Europeisk fag­bevegelse advarer mot å harmonisere utdannings­systemene

Brussel (Khrono): — Hva er merverdien med en europeisk grad?

Spørsmålet kommer fra Susan Flocken.

Det er et av flere spørsmål hun stiller med en fersk strategi for europeiske universiteter som bakteppe.

Flocken er European Director for European Trade Union Committee for Education (ETUCE), som samler fagorganisasjoner innen utdanning i ulike europeiske land. Fra Norge er både Forskerforbundet, Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund medlemmer av ETUCE.

Den faglige sammenslutningen advarer mot en svekking av universitetenes autonomi, privatisering og kommersialisering av høyere utdanning, mer midlertidig for ansatte og innføring av skolepenger for studentene.

Strategi for «europeiske universiteter»

Bakteppet er en strategi for å utvikle såkalte «europeiske universiteter», allianser av universiteter i ulike land, for å styrke samarbeidet og utvikle felles studieprogrammer. Alliansene er sentrale i arbeidet med å etablere et europeisk utdanningsområde (EEA).

Les også

Vil ha 60 «europeiske universiteter», felles grad og studentkort

Forslaget om å opprette slike allianser, kjent som European Universities-initiativet, kom etter et EU-toppmøte i Göteborg i 2017. I dag er det godkjent 41 slike allianser, sju norske institusjoner er tilknyttet ulike allianser.

I januar presenterte EU-kommisjonen en «europeisk strategi for universiteter». Et sentralt grep er å utvide antallet universitetsallianser, innen midten av 2024 skal det være etablert 60 «europeiske universiteter», med til sammen over 500 universiteter. Det skal også på plass en juridisk status for slike allianser, en felles europeisk grad og et europeisk studentkort.

Vil vite hva merverdien er

I et notat fra ETUCE, offentliggjort før den siste strategien fra kommisjonen ble kjent, stilles det flere spørsmål ved strategien.

Når det gjelder innføring av en felles europeisk grad mener de det er uklart hva målet er.

De viser til at det blant annet har vært diskutert at dette enten kan utstedes av et organ på EU-nivå eller av universitetsalliansene selv. Å sette opp et eget organ for å utstede fellesgrader vil «medføre en sterk harmonisering av høyere utdanningssystemer», skriver de.

Som sagt stiller Flocken spørsmål ved hva merverdien er.

— Vi har allerede et system for gjensidig anerkjenning av kvalifisering. I stedet for å si at vi har dette mangfoldet i Europa, vi har ulike utdanningssystemer, men anerkjenner at kvalifikasjonene er like, synes ideen om en europeisk grad å hinte om at alle må ha fulgt samme kursprogram, samme standardiserte tilnærming, bare da kan det bli anerkjent som en europeisk grad, sier Flocken.

Hun legger til at dette vil være en harmonisering de ikke støtter.

— Om det handler om gjensidig anerkjenning, akademisk frihet og mangfold, er det noe vi vil støtte. For oss handler det om å definere bedre hva de europeiske gradene skal tilføre, hva merverdien er til de gradene som allerede eksisterer. Betyr det at noen med en europeisk grad har en høyere anerkjenning enn de som bare har en grad fra ett universitet? Dette er spørsmål som må besvares, sier hun.

Advarer mot harmoniserte strukturer

Flocken viser til at utdanning er et nasjonalt ansvar innen EU i dag, som medlemslandene har full myndighet over.

— Den tilnærmingen vi ser nå, med snakk om harmonisering, betyr at du blander sammen ulike utdanningssystemer, som har ulike vilkår når det gjelder ansettelser, arbeidsforhold, lønninger, tilnærming til forskning og akademiske verdier. I stedet for å verdsette og fremheve et mangfold som beriker forskningen, strømlinjeformes det, sier Flocken.

I notatet advarer ETUCE mot harmoniserte strukturer:

«EU trenger ulike typer høyere utdanningssystemer og ulike typer høyere utdanningsinstitusjoner som kan tilpasse seg ulike behov. Uten et slikt mangfold vil ikke unionens høyere utdanningssystemer, universiteter og universitetsutdannede være internasjonalt konkurransedyktige. Av disse grunnene kan ikke de europeiske universitetsalliansene ha som mål å harmonisere de nasjonale systemene for høyere utdanning.»

Peker på svekket jobbsikkerhet

I notatet ønsker de velkommen at Ministerrådet anerkjenner betydningen av å skape «mer attraktive karrierer og arbeidsforhold for forskere og ansatte».

