra og med i år ikke lenger gir publiseringspoeng.

I vedtaket om å fjerne tidsskriftet vises det til at Sustainability i løpet av fem år seksdoblet årgangsvolumet. I 2021 ble det verdens fjerde største tidsskrift, med nesten 14.000 artikler det året alene. Tidsskriftet er forøvrig et av de to nevnte tidsskriftene med et høyt antall spesialutgaver i 2023. Publiseringsutvalget slo på sin side fast at «mye av volumøkningen skyldes særhefter med eksternt rekrutterte redaktører».

MDPI har på sin side avvist at den raske veksten i spesialutgaver går ut over kvaliteten.

I innlegget fra Frantsvåg, Aaen-Stockdale og Westlund skriver derimot i sitt innlegg at de alle har kritiske synspunkter på deler av MDPIs måte å drive tidsskrift på, blant annet den sterke vektleggingen av spesialutgaver.

«Det er vel kjent at slike temanummer kan gi opphav til kvalitetsproblemer,» skriver de.

Publisering

Stryker et av verdens største fra listen over godkjente tidsskrifter

Mener mye kritikk er ubegrunnet

Jan Erik Frantsvåg sier de ikke er fornøyd med alt MDPI gjør, men i innlegget i Khrono fastholder de også at det fremføres mye kritikk mot MDPI som de mener er «ubegrunnet eller svakt begrunnet».

«Sterk kritikk basert på enkeltepisoder er urimelig, enten utgiveren er MDPI eller Elsevier. Målestokken må være den samme. Vi har i vår virksomhet i Publications ikke opplevd brudd på normer for god publiseringsskikk, det er felles for dem i redaksjonsrådet som har uttrykt seg i sakens anledning,» skriver de tre.

De frykter også å bli tatt til inntekt for synspunkter de ikke har.

«Ut fra hva vi ellers ser blir skrevet og brukt som 'fakta' i slike diskusjoner, antar vi at vår uttreden fra Publications’ redaksjonsråd vil bli tatt til inntekt for et synspunkt om at Publications er et røvertidsskrift», skriver de.

Frantsvåg spør samtidig om man ville ha slått like hardt ned på tradisjonelle forlag. Han sier han opplever at kritikk av MPDI brukes til å avfeie åpen publisering som udugelig.