Etterlyser satsing på juridisk forskning

I kjølvannet av NAV-skandalen som ble avdekket i 2019, ble det påpekt at satsing på forskning innenfor rettsvitenskap, og i særlig grad rettet mot EU/EØS-området, kunne ha forebygget skandalen. Juss-professorer og landets jussdekaner etterlyste mer midler til forskning, og mente Forskningsrådet burde etablere et eget program.

Nå er det er inngått et bredt forlik om en langtidsplan for forskning og høyere utdanning i Stortinget, men et mindretall fra Høyre, SV og Venstre kritiserer manglende satsing på rettvitenskapelig forskning.

I merknaden fra mindretallet vises det til at digitalisering og ny teknologi ofte reiser kompliserte juridiske problemstillinger og at det er viktig å styrke den rettsvitenskaplige forskningen på forvaltnings- og velferdsteknologi.

Partiene viser også til at internasjonalisering, og særlig særlig EØS-reglene, har skapt et uoversiktlig og fragmentert rettskildebilde.

stortinget

Går fra to til tre «missions» i langtidsplanen

Viser til NAV-skandalen

— Vi mener langtidsplanen må omtale og speile de store utfordringene Norge og verden står overfor. Ett viktig felt vi mente regjeringen ikke har omtalt tilstrekkelig, var rettsvitenskapelig forskning. Slik forskning styrker rettssikkerheten og er sentralt for utviklingen av omtrent alle samfunnsområder, sier Høyres Kari-Anne Jønnes til Khrono.

Hun viser til NAV-skandalen som et eksempel på at rettskildebildet er blitt mer omfattende og fragmentert og at det trengs forskning på hvordan de ulike rettskildene påvirker hverandre.

— Med stadig større innslag av teknologiske hjelpemidler, særlig i velferdstjenestene, må vi ha et juridisk rammeverk som tar inn over seg utviklingen og dilemmaer vi står overfor, sier hun.

fra 2019

Jussprofessorer etter Nav-skandalen: Mener Forskningsrådet har sviktet

Etterlyses av jussdekan

Professor og dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig, etterlyser også en satsing på rettsvitenskapelig forskning i langtidsplanen.

— Dette burde vært tydeligere med. Det står veldig lite om rettsvitenskap, med tanke på hvor viktig det er for samfunnet. Vi styrer samfunnet gjennom lover og regler og da må vi også forske på disse, sier han.

— Se for eksempel på trygderetten. Her handler det om store samfunnsverdier; skatt på inntektssiden og trygd på utgiftssiden, og det burde forskes mer på dette feltet, sier han.

Kari-Anne Jønnes viser til evalueringer som konkluderer med at norske rettsvitenskapelige forskningsmiljøer holder høy kvalitet, men har et potensial for å utvikle enda høyere kvalitet, drive bedre formidling og et større samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Den siste evalueringen av den juridiske forskningen i Norge ble lagt fram i 2021.

— Vi ville i Stortingets behandling av langtidsplanen vise at dette er noe vi anerkjenner og støtter arbeidet med, og som er nødvendig for å lykkes med mange av de andre satsingene i planen, sier hun.

rettsvitenskap

Tre jussdekaner: Forskningsrådet er lite interessert i juridisk forskning

Granskere anbefalte forskning

I komitémerknaden påpeker H, SV og V at det er viktig å fortsette satsingen på forskning på forholdet mellom norsk rett og internasjonal rett, særlig EU- og EØS-rett. De viser til anbefalinger i «NOU 2020:9 Blindsonen» fra granskingsutvalget som gikk gjennom NAV-skandalen og feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området.

Her anbefaler utvalget at juridisk forskning og undervisning i langt større grad må ta inn over seg at EØS-rett ikke bare er et eget rettsområde, men også en integrert del av andre rettsområder.

Komitémedlemmene viser også til at Det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen har opprettet et senter for EU- og EØS-rett.

Forventer å bli inkludert

Johannes Ørn Thorsteinsson, leder av Juristforbundet-Student, sier studentene forventer at rettsvitenskap blir inkludert i den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanninger og «at regjeringen og de ulike fagstatsrådene koordinerer seg».

— Første mulighet for forskningsministeren og justisministeren til å vise at de tar spørsmålene på alvor, er å kommentere mindretallet i utdanningskomiteens påpekninger om juridisk forskning, sier han på juristen.no.

evaluering

Store nasjonale forskjeller i den juridiske forskningen