Det vises til svekket jobbsikkerhet for akademikere, på grunn av stramme budsjetter, færre jobbmuligheter, flere på midlertidige eller deltidskontrakter. De mener Ministerrådet ikke svarer på disse problemene og at konklusjonene rundt «europeiske universiteter» utgjør et «stort steg tilbake fra å anerkjenne verdien av læreryrket og de ansattes behov».

les også

Borten Moe om felles europeisk grad: — Vi er avventende tilbakeholden

De frykter også at mobiliteten til akademikere og forskere innad i alliansene skal tvinge flere til å jobbe på midlertidige kontrakter eller korttidskontrakter.

Dette kan «ytterligere øke prekariteten i sektoren og ha en negativ effekt på helse og sikkerhet for lærere og forskere», skriver de og viser til en rapport fra OECD om forskerprekariatet, som viste at en høy grad av mobilitet kan gi mer usikre ansettelsesforhold.

• Les Khronos sak om OECD-rapporten: Forsker­prekariatets hverdag: Over­arbeidet og under­betalt

Mobiliteten mellom universiteter i slike allianser som «europeiske universiteter» må skje med faste kontrakter i bunn, mener de.

— Det har alltid vært utveksling av forskere, mellom universiteter og forskningsinstituttet. Dette er viktig og svært berikende, sier Susan Flocken til Khrono. Problemet er ikke selve mobiliteten, men hvordan det gjennomføres understreker hun.

— Dette har store følger for kvaliteten

Flocken viser til at en allerede ser en høy grad av prekaritet innen høyere utdanning.

— I stedet for langtidskontrakter og faste kontrakter tvinges forskere til å hente inn midler til forskningsprosjekter, de kan jobbe tre måneder for ett selskap og så tre måneder for et annet.

Slik tvinges forskere til å manøvrere fra et prosjekt til det neste, i stedet for å konsentrere seg om et tema de forsker på, fordi de ikke er fast ansatt av et universitet, legger Flocken til og fortsetter:

— Dette har store følger for kvaliteten på både forskningen og undervisningen. Når et universitetet ikke vet om en akademiker kommer til å være der om tre måneder og vedkommende også skal undervise, gir det stor ustabilitet, for universitetet og selvsagt for de det gjelder. Du får ingen mulighet til å planlegge.

Hun legger til at dette også har konsekvenser for lønns- og pensjonsforhold.

— Åpner du dørene for privatisering

ETUCE er også «dypt bekymret» over forslag fra Ministerrådet om at universitetsalliansene skal være åpne for ikke-akademiske partnere og arbeidsmarkedsaktører.

«Vi minner om at høyere utdanningsinstitusjoner bør drives av akademisk frihet, integritet i søken etter sannhet og et mål om kontinuerlig forbedring mot høyere vitenskapelig kvalitet. Ikke-akademiske partnere har sine egne interesser og deler ikke nødvendigvis disse grunnleggende pilarene i akademisk arbeid», heter det.

De legger til at «det er svært viktig å etablere en sterk balanse innen partnerskap mellom universiteter og næringsliv, og slike partnerskap må ledes av universitetene».

Flocken sier at de 41 alliansene som allerede er på plass, stort sett består av sentrale universiteter som allerede har forbindelser gjennom forskningsprosjekter og samarbeid. Hun peker samtidig på at det nå skal utvides til flere allianser.

— Det er en stor verdi at vi i Europa har offentlig finansiering av utdanning, at det fortsatt sees på som et offentlig gode, at en skal sikre kvalitetsutdanning for alle, sier hun og advarer mot konsekvensene av å åpne for mere private investeringer.

— Da åpner du dørene for privatisering. Det som skjer, vi har sett eksempler på det, er at medlemslandene heller enn å investere i kvaliteten på høyere utdanning trekker seg tilbake og sier at dette er ikke vårt ansvar, universitetene burde finne annen finansiering. Det påvirker selvsagt kvaliteten, for hva betyr det? Det skaper en avhengighet, forskningsprosjekter rettes inn mot behovet til selskapene som investerer.

Frykter det vil bli mer skolepenger

I notatet vises det til at Ministerrådet oppfordrer landene til å finne mekanismer for medfinansiering for institusjoner som er i European Universities-initiativet basert på deres «basic and performance-based funding or specific funding programmes, or strategic funds».

De advarer mot å gjøre universitetsalliansene til «private universitetskonsortier» og mener en prestasjonsbasert finansiering kan bidra til «ytterligere privatisering og kommersialisering av høyere utdanning».

De frykter også at alliansene skal innføre etter øke skolepenger for studentene når de ikke lenger er garantert finansiering fra EU.

Flocken viser til at skolepenger allerede eksisterer og peker på Storbritannia som det klareste eksempelet på et land der studenter må ta opp lån for å kunne studere. Hun advarer mot økende gap både mellom de som har råd til å studere og andre som ikke har midler til det.