EUropeiske universiteter

Borten Moe om felles europeisk grad: — Vi er avventende tilbakeholden

Ola Borten Moe vil ta en runde med sektoren om felles grad og juridisk status for universitetsallianser, etter møte i Paris.

— Det er viktig å bevare autonomien til sektoren og institusjonene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
— Det er viktig å bevare autonomien til sektoren og institusjonene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Vi må bruke litt tid på det med felles grad og egen juridisk status, for å sette oss inn i hva det betyr og se på de praktiske konsekvensene.

Dét sier Ola Borten Moe (Sp) til Khrono onsdag formiddag, under en mellomlanding i Brussel, på vei til Oslo, etter et møte i Paris.

Fakta

European Universities Initiative

Initiativet om å skape såkalte European Universities kom i stand etter et EU-toppmøte i Gøteborg i 2017.

Da ble det bestemt at man skulle jobbe med å få frem initiativer som 'styrket strategiske partnerskap over hele EU mellom institusjoner for høyere utdanning og oppmuntre til utviklingen av tjue "europeiske universiteter" innen 2024,'.

Disse skal 'gjøre det mulig for studenter å oppnå en grad ved å kombinere studier i flere EU-land og bidra til den internasjonale konkurranseevnen til europeiske universiteter'.

De utvalgte universitetsalliansene mottar 5 millioner euro over en treårsperiode. Det er i dag 41 slike allianser.

Sju norske institusjoner er med i ulike universitetsallianser:

Initiativet er flaggskipet i EUs arbeid for å etablere et såkalt European Education Area.

Ministeren for forskning og høyere utdanning har vært i den franske hovedstaden for å delta på et uformelt møte med kollegaer fra andre europeiske land. På møtebordet har de hatt en «europeisk strategi for universiteter», som ble lagt fram av EU-kommisjonen forrige uke.

Strategien omfatter fire grep som omtales som «flaggskip-initiativer».

Om EU-kommisjonen får gjennomslag skal det innen midten av 2024 være etablert 60 såkalte «europeiske universiteter», allianser av universiteter i ulike land, med til sammen over 500 institusjoner. Det skal også på plass en juridisk status for slike universitetsallianser og en felles europeisk grad. I tillegg skal det rulles ut et europeisk studentkort.

Det er disse forslagene de ulike landene la fram sitt syn på under møtet i Paris.

Positiv til universitetsallianser

Moe sier til Khrono at man fra norsk side har respondert positivt på utvidelse av ordningen med «europeiske universiteter».

Forslaget om å opprette slike universitetsallianser kom etter et EU-toppmøte i Gøteborg i 2017. De første alliansene, som mottar tre millioner hver over en treårsperiode, ble offentliggjort i 2019. I dag er det 41 slike allianser. Sju norske institusjoner er allerede med i ulike allianser. Det var i utgangspunktet fem, men to nye sluttet seg i høst til allerede godkjente allianser (se hele listen i faktaboksen).

Alliansene er sentrale i arbeidet med å etablere et europeiske utdanningsområde (EEA).

Moe sier en fra norsk side har uttrykt støtte til dette som et virkemiddel for å søke samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene.

— Det bør være et system som blir benyttet fordi universitetene selv ønsker det og ser det er nyttig, ikke fordi vi pålegger dem det, det må være gjensidig nytte og glede. Det er det de ulike institusjonene som må vurdere, sier ministeren.

Juridisk status og felles grad

En er fra norsk side mer avventende til etablering av felles grad og juridisk status for alliansene.

— Vi er for det første litt usikre på hvor stort behovet og eventuelt problemet er. I dag er jo grader og godkjenning noe universitetene selv gjør, eventuelt i samarbeid med Nokut. Universitetene er selvakkrediterende, så de vil ha mulighet til å godkjenne litt på kryss og tvers, sier Moe og legger til:

— Det er viktig å bevare autonomien til sektoren og institusjonene, så er det også viktig å ikke bygge opp parallelle strukturer. Det må tenkes gjennom nøye før vi eventuelt kvitterer ut en støtte til det. Dette vil vi snakke med egne institusjoner om og høre hva man tenker rundt det i Norge. Så får vi se.

Det er ventet en reaksjon fra ministerrådet på forslagene fra EU-kommisjonen i april, under det franske formannskapet, det er med andre ord knapt med tid. Moe sier de ganske raskt vil ta en runde med sektoren, og fortløpende ta de politiske avklaringene som trengs.

Avventende tilbakeholden

For Moe var møtet i Paris det første med europeiske kollegaer som forskning- og høyere utdanningsminister. Han sier det var ulike syn og innganger til debatten fra de ulike landene under møtet.

Det er viktig å bevare autonomien til sektoren og institusjonene.

Ola Borten Moe

— Hvor det til slutt lander fra kommisjonen og ministerrådet skal jeg ikke begi meg inn på spekulasjoner rundt, men vi skal i god tid gi et tydelig signal fra Norge. Vi er avventende tilbakeholden rundt gradssystem og juridisk hjemmel.

Han vil ikke forskuttere hvordan en vil forholde seg fra norsk side om disse forslagene blir vedtatt.

— Vi er tett knyttet til det europeiske systemet både gjennom Erasmus og Horizon, det opplever jeg at uansett vil fortsette å være hovedtilknytningen vår til de europeiske utdanningsinstitusjonene, sier Moe og legger til at gradsystemet i stor grad harmonisert allerede, gjennom en prosess som har pågått over et par tiår.

Powered by Labrador CMS