Vil ha 60 «europeiske universiteter», felles grad og studentkort

Brussel (Khrono): Flere europeiske universitetsallianser. Dét er et av kjernepunktene i en «europeisk strategi for universiteter» som ble offentliggjort av EU-kommisjonen tirsdag ettermiddag.

Strategien ble lagt fram som del av en større pakke som også omfatter et forslag om europeisk samarbeid innen høyere utdanning.

Konkret legges det blant annet opp til at det innen midten av 2024 skal være etablert 60 såkalte «europeiske universiteter», allianser av universiteter i ulike land, med til sammen over 500 institusjoner. I dag er det 41 slike allianser.

Sju norske universiteter i allianser

Forslaget om å etablere «europeiske universiteter» kom etter et EU-toppmøte i Gøteborg i 2017 og er i dag sentral i arbeidet med å få på plass et felles utdanningsområde, European Education Area (EEA), som EU-kommisjonen i 2020 varslet at de vil ha på plass innen 2025.

I 2019 ble de første 17 alliansene offentliggjort, året etter ble det utvidet til dagens 41 allianser, som mottar tre millioner euro over en treårsperiode.

Sju norske universiteter er med i slike allianser i dag:

• Universitetet i Bergen er med i ARQUS European University Alliance.
• Universitet i Stavanger er med i European Consortium of Innovative Universities (ECIU).
• Universitetet i Oslo leder alliansen Circle U.
• NTNU er med i ENHANCE — European Universities of Technology.
• NHH er med i alliansen ENGAGE.EU.
• UiT — Norges arktiske universitet ble i fjor med i European University Alliance for Global Health (EUGLOH).
• Universitet i Agder ble i fjor med i alliansen FORTHEM.

Juridisk status og felles grad

Forslaget om å oppjustere antallet universitetsallianser er bare en del av pakken som ble presentert tirsdag, det er ett av fire grep som omtales som «flaggskip-initiativer».

les også

Universitets­toppene har sett inn i framtida. Her er visjonen deres for de neste ti årene

Det skal også jobbes med å få på plass en juridisk status for universitetsallianser og en felles europeisk grad for «å anerkjenne verdien av transnasjonale erfaringer» i utdanningen, som det heter. På toppen av dette skal det rulles ut et europeisk studentkort, som skal være på plass for alle mobile studenter i 2022 og for alle studenter fra midten av 2024.

Ifølge Mariya Gabriel, EU-kommisær for forskning og utdanning, skal forslagene gi studentene «moderne transnasjonale campuser» som skal gjøre det lettere å reise ut for studere.

I en uttalelse fra Gabriel heter det at de «står klare for å jobbe med medlemslandene og høyere utdanningsinstitusjoner», og at de sammen «kan føre utdanning, forskning og innovasjon tettere sammen i samfunnets tjeneste».

Strategien skal diskuteres av utdanningsministrene i EU-landene 25. januar, før det er ventet en reaksjon fra EU-rådet i april, under det franske EU-formannskapet.

Mener finansieringen ikke er tilstrekkelig

Strategien åpner med å tegne opp et bakteppe der det heter at samfunnet «mer enn noen gang trenger universitetenes bidrag», i møte med blant annet klimaendringene og «den største globale helsekrisen på et århundre de økonomiske konsekvensene av den».

— Gode og inkluderende universiteter er en forutsetning og grunnlaget for åpne, demokratiske, rettferdige og bærekraftige samfunn, heter det.

De gir også universitetene en nøkkelrolle i å få på plass et felles utdanningsområde (EEA) og et felles forskningsområde (ERA).

les også

Universitetet i Oslo, NTNU og NHH får status som «European University»

Det slår samtidig fast at «finansieringen av universitetene er ofte utilstrekkelig for å oppfylle det voksende samfunnsoppdraget deres».

Det vises til en rapport som konkluderte med at i over halvparten av systemene for høyere utdanning som ble gransket, falt investeringene i høyere utdanning til tross for et økende antall studenter, eller de økte ikke i samme tempo. Det heter videre at pandemien har gitt økt behov for investeringer og tap av inntekter.

Akademiske verdier under press

Kompetansebehovet utvikler seg raskt og høyere utdanning må tilpasse seg, studenter og ansatte må «utstyres med grønne og digitale ferdigheter for framtida», heter det blant annet.

Det advares også mot at «grunnleggende akademiske og demokratiske verdier er under press» og at «universitetene har uttrykt dyp bekymring for trusler mot akademisk frihet og universitetenes autonomi».

Det tegnes også opp et bilde der «Europas relative tyngde globalt når det gjelder forskningsintensive universiteter, går ned».

— Det er et ubrukt potensiale for å samle medlemslandenes innsats på den globale scenen. Europa kan fortsatt gjøre det bedre når det gjelder å stimulere til mobilitet, tiltrekke seg og holde på talentfulle studenter, akademikere og forskere for å maksimere Europas globale innflytelse når det gjelder verdier, utdanning, forskning, industri og samfunnspåvirkning, heter det i strategien.

Fortsatt mange «hvorfor?» og «hvordan?»

European University Association (EUA) mener EU-kommisjonen presenterer «en sammenhengende og positiv fortelling for universitetene, som knytter utviklingen deres til sentrale samfunnsutfordringer».

Universitetsorganisasjonen gjør det samtidig klart at de mener det er viktig for implementeringen at universitetene og andre interessenter samarbeider. De argumenterer med at «bare samarbeid gjennom åpne strukturer og prosesser, som systematisk involverer nøkkelinteressenter», vil sikre tilstrekkelig sammenheng og hensiktsmessighet når de skal banke på plass felles europeiske grader eller en juridisk status for universitetsallianser.

Det er fortsatt mange «hvorfor?» og «hvordan?» som må besvares raskt, slår de fast.

Endring torsdag 20. januar 12.05: Listen over norske universiteter i ulike allianser er utvidet med at UiT i fjor ble med i EUGLOH. Endring 14.06: Utvidet med at Universitetet i Agder i fjor høst ble med i alliansen FORTHEM.