Ola Borten Moe

Sier ja takk til europeisk studentkort og 60 europeiske universiteter

Ola Borten Moe har svart EU-kommisjonen om europeiske universiteter, felles europeisk grad og juridisk status for universitetsallianser.

Ola Borten Moe (Sp) har svart EU etter å ha fått innspill fra sektoren i Norge.
Espen Løkeland-Stai
Tekst: Espen Løkeland-Stai
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono): Norge «støtter fullt ut» målet om at det innen midten av 2024 skal være etablert 60 såkalte europeiske universiteter, allianser av universiteter i ulike land, med til sammen over 500 institusjoner.

Det går fram av et brev forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) sendte til EUs forskningskommissær Mariya Gabriel mandag.

FAKTA

European Universities Initiative

Initiativet om å skape såkalte European Universities kom i stand etter et EU-toppmøte i Gøteborg i 2017.

Da ble det bestemt at man skulle jobbe med å få frem initiativer som styrket strategiske partnerskap over hele EU mellom institusjoner for høyere utdanning og oppmuntre til utviklingen av tjue «europeiske universiteter» innen 2024.

Disse skal gjøre det mulig for studenter å oppnå en grad ved å kombinere studier i flere EU-land og bidra til den internasjonale konkurranseevnen til europeiske universiteter.

De utvalgte universitetsalliansene mottar 5 millioner euro over en treårsperiode. Det er i dag 41 slike allianser.

Sju norske institusjoner er med i ulike universitetsallianser:

Initiativet er flaggskipet i EUs arbeid for å etablere et såkalt European Education Area.

I brevet presenteres de norske kommentarene til en «europeisk strategi for universiteter», som ble offentliggjort av EU-kommisjonen i januar og behandlet på et EU-rådsmøte i Luxembourg før påske.

Forslaget om å opprette slike allianser kom etter et EU-toppmøte i 2017, de første alliansene ble offentliggjort i 2019. I dag er det 41 slike allianser, sju norske institusjoner er allerede med i ulike allianser.

Ba om svar fra sektoren

Støtten til skru opp antallet europeiske universiteter er i tråd med det Borten Moe uttalte til Khrono etter at han hadde deltatt på et uformelt møte med kollegaer i andre europeiske land i slutten av januar. Da slo han samtidig fast at de fra norsk side var mer avventende til andre deler av strategien.

Målet om 60 universitetsallianser er et av fire grep som omtales som «flaggskip-initiativer» i strategien. I tillegg vil en ha på plass en juridisk status for slike universitetsallianser og en felles europeisk grad. Det skal også rulles ut et europeisk studentkort.

Også det siste, studentkortet, gis det full støtte til fra norsk side. I brevet heter det samtidig at det må være «kompatibelt med nasjonale IT-systemer» for å lykkes.

Når det gjelder juridisk status for alliansene og felles europeisk grad, sa Borten Moe i januar at de var avventende tilbakeholden og at han ville ta en runde med sektoren.

Svarene han fikk fra sektoren viste at flere institusjoner er usikre på hva det vil bety for sektoren. Flere ba også om at det skulle utredes. Forskerforbundet og Unio stilte seg på sin side kritisk til både juridisk status og europeisk grad.

Dette skriver de om juridisk status

Om juridisk status skriver kunnskapsdepartementet at Norge ønsker velkommen økt innsats «for å fjerne strukturelle barrierer for transnasjonalt samarbeid».

Samtidig heter det at det er «vanskelig å få det fulle bildet over alle implikasjonene ved å innføre en juridisk status for universitetsallianser».

— Det er klart for oss at initiativet reiser en rekke juridiske, økonomiske og organisatoriske spørsmål. Vi støtter derfor videre utredning og vurderinger på europeisk nivå, med mål om klargjøre implikasjonene av en potensiell juridisk status, skriver de.

De mener det «ikke må begrenses til praktiske og organisatoriske spørsmål», at de juridiske sidene må konkretiseres, «inkludert forholdet mellom den juridiske statusen for universitetsallianser og den nasjonale juridiske statusen for hvert universitet».

I brevet vises det også til forskjellene i finansieringssystem og slår fast at også de økonomiske sidene må utredes, «både med tanke på studentmobilitet mellom systemer med gratis undervisning og systemer med skolepenger, og arbeidsrettslige spørsmål».

Det understrekes også at en juridisk grad må «respektere den institusjonelle autonomien» og «mangfoldet av høyere utdanningsinstitusjoner», og at en må «unngå utvikling av parallelle juridiske strukturer».

Dette skriver de om europeisk grad

Hva angår etablering av felles europeisk grad skriver departementet at Norge støtter videre utredning av dette «som et middel til å styrke transnasjonalt samarbeid innen høyere utdanning».

— Hvis det etableres bør en europeisk grad være fleksibel, redusere administrative byrder og gi merverdi, heter det.

De mener også at en slik grad «må være i tråd med og bygge videre på verktøy som allerede er utviklet og tatt i bruk i Bologna-prosessen».

De lufter også spørsmålet om hvem som skal utstede en eventuell felles europeisk grad.

Det må på plass et tydelig og langsiktig administrativt ansvar for å ta på seg å utstede en slik grad, skriver de og viser til at folk som har tatt en grad vil kreve verifisering og bevis på gyldigheten i flere tiår etter endt utdanning.

De skriver også at «det er viktig å ikke etablere parallelle strukturer og verktøy» til det som allerede er utviklet gjennom European Higher Education Area (EHEA), opprettet gjennom Bolognaprosessen. En må heller «bruke de systemene som allerede er på plass og fokusere på god og skikkelig implementering og bruk av eksisterende verktøy», skriver de.

espen stai europeiske universiteter ola borten moe nyheter europeisk grad
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS