Sier ja takk til europeisk studentkort og 60 europeiske universiteter

Brussel (Khrono): Norge «støtter fullt ut» målet om at det innen midten av 2024 skal være etablert 60 såkalte europeiske universiteter, allianser av universiteter i ulike land, med til sammen over 500 institusjoner.

Det går fram av et brev forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) sendte til EUs forskningskommissær Mariya Gabriel mandag.

I brevet presenteres de norske kommentarene til en «europeisk strategi for universiteter», som ble offentliggjort av EU-kommisjonen i januar og behandlet på et EU-rådsmøte i Luxembourg før påske.

Forslaget om å opprette slike allianser kom etter et EU-toppmøte i 2017, de første alliansene ble offentliggjort i 2019. I dag er det 41 slike allianser, sju norske institusjoner er allerede med i ulike allianser.

Ba om svar fra sektoren

Støtten til skru opp antallet europeiske universiteter er i tråd med det Borten Moe uttalte til Khrono etter at han hadde deltatt på et uformelt møte med kollegaer i andre europeiske land i slutten av januar. Da slo han samtidig fast at de fra norsk side var mer avventende til andre deler av strategien.

Målet om 60 universitetsallianser er et av fire grep som omtales som «flaggskip-initiativer» i strategien. I tillegg vil en ha på plass en juridisk status for slike universitetsallianser og en felles europeisk grad. Det skal også rulles ut et europeisk studentkort.

les også

Borten Moe om felles europeisk grad: — Vi er avventende tilbakeholden

Også det siste, studentkortet, gis det full støtte til fra norsk side. I brevet heter det samtidig at det må være «kompatibelt med nasjonale IT-systemer» for å lykkes.

Når det gjelder juridisk status for alliansene og felles europeisk grad, sa Borten Moe i januar at de var avventende tilbakeholden og at han ville ta en runde med sektoren.

Svarene han fikk fra sektoren viste at flere institusjoner er usikre på hva det vil bety for sektoren. Flere ba også om at det skulle utredes. Forskerforbundet og Unio stilte seg på sin side kritisk til både juridisk status og europeisk grad.

Dette skriver de om juridisk status

Om juridisk status skriver kunnskapsdepartementet at Norge ønsker velkommen økt innsats «for å fjerne strukturelle barrierer for transnasjonalt samarbeid».

Samtidig heter det at det er «vanskelig å få det fulle bildet over alle implikasjonene ved å innføre en juridisk status for universitetsallianser».

les også

Europeisk grad og juridisk status for allianser? Dette svarer norske universiteter

— Det er klart for oss at initiativet reiser en rekke juridiske, økonomiske og organisatoriske spørsmål. Vi støtter derfor videre utredning og vurderinger på europeisk nivå, med mål om klargjøre implikasjonene av en potensiell juridisk status, skriver de.

De mener det «ikke må begrenses til praktiske og organisatoriske spørsmål», at de juridiske sidene må konkretiseres, «inkludert forholdet mellom den juridiske statusen for universitetsallianser og den nasjonale juridiske statusen for hvert universitet».

I brevet vises det også til forskjellene i finansieringssystem og slår fast at også de økonomiske sidene må utredes, «både med tanke på studentmobilitet mellom systemer med gratis undervisning og systemer med skolepenger, og arbeidsrettslige spørsmål».

les også

Ber Borten Moe avvise juridisk status for universitets­allianser

Det understrekes også at en juridisk grad må «respektere den institusjonelle autonomien» og «mangfoldet av høyere utdanningsinstitusjoner», og at en må «unngå utvikling av parallelle juridiske strukturer».

Dette skriver de om europeisk grad

Hva angår etablering av felles europeisk grad skriver departementet at Norge støtter videre utredning av dette «som et middel til å styrke transnasjonalt samarbeid innen høyere utdanning».

— Hvis det etableres bør en europeisk grad være fleksibel, redusere administrative byrder og gi merverdi, heter det.

De mener også at en slik grad «må være i tråd med og bygge videre på verktøy som allerede er utviklet og tatt i bruk i Bologna-prosessen».

De lufter også spørsmålet om hvem som skal utstede en eventuell felles europeisk grad.

les også

Jager fire nye år som «europeisk universitet»

Det må på plass et tydelig og langsiktig administrativt ansvar for å ta på seg å utstede en slik grad, skriver de og viser til at folk som har tatt en grad vil kreve verifisering og bevis på gyldigheten i flere tiår etter endt utdanning.

De skriver også at «det er viktig å ikke etablere parallelle strukturer og verktøy» til det som allerede er utviklet gjennom European Higher Education Area (EHEA), opprettet gjennom Bolognaprosessen. En må heller «bruke de systemene som allerede er på plass og fokusere på god og skikkelig implementering og bruk av eksisterende verktøy», skriver de.