EUropeiske universiteter
Borten Moe om felles europeisk grad: — Vi er avventende tilbakeholden
Ola Borten Moe vil ta en runde med sektoren om felles grad og juridisk status for universitetsallianser, etter møte i Paris.
Brussel (Khrono): — Vi må bruke litt tid på det med felles grad og egen juridisk status, for å sette oss inn i hva det betyr og se på de praktiske konsekvensene.
Dét sier Ola Borten Moe (Sp) til Khrono onsdag formiddag, under en mellomlanding i Brussel, på vei til Oslo, etter et møte i Paris.
Ministeren for forskning og høyere utdanning har vært i den franske hovedstaden for å delta på et uformelt møte med kollegaer fra andre europeiske land. På møtebordet har de hatt en «europeisk strategi for universiteter», som ble lagt fram av EU-kommisjonen forrige uke.
Strategien omfatter fire grep som omtales som «flaggskip-initiativer».
Om EU-kommisjonen får gjennomslag skal det innen midten av 2024 være etablert 60 såkalte «europeiske universiteter», allianser av universiteter i ulike land, med til sammen over 500 institusjoner. Det skal også på plass en juridisk status for slike universitetsallianser og en felles europeisk grad. I tillegg skal det rulles ut et europeisk studentkort.
Det er disse forslagene de ulike landene la fram sitt syn på under møtet i Paris.
Positiv til universitetsallianser
Moe sier til Khrono at man fra norsk side har respondert positivt på utvidelse av ordningen med «europeiske universiteter».
Forslaget om å opprette slike universitetsallianser kom etter et EU-toppmøte i Gøteborg i 2017. De første alliansene, som mottar tre millioner hver over en treårsperiode, ble offentliggjort i 2019. I dag er det 41 slike allianser. Sju norske institusjoner er allerede med i ulike allianser. Det var i utgangspunktet fem, men to nye sluttet seg i høst til allerede godkjente allianser (se hele listen i faktaboksen).
Alliansene er sentrale i arbeidet med å etablere et europeiske utdanningsområde (EEA).
Moe sier en fra norsk side har uttrykt støtte til dette som et virkemiddel for å søke samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene.
— Det bør være et system som blir benyttet fordi universitetene selv ønsker det og ser det er nyttig, ikke fordi vi pålegger dem det, det må være gjensidig nytte og glede. Det er det de ulike institusjonene som må vurdere, sier ministeren.
Juridisk status og felles grad
En er fra norsk side mer avventende til etablering av felles grad og juridisk status for alliansene.
— Vi er for det første litt usikre på hvor stort behovet og eventuelt problemet er. I dag er jo grader og godkjenning noe universitetene selv gjør, eventuelt i samarbeid med Nokut. Universitetene er selvakkrediterende, så de vil ha mulighet til å godkjenne litt på kryss og tvers, sier Moe og legger til:
— Det er viktig å bevare autonomien til sektoren og institusjonene, så er det også viktig å ikke bygge opp parallelle strukturer. Det må tenkes gjennom nøye før vi eventuelt kvitterer ut en støtte til det. Dette vil vi snakke med egne institusjoner om og høre hva man tenker rundt det i Norge. Så får vi se.
Det er ventet en reaksjon fra ministerrådet på forslagene fra EU-kommisjonen i april, under det franske formannskapet, det er med andre ord knapt med tid. Moe sier de ganske raskt vil ta en runde med sektoren, og fortløpende ta de politiske avklaringene som trengs.
Avventende tilbakeholden
For Moe var møtet i Paris det første med europeiske kollegaer som forskning- og høyere utdanningsminister. Han sier det var ulike syn og innganger til debatten fra de ulike landene under møtet.
Det er viktig å bevare autonomien til sektoren og institusjonene.
Ola Borten Moe
— Hvor det til slutt lander fra kommisjonen og ministerrådet skal jeg ikke begi meg inn på spekulasjoner rundt, men vi skal i god tid gi et tydelig signal fra Norge. Vi er avventende tilbakeholden rundt gradssystem og juridisk hjemmel.
Han vil ikke forskuttere hvordan en vil forholde seg fra norsk side om disse forslagene blir vedtatt.
— Vi er tett knyttet til det europeiske systemet både gjennom Erasmus og Horizon, det opplever jeg at uansett vil fortsette å være hovedtilknytningen vår til de europeiske utdanningsinstitusjonene, sier Moe og legger til at gradsystemet i stor grad harmonisert allerede, gjennom en prosess som har pågått over et par tiår.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024